Perspektivet Folkeparken
Perspektivet Folkeparken ligger sør på Tromsøya i Tromsø kommune. Friluftsmuseet består av to tun, handelsstedet og kystgården. Anlegget er del av Perspektivet Museum.
Museets historie
Troms folkemuseum reiste det første bygget i Folkeparken i 1963. Da hadde entusiaster arbeidet med saken i 40 år. De var inspirert av friluftsmuseer sør i landet, men ønsket å bygge opp noe særegent i nord. Å vise kystkultur var viktig.
Bygningene kommer fra Tromsø, Balsfjord, Karlsøy og Ibestad.
Anlegget ble overtatt av Perspektivet Museum i 1996.
Handelsstedet Kvitnesgården
Kvitnesgården er sentrum for husene på nedsiden av Kvaløyvegen. Bygningen fra 1826 var opprinnelig hovedhus på handelsstedet Kvitnes på Vannøya i Nord-Troms. De nordnorske handelsstedene var økonomiske og sosiale sentre langs kysten i nord, og åpne for impulser fra Mellom- og Sør-Europa.
I Stornaustet står to fembøringer (store nordlandsbåter): Merkur og Drauen. Perspektivet Museum eier Merkur og Norges arktiske universitetsmuseum eier Drauen.
Mortengården
På oversiden av Kvaløyvegen ligger Mortengården, en stor midtgangsstue fra Straumshamna på Kvaløya. Den er sentrum for et tun som skal representere en kystgård. Huset var opprinnelig ei toromsstue oppført i andre halvdel av 1700-tallet. Bygningen har fått sitt nåværende utseende på midten av 1800-tallet.
Perspektivet Folkeparken i dag
I sommersesongen er museet åpent på søndager med omvisninger, kiosk og leker.
Friluftsmuseet er ikke gjerdet inn, og man kan alltid vandre mellom de gamle husene. Perspektivet Museum har jevnlig samarbeid med skoleklasser, kunstnere, institusjoner og foreninger, som gjør at det innimellom skjer nye ting. Det kan for eksempel være fotoutstillinger, snekrekurs eller dyrking.
I desember arrangerer Perspektivet Museum Julehuset i og rundt Kvitnesgården i samarbeid med Fremtiden i våre hender og Tromsø bibliotek og byarkiv.
Kilder
- Nettsider for Perspektivet Folkeparken
- Arkivalia på Perspektivet Museum
- Ytreberg, Nils A.: «Troms Folkemuseum. Med utsikt over dets historie», Håløyminne 46, nr.4 (1965): s. 480-499.