Rodeløkken (Bygdøy)
Rodeløkken, tidl. Rohdeløkken, er en eiendom på Bygdøy i Oslo. Den ligger ved Frognerkilen nord for Oscarshall.
Rodeløkken var den første eiendommen som ble tatt i bruk som privat landsted på Bygdøy. På tross av betegnelsen «løkke» dreier det seg ikke om ei byløkke, men om en eiendom som ble fradelt fra Bygdøy kongsgård. Den ble bygsla i 1780 og kjøpt i 1794 av daværende kommandant på Akershus festning, generalmajor Hans Jacob Henning Hesselberg, og ble etter ham først kalt Henningslyst eller Hesselbergløkken. Han anla her Bygdøys første løkkehage.
Da Hesselberg i 1802 ble forflyttet til Bergen, solgte han løkken til justisråd Paul Thrane, som samlet tre løkker til over 200 dekar. Trelasthandleren Thrane gikk konkurs etter Napoleonskrigene og solgte løkken til Karl Johan i 1819 og lagt til Kongsgården da Karl Johan kjøpte den. Han lånte Hesselbergløkken ut til kongens fullmektig og økonomiforvalter, samt generalkonsul for Russland, Ernst Rohde som har gitt løkken navn.
De fleste bygningene på Rohdeløkken ble revet eller auksjonert bort i 1838, de eneste bygningene som fikk stå var en husmannsstue og to mindre driftsbygninger.
I 1863 kjøpte staten kongsgården tilbake, og de gjenstående bygningene ble revet i 1866. Stedet var en av kongsgårdens fem husmannsplasser. Eldste del av nåværende hovedbygning ble oppført som husmannsstue eller arbeiderbolig for arbeidsformannen ved hovedgården i 1874 med materialer fra skogen i området. I 1872 fikk gårdskar Ole Olsen lov til å åpne kafé på en mindre parsell, og den drives fortsatt i sommerhalvåret. Rodeløkken kafé er et populært serveringssted, som spesielt er kjent for sine vafler.
Under okkupasjonen 1940–1945 ble det oppført tyskerbrakker på eiendommen til innkvartering av soldater.
Anlegget er forskriftsfredet i henhold til kulturminneloven 17. februar 2012.
Kilder
- Holden, Finn: Historien om Bygdøy, Oslo 2016.
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Rodeløkken (Bygdøy) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no