Sørli (Øvre Eiker, 178/1)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Flyfoto fra 1963.

Sørli, også kalt Vestre Solli, er et gårdsbruk i Bingen på Øvre Eiker, som oppsto da gården Solli ble delt i 1761 ved skiftet etter Tron Pedersen. Den eldre historien er behandlet i artikkelen om matrikkelgården Solli.

Peder Tronsen den eldre og Åse Rasmusdatter (1761-1804)

Ved skiftet etter Tron Pedersen Sylli, som ble holdt 18. desember 1760 og 9. januar 1761, ble matrikkelgården Solli delt i to like store deler, hver med en landskyld på 11 1/2 lispund. Den vestre halvdelen tilfalt sønnen Peder Tronsen, som var gift med Åse Rasmusdatter. Det ble holdt skifte etter henne i juni 1796.[1] Peder døde først i august 1804.[2] Da hadde imidlertid sønnen Tron alt overtatt gården.

Tron Pedersens tid (ca.1800-1806)

Ifølge jordkommisjonen av 1802 hadde Tron Pedersen arvet gården «som eneste Myndig Arving, arvet efter sin Fader». Denne overdragelsen ser ikke ut til å ha blitt tinglyst, og det er derfor usikkert nøyaktig når Tron overtok etter faren, men det må ha vært mellom morens død i 1796 og folketellingen i 1801, der Tron nevnes som bruker av gården og faren som inderste:[3]

  • Thron Pedersen, Huusbonde, 44 Aar, Enkemd 1te gang, Gaardbruger
  • Peder, Hans Børn, 13 Aar
  • Karie, Hans Børn, 15 Aar  
  • Peder Thronsen, Hans fader, 76 Aar, Enkemd 1 gang, Inderste
  • Gjertrud Olsdtr, Tjenestepige, 16 Aar, Ugift

Peder Tronsen den yngre Siri Olsdatter (1806-1854)

Tron Pedersen solgte gården alt i 1806. Hovedbølet, med landskyld 5 3/4 lispund tunge, solgte han til sønnen Peder for 750 riksdaler. Et par måneder etter solgte han en mindre del av eiendommen til svigersønnen, Christen Olsen Lilleås for 400 riksdaler. Denne plassen ble skyldsatt til 1/2 lispund.[4] I 1812 solgte imidlertid Christen Olsen denne plassen til svogeren Peder Tronsen, slik at den på nytt kom under gården.[5]

Peder Tronsen den yngre var gift med Siri Larsdatter. Datteren Anne Syverine ble gift med Kristen Olsen Lilleaas, og i 1846 solgte Peder halvparten av gården til svigersønnen. Hver av de to brukene fikk en landskyld på 1 riksdaler, 1 ort og 15 skilling, og den delen som ble fraskilt fikk løpenummer 576b, seinere bruksnummer 2.[6]

I 1854 ble det imidlertid foretatt et makeskifte, slik at Kristen Olsen og Anne Syverine ble eiere av hovedbølet, løpenummer 576a, mens den andre datteren, Ingeborg Malene, og hennes mann, Peter Johansen, overtok løpenummer 576b, altså det som seinere ble bruksnummer 2. Begge døtrene og svigersønnene forpliktet seg til å betale et årlig livøre til Peder og Siri.[7]

Kristen Olsen og Anne Syverine Pedersdatter (1854-1882)

Det ble altså Christen og Anne Syverine og deres etterkommere som ble eiere gården. Ved folketellingen i 1865 hadde de to barn, og dessuten bodde gamle Siri på gården:

  • Kristen Olsen, 51, Eker, Husf, g, Gbr, Selvejer
  • Anne Syverine Pedersdatter, 50, Eker, hans Kone, g
  • Peter Olaus Kristensen, 12, Eker, Søn, ug
  • Karoline Soffie Kristensdatter, 15, Eker, Datteren, ug
  • Siri Larsdatter, 70, Eker, g, Føderaadskone

På dette tidspunktet var også Peder Tronsen fortsatt i live, men han bodde som føderådsmann på nabogården hos den andre datteren.

I 1875 bodde følgende mennesker på gården:

  • Christen Olsen Sydlid, husfader, e, gaardbruger, selveier, 1814
  • Thron Christensen, søn, ug, kjørsel, 1845
  • Olaves Christensen, søn, ug, kjørsel, 1853
  • Caroline Christensdatter, datter, ug, hjælper Faderen, 1850
  • Sophie Larsdatter, tyende, ug, tjenestepige, 1856

Tron Kristensen og Maren Olsdatter (1882-1905)

I 1882 solgte Kristen Olsen gården til den eldste sønnen, Tron Kristensen, for 1.900 kroner samt et føderåd av årlig verdi 220 kroner. Tron døde imidlertid ung, og enken Maren Olsdatter ble dermed sittende med gården. I 1891 hadde den følgende beboere:

  • Maren Olsdatter, hp, e, 1844, g,s
  • Karl Anton Tronsen, s, ug, 1879
  • Olaf Tronsen, s, ug, 1881
  • Kristen Olsen, svigerfader, e, 1814, livøremand
  • Annette Jørgine Kristoffersdatter, tj, ug, 1874, husgjerning, kreaturstel
  • Elias Følgesvig, fl, ug, 1842, antagelig Volden, pensionist (Staten), fhv. skolelærer
  • Torger Olsen, tj, ug, 1873, Lyngdal, jordbrugsarbejde

Seinere samme år døde også Maren, bare 46 år gammel, slik at de to sønnene på 10-12 år antakelig ble boende igjen sammen med den gamle bestefaren. Kristen Olsen ble 83 år gammel og døde i 1797.

1905-1926: Søren Nilsen og Helene Andersen

Skifteskjøte i 1905 i Tron Kristensens bo til Søren Nilsen for kr. 4.350,-. Anm: Uskiftebev. for Søren Nilsens enke Helene Andersen thl. 15. mai 1905.[8]

Matrikkel 1905: Solli, Søren Nilsen Vestby, skyld 2.65 mark/øre.

Delingsforretning i 1909 hvorved parcell Løkka skilles ut. Den får bnr. 6 og 1 øre i skyld. Ny skyld for bnr. 1 blir 2,64.[9]

1926-1927: Nils S. Vestby

Skjøte i 1926 fra Helene Vestby som er enke etter forrige eier til Nils S. Vestby for kr. 26.000,-.[10]

1927-1928; Even Kristiansmoen

Skjøte i 1927 fra Nils S. Vestbys konkursbo til Even Kristiansmoen for kr. 27.240,28.[11]

1928-1953: Emil Rypås

Skjøte i 1928 fra Even Kristiansmoen og hustru Ragna Kristiansmoen til Emil Rypås for kr. 31.000,-.[12]

Matrikkel 1950: Emil Rypås, 2,64 mark/øre.

Fra 1953: Sverre Johan Rypaas

Skjøte i 1953 fra Emil Rypaas f. 1882 til sønn Sverre Johan Rypaas f. 1931 på d.e. og bnr. 6 for kr. 40.000,- hvorav for løsøret kr. 10.000,- og fritt hus og ved for livstid av femaarlig verdi kr. 1.500,-.[13]

Skyldsetting

  • 1849: Deling av lnr. 576.[14]

Delingsforretning

  • 1909: Parcell Løkka skilles ut.[15]

Bygslingskontrakt

Andre tinglysninger

Kilder

  • Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, panteregister V-12, pag.1
  1. ↑ Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, pantebok I-5, fol.268b.
  2. ↑ Eiker prestegjeld, ministerialbok I-9 (1789-1806); begravede 12/8-1804.
  3. ↑ Folketellingen 1801
  4. ↑ Skjøtet til Tron Pedersen er dater 24/6-1806 og tinglyst 8/9 samme år. Skjøtet til Christen Olsen er datert 23/8 og tinglyst 25/10-1806.
  5. ↑ Skjøtet datert 2/7-1812, tinglyst 15/2-1813.
  6. ↑ Skyldsetningsforretningen ble avholdt 11/5-1846 og tinglyst 23/10-1849.
  7. ↑ Datert og tinglyst 14/7-1854.
  8. ↑ Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, panteregister V-12, side 1. Tgl. 05.07.1905. Pb. 1-415.
  9. ↑ Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, panteregister V-12, side 1. Dat. 01.05.1909. Tgl. 09.06.1909. Pb. 3-536.
  10. ↑ Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, panteregister V-12, side 1-2. Dat. 21.12.1925. Tgl. 25.06.1926. Pb. 12-849.
  11. ↑ Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, panteregister V-12, side 1-2. Dat. 29.08.1927. Tgl. 10.12.1927. Pb. 13-582.
  12. ↑ Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, panteregister V-12, side 1-2. Dat. 17.11.1928. Tgl. 19.11.1928. Pb. 17-200.
  13. ↑ Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, panteregister V-12, side 1-2. Dat. 02.12.1953. Tgl. 07.12.1953. Pb. A22-354.
  14. ↑ Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, panteregister III-1, side 68. Dat. 11.05.1846. Tgl. 23.10.1949. Fol. 815.
  15. ↑ Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, panteregister V-12, side 1-2. Dat. 01.05.1909. Tgl. 09.06.1909. Pb. 3-536.


Eiker Leksikons logo.jpeg Sørli (Øvre Eiker, 178/1) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sørli_(Øvre_Eiker,_178/1)&oldid=2093839»