Rikshovmester

Rikshovmester var et av riksembetene, det vil si de embetsmennene som sto nærmest monarken. Han fungerte som en slags førsteminister, og kunne være kongens stedfortreder. Embetet ble innført i 1430-åra. Tidligere hadde det vært et prosteembete som hadde en liknende posisjon, men dette hadde vært ubesatt siden Margrete Valdemarsdatters tid (regjerte 1375/1388–1412).

Selv om rikshovmesteren hadde en rekke viktige oppgaver, var de i utgangspunktet i liten grad fast definert. Utover på 1500-tallet ble han viktig i styret av finansene, og han fikk etter hvert overtilsyn med rentekammeret og tollvesenet. Det ser også ut til at rikshovmesteren hadde en del å si i utenrikspolitikken, men på det feltet er oppgavene udefinert. Hans innflytelse kan derfor ha vært mer knytta til nærheten til kongen enn til at det egentlig lå til embetet.

Det ble også utnevnt to norske rikshovmestere, som hadde dette som en ærestittel. De to var Henrik Krummedike og Nils Henriksson Gyldenløve. Etter at Norge ble et dansk lydrike ble det ikke utnevnt noen norske rikshovmestere.

Etter innføringa av enevelde i 1660 ble rikshovmesteren leder for det nye statskollegiet. Dette ble avskaffa allerede i 1676, og tittelen rikshovmester forsvant med det.

Kilder og litteratur

• Riksembetene i Norsk historisk leksikon.
• Rikshovmester i Store norske leksikon.