Rosetogene

Rosetogene etter terrorangrepene 22. juli 2011 startet i Oslo og spredte seg utover i landet. Folk var lammet av sorg og sjokk, men ville gjerne gjøre noe.

Fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord markerte Norge at vi står sammen mot terror, med både rosetog, fakkeltog og rosemarkeringer. Mandag 25. juli kl. 12 stod Norge og de nordiske landene stille i ett minutt. Omtrent samtlige avisforsider dagen etter, altså 26. juli 2011, hadde forsider med rosemarkeringer og samhold som tema, her representert ved tolv av dem.

Faksimile av Aftenpostens forside 26. juli 2011.
Faksimile av Bergens Tidendes forside 26. juli 2011.
Faksimile av Dagsavisens forside 26. juli 2011.
Faksimile av Finnmarkens forside 26. juli 2011.
Faksimile av Firdapostens forside 26. juli 2011.
Faksimile av Fremovers forside 26. juli 2011.
Faksimile av Fædrelandsvennens forside 26. juli 2011.
Faksimile av Gudbrandsdølen Dagningens forside 26. juli 2011.
Faksimile av Klassekampens forside 26. juli 2011.
Faksimile av Rogalands Avis' forside 26. juli 2011.
Faksimile av VGs forside 26. juli 2011.
Faksimile av Vårt Lands forside 26. juli 2011.

Rosetoget i Oslo, 25. juli 2011

Terje Bratland tok initiativet til rosetoget i Oslo. Sammen med en kamerat opprettet han arrangementet «Vi går sammen Norge står samlet mot terrorhandlinger». En time før det planlagte rosetoget skulle starte i Oslo, hadde nesten 60.000 personer meldt seg på markeringen gjennom Facebook. Responsen var overveldende. Det ble opplyst fra scenen at vi var over 200 000 mennesker og at det hadde blitt besluttet å ikke gå ruta fra Rådhusplassen til Youngstorget, men bli stående. Det gikk rett og slett ikke an å flytte så store mengder folk. P.g.a. brannfaren ble det ikke fakkeltog, men rosetog. Resultatet var at Oslo var pyntet i roser overalt i dagene etterpå, spesielt ved Oslo domkirke ble det et helt blomsterhav.

H.K.H. kronprins Haakon, statsminister Jens Stoltenberg og AUF-leder Eskil Pedersen var blant talerne. Folk begynte spontant å synge nasjonalsangen "Ja, vi elsker" og "Til Ungdommen" etter endt arrangement. Det var en merkelig stille og rolig stemning i byen, selv med så mange folk tettpakket i sentrum. Folk la ned blomstene sine over hele byen, så statuer, gateskilt, fontener og vannspeil, ble omkranset av blomster.

Kronprinsens appell på Rådhusplassen

Kronprins Haakon på storskjerm ved Oslo rådhus. Rosetog 25. juli 2011

Foto: Eva Rogneflåten

Kronprins Haakon taler ved rosemarkeringen ved Rådhusplassen, Oslo. Storskjerm. 25. juli 2011

Foto: Eva Rogneflåten

H.K.H. Kronprinsens appell på Rådhusplassen 25. juli 2011 etter tragediene i Oslo og på Utøya 22. juli.

I kveld er gatene fylt av kjærlighet.

Vi har valgt å besvare grusomhet med nærhet.

Vi har valgt å møte hat med samhold.

Vi har valgt å vise hva vi står for.

Norge er et land i sorg. Vi tenker på alle som har lidd tap. Som savner.

På alle som gjorde en heroisk innsats for å redde liv og gjenopprette tryggheten vår.

Og på lederne våre som har blitt satt på vanskelige prøver de siste dagene.

De som oppholdt seg på Utøya og i Regjeringskvartalet var mål for terroren,

men den rammer oss alle.

Tydelig og forferdelig har vi sett hvor store konsekvenser enkeltmenneskers handlinger kan få.

Det viser samtidig at det betyr noe hvilke holdninger hver enkelt av oss har, hva vi velger å bygge livene våre på. Og hvordan vi velger å bruke det til beste for hverandre og samfunnet vi lever i.

Etter 22. juli kan vi aldri igjen tillate oss å tenke at våre meninger og holdninger er uten betydning. Vi må møte hver dag, rustet til kamp for det frie og åpne samfunnet vi er så glad i.

Kjære unge: Dere er vårt korrektiv, vårt mot og vårt håp. Det er dere som skal forme og bestemme hvilket Norge vi skal ha i årene framover. Hver og en av dere er umistelige. Men vi har mistet mange.

Det Norge vi vil ha skal ingen ta fra oss.

I kveld er gatene fylt av kjærlighet.

Vi står overfor et valg. Vi kan ikke gjøre det som skjedde ugjort.

Men vi kan velge hva dette skal gjøre med oss som samfunn og som enkeltmennesker.

Vi kan velge at ingen skal måtte stå alene.

Vi kan velge å stå sammen.

Det er opp til hver enkelt av oss nå. Det er opp til deg og det er opp til meg.

