Per A. Hartun

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Per Asbjørn Hartun»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Faksimile fra Aftenposten, 11. august 1982, Aase Gjerdrums minneord om Hartun.
Hartun er gravlagt i familiegrav på Hunn gravlundGjøvik. På gravsteinen står yrkestittelen «Litterær oversetter». Foto fra 2016.

Per A. Hartun, egentlig Per Asbjørn, (født 14. desember 1927, død 5. august 1982 i Sverige) var journalist og oversetter.

Han var sønn av postmester Carl Hartun (1895-1962) og Martha f. Øvrebust (1898-1974). Faren var ansatt ved Postverket i Ålesund fram til 1939, da han ble tjenestemann i Larvik. I 1947 begynte Carl Hartun ved postkontoret på Gjøvik, der han i 1956 ble forfremma til postmester.

Per A. Hartun tok examen artium i Larvik, da familien fortsatt bodde der, og jobba deretter som journalist i Østlands-Posten. Da han i 1949 gifta seg med sjukepleier Erna Olsen-Solberg fra Raufoss, bodde han i Oslo og var fremdeles titulert som journalist. I 1957 var han en av fem norske journalister som var tatt ut til det første nordiske journalistkurset i Århus. Hartun jobba i både dags- og ukepressa og telegrambyrå.

I 1966 ble han knytta til forlaget Cappelen, der han først var redaktør i fagbokavdelingen. Deretter ble han fast frilansoversetter for forlaget. Per A. Hartun ble særlig kjent for sine oversettelser av engelskspråklig kriminallitteratur til norsk, blant annet bøker av Alistair MacLean, Desmond Bagley og John le Carré. Han ga dessuten norsk språkdrakt til flere dokumentarbøker. Totalt oversatte Hartun over 100 bøker.

Han døde plutselig, bare 54 år gammal, noen uker etter at han og kona hadde brutt opp fra Oslo for å slå seg ned på torpet sitt i Värmland. I en nekrolog i Aftenposten skreiv Cappelens Aase Gjerdrum: «Mens de fleste oversettere nok er temmelig anonyme for publikum og anmeldere, har Hartuns navn fått en slik posisjon at det nærmest gir hans bøker et stempel for kvalitet.»

Kilder og litteratur

  • Nationen, 20. desember 1957: «Norske journalister til Århus».
  • Sandefjords Blad, 25. november 1949: «Det lyses for».
  • Aftenposten, 11. august 1982: «Per A. Hartun».

Eksterne lenker