Reskript

Et reskript var i enevoldstida en kongelig befaling retta til en eller flere bestemte personer eller til myndigheter som for eksempel et regjeringskollegium. Reskripter kunne også bli omtalt som instruksjoner, reglement eller anordninger.

De fleste reskript gjelder konkrete og avgrensa saker, men i noen tilfeller kunne de gjelde allmenne rettsregler. De kunne da ha lovs karakter. For at et reskript skulle få lovs kraft var det i hovedregel slik at mottakeren måtte bekjentgjøre det. I praksis kunne dette fungere slik at kanselliet eller rentekammeret mottok et reskript med lovs karakter, og så ga dette lovs kraft ved å gjøre det kjent for allmennheten. Dette kunne gjøres for eksempel gjennom plakat.

I Norge opphørte bruken av reskript i 1814, men i Danmark kunne kongen gi lover gjennom reskripter helt til innføring av den danske grunnloven i 1849.

Kilder og litteratur

• Reskript i Norsk historisk leksikon.
• Reskript i Store norske leksikon.
• Reskript på Wikipedia på bokmål og riksmål.