Søndre Storjorden (Hamarøy gnr. 272/1)
| Søndre Storjord | |
|---|---|
| Fylke: | Nordland (lulesamisk: Nordlánnda) |
| Kommune: | Hamarøy (lulesamisk: Hábmer) |
| Gnr.: | 272 |
| Bnr: | 1 |
Søndre Storjorden (gnr. 272/1) er et bruk under Søndre Storjord (gnr. 272) i Hamarøy kommune.
Skyld og bruksnummer
- Gnr. 72 Bnr. 1 med 1,10 mark i skyld
- Matr.nr. 153 L.nr. 252 med 3 ort 23 skilling i skyld
- Gammel skyld 1 pund 9 skilling
Gårdshistorie for Søndre Storjorden
28. januar 1805 kjøpte pastor Jacob Schytte lnr. 252 [bnr. 1] av kongen for 75 riksdaler. Eiendommen inngikk dermed i Schyttes omfattende samling av eiendommer i Tysfjord. Som ellers ble lnr. 252 anskaffet for å innbringe leieinntekter. Bruket ble etter oppkjøpet bygslet videre til Anders Johnsen. Anders f. ca 1746, var gift med både Zidsel Amundsdatter f. 1738 – d. 1801, og Malena Jensdatter f. 1768, men etterlot seg ingen etterkommere.
16. desember 1819 kjøpte Rasmus Christensen på Santorgholmen lnr. 252 og 255 [gnr. 73] for til sammen 120 riksdaler. Christensen kjøpte på lik linje med pastor Schytte Storjorden søndre for å sikre seg inntekter fra leilendinger som bygslet jorda. I den første tida var Ole Christensen oppsitter, mens Jackob Kristian Olsen f. 1827, flyttet hit fra Leiknes rundt 1850. Her giftet han seg med Sara Kristine Kristoffersdatter f. 1825, fra Tortenåsen i Hamarøy. Paret skulle fra 1845 til 1870 bli foreldre til i alt 18 barn; Levion f. 1845, Maren Anna f. 1847, Ole Iver f. 1848, Jens Bertheus f. 1850, Ingeborg f. 1851, Marie Kristine f. 1851, Andreas Gurinius f. 1852, Anne Gurine f. 1855, Dorthea Sofie Vinter f. 1856, Jacobine Magdalene f. 1858, Johanne Nikoline f. 1860, Sandrup Fredrik f. 1862, Kristen Martin f. 1863, Ingeborg Anna f. 1864, Emelia Rebekka f. 1866, Heggelund f. 1867, Randin Angell f. 1869, og Johan Angel f. 1870.
1860-tallet
I herredsbeskrivelsen over Lødingen for 1863 kan vi lese at Jakob Olsen dyrket den 18 mål bygslede jorda med 1 tønne korn og tre tønner potet. Disse ga henholdsvis 4 og 6 fold. Av husdyr finner vi 1 hest, 3 kyr og 12 sauer. Lnr. 252 hadde ingen øvrige beskaffenheter, men utmarksbeitet ble beskrevet som utilstrekkelig, og brukerne var også plaget av frostskader på jord og avlinger. Ved folketellinga i 1865 besto husstanden av Jakob, Sara og deres åtte barn. Gårdsdrifta var omtrent som to år tidligere, hvor familien holdt 1 hest, 4 kyr og 10 sauer.
1870-tallet
Fra 1870-tallet av begynte man i Tysfjord å avskaffe leilendingesystemet. På gårdene i indre- og ytre Tysfjord fikk man dermed langt flere selveiende bønder. 20. mai 1874 mottok Levion Edvard Jakobsen Bergitta Christensens og Hans Stoltenbergs skjøte på lnr. 252 for 100 spesidaler. Ved folketellinga i 1875 finner vi derfor at familien var selveiende bønder med samme husdyrhold og gårdsproduksjon som ti år tidligere. Jakob og Sara var fremdeles ansvarlige for drifta, mens sønnene Levion og Sandrup står oppført som eiere.
Levion Jakobsen giftet seg i 1880 med Marie Kristone Olsdtatter f. 1856, fra Steigen. På Storjorden søndre ble paret foreldre til; Oluffa Eline f. 1881, Jenny Dorthea f. 1883, Bertha Pauline f. 1884, Sigurd Fredrik f. 1886, Harald f. 1888, Johannes f. 1890, Jacob Kristian f. 1892, og trillingene Lovise Marie f. 1896, Severine Jacobine f. 1896, og Signe Ivarda f. 1896. Til tross for at en ny generasjon etablerte seg på gården, fortsatte Jakob og Sara arbeidet med husdyrene.
1900-tallet
Ved folketellinga i 1900 var Levion og Marie bosatt i den ene husstanden på bnr. 1 sammen med sine åtte barn, mens Jakob og Sara Olsen var bosatt sammen med sønnen Angel Jakobsen i ei egen stue. I 1900 huset bnr. 1 i alt tretten personer. Her ble dyrket korn og poteter, og i tillegg til de vanlige firbeinte husdyrene hadde Levion og Marie gått til anskaffelse av fjærkre. Ellers vet vi at Levion og broren Angel arbeidet som fiskere. Ti år senere ser vi tendensen til at gårdsdriftas posisjon ble forskjøvet til fordel for fiskeriene. Produksjonstallene var omtrent de samme som 50 år tidligere, men nå arbeidet Levion, to av sønnene og broren Angel på havet. Dette forteller at bedret teknologien og økonomien i næringa var forbedret.
Søndre Storjorden i den nyeste tid
Levion Jakobsen levde fram til 1922. Etter hans bortgang lot arvingene Sigurd Storjord overta skjøtet på bnr. 1 for 2000,- kr. Sigurd f. 1886, ble i 1916 gift med Petra Pedersen f. 1890, fra Bodin i Salten. Paret ble foreldre til Thorstein f. 1915, Rolf 1918, og Randi f. 1923. I Petra og Sigurd tid gjenomgikk gården ei omfattende endring. Fra å ha vært ett stort bruk, med røtter tilbake til 1600-tallet, ble eiendommen i løpet av de neste femti årene delt opp i flere mindre bruk. 22. september 1924 ble bnr. 4 Kvila skilt ut med 0,09 mark i skyld. Her ble Johannes Storjord eier for 200,- kr. 24. august 1936 ble bnr. 7 Solhaug skilt ut med 0,01 mark i skyld og Tysfjord kommune som eier. Siste deling i parets tid på gården ble gjennomført i 1953 da bnr. 9 Heimen ble skilt ut med 0,04 mark i skyld. Fra å ha vært eiere av et 1,10 mark stort bruk i 1923, var landskylda redusert til bare 0,88 mark ved midten av 1950-tallet.
I 2009 var Hans Storjord, barnebarn av Sigurd Storjord, eier av det 0,88 mark store bnr. 1 på gnr. 72 Storjorden søndre.
Se også
|
Søndre Storjorden (Hamarøy gnr. 272/1) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen |