Rosenvilde videregående skole

Fra 1917 til 1978 ble villaen i Evjebakken benyttet som Rosenvilde Husmorskole.

Foto: Carl Gustav Normann/Bærum bibliotek (1950).

Statsminister Jens Stoltenberg hilser på elevrådsleder Petter Holmsen, i forbindelse med besøket på Rosenvilde 27. april 2009.

Foto: Eva Groven

Rosenvilde videregående skole ligger i Brynsveien 116 på Hauger i Bærum. skoleåret 2010/2011 har skolen omkring 640 elever og 110 ansatte. Rektor fra 2014: Terje Bentzen. Dronning Sonja var elev ved skolen i 1962.

Opprinnelse

Skolen ble opprettet i 1917 av Christiania Hjemmenes Vel under navnet «Hjemmenes Vels praktiske fortsættelseskole for unge piker» på eiendommen Nordjordet i Evjebakken 19. Hovedhuset på Nordjordet ble oppført i 1900 av Peter Christian Harreschou og fikk navnet Rosenvilla eller Rosenvilde og han startet da Rosenvilde pensjonat i denne bygningen med 24 værelser. Skolen fikk raskt navnet Rosenvilde Husmorskole.

Det var en fortsettelsesskole som kunne danne deler av grunnlaget til opptak ved Statens lærerinneskole i husstell, men også ble brukt som selvstendig utdannelse—eller snarere dannelse.

Initiativtaker var Marie Michelet (1866–1951), som også var leder av Europas første landsdekkende husmororganisasjon, Hjemmenes Vels Landsforbund. Historiker Morten Haave kåret likevel bare Michelet til den nest viktigste personen i skolens historie, etter mangeårig rektor Astrid Svenneby som nyskapte Rosenvilde som en moderne skole.

Skolen ble overtatt av Bærum kommune i 1953 og av Akershus fylke i 1967. Siden 1976 har skolen hett Rosenvilde videregående skole.

Historiske epoker

Historiker Morten Haave identifiserte tre perioder i arbeidet med skolens hundreårs-jubileumsbok, utgitt i 2017.

• 1917–1975: «Utdanning for hjemmet»: Rosenvilde var en husmorskole. Gjennom årene var det liten forandring i fagtilbudet, som var orientert mot hjem og familie i ett og alt. Utdanningen tok elevene mest for sin egen del, det var snakk om «life skills» snarere enn evner de kunne bruke ute i samfunnet. Elevtallet var lavt og stort sett det samme år etter år, og det var få ansatte (lenge 3 faste lærere). Skolen var dessuten et hjem i seg selv, i form av internat. Skolen holdt til i samme bygg hele tiden, med sterkt utdatert standard mot slutten. Etter dette endres kurstilbudet og elevtallet.
• 1975–2000: «Utdanning for mangfoldet»: Bærum opplevde en enorm befolkningsøkning, noe som ga flere og større skoler. Rosenvilde klarte å henge med i modernisert form. Videregående skole ble tidens nye skoletype, og det ble viktigere for ungdommer å ha videregående utdanning. Rosenvilde fikk et mylder av nye fag og linjer, med få elever på hver linje. Først og fremst fikk Rosenvilde et mangfold av elevtyper: Elever fra hele fylket, eldre (les: middelaldrende) elever, innvandrere (egen fremmedspråklig klasse), personer med psykisk utviklingshemming, i tillegg til at guttene dukket opp etter å ha vært fraværende i forrige periode. Der var fortsatt uklar nytte av enkelte fag og linjer, kursene kunne vare så kort som i et halvt år, og ikke alt ga jobb, eventuelt lavtlønnsjobb. Press på bygning/utstyr, til tross for ny skolebygning nær starten av perioden.
• 2000–i dag: «Utdanning for karrieren»: overordnede reformer (1994 og 2006) har gitt mer fast struktur i skole-Norge. Små klasser på rundt ti elever er kuttet. Linjene har fått klarere mål, både kompetansemål men også i form av karriere-orientering. Skolens store utbygging i 2002 er meget viktig i dette bildet. Tipp topp utstyr ble fulgt av nye studieforberedende linjer, det ble høyere inntaktssnitt og et stadig høyere utdannet kollegium. «Elevlivet» ble mer standardisert opp mot andre bærumsskoler, da Rosenvilde fikk egen revy, skolens elever begynte å feire russetid i noen utstrekning, og fra å være en utpreget SV-skole ved skolevalg ble Rosenvilde mer lik andre skoler politisk. Skolen håper likevel å ha beholdt en egenart.

Skolebygningen på Hauger

Fra 1917 til 1978 lå skolen i Evjebakken 19. Den flyttet inn i nye lokaler på Rud/Hauger i 1978. Arkitekter: Stein Finne og Jan C. Nilsen. Påbygd i 2002 etter tegninger av arkitektgruppen lille frøen as.

Kunstnerisk utsmykning ved Anne Marie Kommissar, Nina Bang, Edgar Ballo, Reidar Fritzvold, Peter Esdaile, Per Kleiva, Willi Storn, m.fl. Historisk fotosamling.

Skolen har en permanent utstilling av undervisningsmateriell knyttet til husstellundervisning, og fikk nye utstillingsobjekter i forbindelse med hundreårsjubileet i 2017.

Milepæler

Rosenvilderevyen fikk Aftenpostens revypris 2002/2003. Budstikkas revypris 2009. Demonstrasjonsskole fra 2007 til 2009, universitetsskole fra 2011.

Mandag 27. april 2009 besøkte statsminister Jens Stoltenberg skolen. Stoltenberg ga Rosenvilde ros for sitt arbeid med å hindre elever i å slutte på skolen.

Utdanningsprogram

Skolen har yrkesfaglige programmer med lange røtter i form av helse- og sosialfag og restaurant- og matfag. I nyere tid har skolen også fått studiespesialisering; kunst, design og arkitektur (tidligere studiespesialisering med formgivingsfag); medier og kommunikasjon og påbygg til generell studiekompetanse.

Litteratur

• Haave, Morten (2017). Rosenvilde videregående skole 1917–2017. Akershus fylkeskommune.
• «Feirer 100 år i dag» av Morten Haave, Budstikka 15. september 2017, s. 3