Sørli (Hobøl gnr. 32/4)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sørli. Tidligere husmannsplass og småbruk. Foto Gunnar AS. Hjorthaug 2015

Sørli var en husmannsplass fra begynnelsen av 1800-tallet under Ton (gnr. 32) i tidligere Hobøl kommune i Indre Østfold.

Sørli i matrikkelen og gårdsnavn

Plassen ble fradelt  som et selvstendig bruk i 1908 og fikk gnr. 32/4. I den nye Indre Østfold kommune fikk bruket gnr. 832/4.

Edvard Hansen Dingstad solgte plassen til Johan Karlsen for 3000 kroner. I 2003/2004 ble jordveien gnr. 832/4 solgt tilbake til Ton. Sørli sitt gårdstun ble da en eiendom og fikk nytt gårdsnr 832/49.

Plassen er kalt Toenshytta på Jægerkorpskart av 1804. Husmannsplassen er omtalt som Sørli på kart i 1808.[1] I folketellingen 1865 kalles den Thonsplads og i folketellingen 1875 Sørli-Thoensplads. I branntakstprotokoller fra blant annet 1871 heter plassen Sørli.

Skyld

Ved fradelingen i 1908 ble dette bestemt: "Skyld o. Mark 51 Øre."[2]

Tonnshytta Sørli på Jægerkorpskart 1804

Eiendommens beliggenhet, grenser og fradeling

Sørli ligger vestvendt mellom jernbanelinja i vest og Igsiåsen i øst.

Ved skylddelingen og grenseoppgangen i 1908,[3] grenset eiendommen til Sørli og grenser i dag til gnr. 835/1 Eikeberg vestre i syd , mot jernbanelinja og gnr 832/1 Ton i vest, mot Ton-husmannsplass Nyland i nord og mot Ton sin skog i øst langs et fjell.

Jordveien til Sørli vest for tunet ble i 2003/2004 solgt tilbake til Ton. Indre Østfold kommune melder om følgende: 05.11.2003: Fradeling av 5998 m2 til eiendom med gnr 832/49 (slik grensene ligger i matrikkelen i dag). 26.02.2004: Sammenslåing. Gjenværende del av 832/4 går tilbake til hovedbølet 832/1, da eier Hilmar Dingstad.

Utvei

Utvei var nordover gjennom Toen og til Tomter kirke. Sørover kunne en komme over Sørli til Eikeberg og treffe på den gamle oldtidsveien inn til Oslo eller mot Spydeberg.

Størrelse på bruket, dyr

Syver Johannesen (f. 1806 i Hobøl) var "Husmand med Jord". Han var gift med Margrete Olsdatter (f. 1804) fra Spydeberg. De dyrket litt havre, bygg og poteter. De hadde også to kuer og en sau.

1865 1875 1900 1950
Utsæd i tønner havre 1 tønner ja ja
Utsæd i tønner poteter 2 tønner ja ja ja
Skog
Kjøkkenhage nei ja ja
Frukthage nei ja ja
Høi ja
Hester Storfe Ungfe Sauer Høner Svin Brukere
1865 2 1 Syver Johannesen
1875 Hans Syversen
1900 Anders Olsson
1950 1 x Ja bier Rudolf Johansen

Bygninger, forsikringstakst og brønn

Husmannsplassen fra 1800 slik det beskrives i branntakst 1871 hadde et våningshus av lafta tømmer på 48 m2 med en etasje. Besto av ei stue og kjøkken. Her bodde det i flere perioder to husstander med til sammen 6 -10 personer, voksne og småbarn. Det må ha vært trange boforhold.

I 1949 kjøpte Rudolf Johansen Sørli etter sine foreldre.[4] Da var det fortsatt en etasje med stue, kjøkken og kammers. På kammerset bodde hans søster og bror. Rudolf og kona Gunvor sov på stua på hver sin sofa med sine to eldste barn. Dette var nok svært trangt og Rudolf fikk bygget på en etasje slik at det ble flere soverom i andre etasje.  

Siden bygde Rudolf Johansen en bryggerhusbygning like nord for hovedbygningen. Denne inneholdt også et beboelsesrom hvor søster Hilda fikk bo.

Litt syd-øst på eiendommen ble det på begynnelsen av 1950 satt opp ei hytte som eldste søster til Rdolf, Mathilde og familien hadde som sommerhytte i mange år. Hytta ble etter hvert ikke vedlikeholdt og raste sammen ca 2010.

1871. Forsikringstakst forlangt av Jens A. Bærøe forteller om bygningene på husmannsplassen. [5]

«9)«Vaaningshuus paa husmandspladsen Sørli. opført av tømmer med laft, tekket med tagsten. 10 alen langt, 8 1/2 alen bredt, 5 alen høit på (takendene) og 7 1/2 alen til (mønet). Inneholder et rum og et kjøkken, en komfyr med pipe, har 2 dører, 3 vinduer,

Taksteres for 70 Spd

Grundmur 10 SPd

10) En ladebygning på samme plads, 20 3/4 alen i nordsyd for vaaningshuset oppført af tømmer med laft med halmtak som ikke er tekket med tagsten. 19 alen lang, 8 alen bred, 3 alen høi paa endene? Indeholder 2 laderum, 1 låve, har en dobbelt dør. Intet ildsted og taksteres for 20 Spd

Stenrøyser taksteres til 4 Spd

11) Fæhus på samme plads Sørliplassert like inntil søndre del av ladebygningen. oppført av tømmer med laft. med halmtag som ikke er tekket med tagsten. 7 3/4 langt, 6 alen bredt, 3 alen høit på kantene og 6 alen til (mønet) Inneholder 3 baasrum, har 1 dø, 1 vindu, intet ildsted og taksteres for 30 Spd