Sammen har vi en jobb å gjøre. Det er en jobb som må gjøres rundt middagsbordet, i kantina, i organisasjonslivet, i det frivillige, av menn og av kvinner, i distriktene og i byen.

Vi vil ha et Norge:

Hvor vi lever sammen i felleskap med frihet til å mene og ytre oss.

Hvor vi ser forskjeller som muligheter.

Hvor friheten er sterkere enn frykten.

I kveld er gatene fylt av kjærlighet. ^[1]

Statsministeren Jens Stoltenbergs tale til rosetoget tre dager etter terroren 22. juli 2011

Statsminister Jens Stoltenberg på storskjerm under rosemarkeringen 25. juli 2011.

Foto: Eva Rogneflåten

Kjære alle sammen,

For et syn!

Jeg står nå ansikt til ansikt med folkeviljen.

Dere er folkeviljen.

Tusener på tusener av nordmenn, i Oslo og over hele landet, gjør det samme i kveld.

Erobrer gatene, torgene – det offentlige rom med samme trassige budskap:

Vi er sønderknust, men vi gir oss ikke.

Med fakler og roser gir vi verden beskjed.

Vi lar ikke frykten knekke oss.

Og vi lar ikke frykten for frykt kneble oss.

Det folkehavet jeg ser foran meg her i dag, og den varmen jeg kjenner fra mennesker over

hele landet gjør meg sikker i min sak.

Norge består prøven.

Ondskap kan drepe et menneske, men aldri beseire et folk.

I kveld skriver det norske folk historie.

Med det sterkeste av alle verdens våpen, det frie ord og demokrati, staker vi ut kursen for Norge etter 22. juli 2011.

Det blir et Norge før og et etter 22. juli.

Men hvilket Norge bestemmer vi selv.

Norge skal være til å kjenne igjen.

Vårt svar har vokst i styrke gjennom de ubegripelige timene, dagene og nettene vi har bak oss,

og det bekreftes med kraft i kveld.

Mer åpenhet, mer demokrati. Fasthet og styrke.

Det er oss. Det er Norge.

Vi skal ta tryggheten tilbake!

Etter angrepene i Oslo og på Utøya har vi vært forent i sjokk, fortvilelse og sorg.

Slik vil det fortsatt være, men ikke bare slik.

Sakte vil de første av oss begynne å bli klare til å møte en hverdag igjen. Andre vil trenge mer tid.

Det er viktig at vi respekterer ulikhetene. Alle måter å sørge på er like normale.

Fortsatt gjelder det å ta vare på hverandre.

Vise omsorg.

Snakke med dem som er rammet hardest.

Være medmennesker.

Vi som er samlet her har en beskjed til dere som har mistet en av deres kjæreste:

Vi er her for dere.

I tillegg skal vi rette blikket mot Norge etter 22. juli 2011.

Vi skal vokte oss for å trekke for mange, og for bastante konklusjoner mens vi er et land i

sorg, men noen løfter kan vi gi hverandre allerede i kveld.

For det første.

Ut av alt det vonde øyner vi paradoksalt nok spiren til noe verdifullt.

Det vi ser i kveld kan være den største og den viktigste marsjen det norske folk har lagt ut på

siden den 2. verdenskrig.

En marsj for demokrati, samhold og toleranse.

Folk over hele landet står i dette øyeblikk skulder ved skulder.

Vi kan lære av det. Gjøre mer av det.

Hver og en av oss kan gjøre demokratiets vev litt sterkere. Det ser vi her.

For det andre.

Til de unge vil jeg si dette.

Massakren på Utøya er også et angrep på unge menneskers drøm om å bidra til en bedre

verden.

Deres drømmer ble brutalt knust.

Dine drømmer kan bli virkelighet.

Du kan føre videre ånden fra i kveld. Du kan gjøre en forskjell.

Gjør det!

Min oppfordring er enkel.

Engasjer dere. Bry dere.

Meld dere inn i en organisasjon. Delta i debatter.

Bruk stemmeretten.

Frie valg er juvelen i demokratiets krone.

Ved å delta sier du et rungende ja til demokrati.

Til slutt.

Jeg er uendelig takknemlig over å leve i et land der folk i en kritisk tid tar til gatene med

blomster og lys for å slå ring om demokratiet.

Og for å hedre og minnes dem vi har mistet.

Det viser at Nordahl Grieg hadde rett:

”Vi er så få her til lands, hver fallen er bror og venn”

Dette skal vi ta med oss når vi tar fatt på arbeidet med å forme Norge etter 22. juli 2011.

Våre fedre og mødre lovet hverandre ”Aldri mer 9. april”

Vi sier ”Aldri mer 22. juli”.

Rosemarkering, Rådhusplassen ved Oslo rådhus
Foto: Eva Rogneflåten (2011).
.
Fotografen på vei til rosetoget fikk se at folk klappet for Røde kors-representanter.
Foto: Eva Rogneflåten (2011).
.
Rosemarkering, Oslo rådhus rådhusplassen ut mot fjorden. VIPer på balkongen, bl.a. stortingsrepresentantene Erna Solberg, Siv Jensen og Abid Raja.
Foto: Eva Rogneflåten (2011).