Radikalpietisme
Radikalpietisme var et pietistisk retning på 1700-tallet som ville bryte med den eksisterende kirken i stedet for å fornye den. De la vekt på den individuelle troserfaringen som grunnlag for sann kristendom og sto for en ekstatisk preget og mystisk religøsitet. De anerkjente bare de som hadde vært igjennom en vekkelse som kristne, polemiserte mot kirkelæren og i sin historieskrivning gjorde kjetterne til helter og bærere av den sanne kristendom.
Deres radikale kirkekritikk gjorde at myndighetene arbeidert for å forhindre utbredelsen.
Selvom det var flere pietistiske retninger i Norge, som herrnhutere og radikalpietisme, var den viktigste pietistiske retningen for den norske pietismen var imidlertid den som hadde sitt utgangspunkt i miljøet i den belgiske byen Halle, 15 km sørvest for Brussel i Flamsk Brabant.