Stenrøyser  2 Spd»

1876. Jens A. Bærøe forlangte ny branntakst da han hadde fårtt oppført ny ladebygning på Sørli. [6]

12) Vaaningshus på husmandspladsen Sørli var uforandret fra 1871.  Takst 70 Spd13) En ny ladebygning er opført på samme tomt og i stednfor ladebygningen som ble takstert i 1871. af bindingsverk med bordklædning og tag av flis eller spon. som ikke er tegget med tagsten 15 1/2 alen lang 8 1/4 alen bred 5 1/4 alen høy på (sidene) og 7 1/2 alen til (mønet). Indeholder 2 laderum, 1 laave, har 1 dobbelt dør og 1 enkelt dør. Intet ildsted og taksteres for 80 Spd

Stenstøtter under bygningen 5 Spd

14) Fæhus uforandret siden 1871, takst.  30 Spd

1903 var det på nytt forlangt branntakst befaring. Hans og Hilmar Dingstad ba om takst.[7]

Et vaaningshus af tømmer med laft tekket med teglsten. Er 9 meter langt, 5,4 meter bredt, 2,5 meter høyt på sidene,  og 3,30 meter høit til (mønet). Indeholder stue, kjøkken med skorsten og steke og bageovn, samt 1 gang. Med 3 dører, 3 vinduer, 1 malmkakkelovn, og alt taksteres for 1000 Spd. Undermuren 100 Spd

15) En ladebygning på samme plads nyoppført 18 meter i nord,vestfor vaaningshuset, opført avf bindingsverk med bordkledning og med tag av bord som enda ikke er tekket med teglsten. er 9,70 m langt og 5,25 meter bredt 3 meter høit på siderne og 5 meter høit i enderne. Indeholder 2 laderum og 1 laave. Har en dobbelt dør. Taksteres for kr 500

Grunnmuren taksteres for kr 20.-

16) Et fæhus på samme plads, Stående like indtil søndre ende av ladebygnoingen. Oppført av tømmer med laft og med tag av flis. som ikke er tekket med teglsten. Er 4,90 meter langt, , 3,80 meter bredt, 1,90 meter høit å sidene og 4,90 meter høyt på enderne.  Indeholder 3 baasrum, har 1 dør, 1 vindu, intet ildsted og taksteres for kr 150

Stenrøysene kr 10.»

1910 er det ny takst på Sørli. Det var den nye eieren Johan Karlsen som ønsket taksten.[8] Han hadde i 1908 fått kjøpt Sørli og skilt ut plassen som et eget bruk.

1) «Et vaaningshus på nytt oppført af tømmer med laft tekket med teglsten. Er 9 meter langt, 5,4 meter bredt, 2,5 meter høyt på sidene,  og 3,30 meter høit tved enderne. Indeholder stue, kjøkken og gang. I kjøkken er skorsten, pibe og bageovn, Bygningen har 3 dører, 3 vinduer, komfyr og kakkelovn. Taksteres for kr 900.-

Undermuren kr 100.-.

2) Ladebygning, 18 meter i nord, for nr 1, opført af bindingsverk med bordkledning, tekket med teglsten. er 9,70 m langt , 5,25 meter bredt, 3 meter høit på siderne og 5 meter høit i enderne. Indeholder 2 laderum og 1 laave. Har en dør. Taksteres for kr 500

Grunnmuren taksteres for kr 20.-

3) Fæhus stående like indtil søndre ende af nr. 2.. Oppført av tømmer med laft og tekketav flis. som ikke er tekket med teglsten. 4,90 meter langt, 3,80 meter bredt, 1,90 meter høi på sidene og 4,90 meter høyt i enderne.  Indeholder 3 baasrum, har 1 dør, 1 vindu, intet ildsted. Den taksteres for kr 150.

Stenrøysene kr 10. Tilsammen kr 1.650,- Bygningen foreligger ikke i noen større samlinger av bygninger. Ildstedene befantes i orden.»

Sørli hadde drikkevann fra en brønn lå syd på eiendommen ved grensen til Eikeberg.

1919  Johan Karlsen ba om ny forsikringstakst.[9]

Branntaksten ble nå:

  1. Hovedbygning  kr 3.900
  2. Ladebygning     kr 2.500
  3. Fjøs                   kr    450  
  4. Hønsehus         kr    250.-

Tilsammen  kr 7.100

1949 Rudolf Johansen hadde kjøpt Sørli etter sine foreldre for kr 4000.

Ca. 2006/2007 fikk stua på Sørli et nybygg på innsiden mot vest. Den ene delen av låven består av lafta tømmer og er trolig fra ca. 1860.

Folkene på plassen

Plassering av familiene på Ton sine husmannsplasser, Sørli og den yngre plassen Nyland er litt vanskelig å bestemme før 1865. Kirkebøkene forteller om Thonsplads for dem begge. Det antas at Nyland ble etablert ca. 1850. Familiene før det er plassert på Sørli.

1801 Christen Erichsen f.1764 "Br. plas" gift med Berte Jensdatter f.1757.

Christen og Bertes barn:

  1. Johanes Christensen f.1791
  2. Ane Christensdatter f. 1799

1821 -1828 Hans Hagensen og Christine Jensdatter Thonsplads.

Hans og Christine sine barn:

  1. Torkild f. 1821
  2. Anne f. 1825
  3. Maren Oline f. 1829

1829 - 1835 Johannes Christensen og Christine Erichsdatter Thonsplads.

Johannes og Cristine sine barn:

  1. Karen f.1829
  2. Andreas f. 1832
  3. Edvard f. 1835

1830 Christian Christensen og Marie Nielsdatter Thonsplads fikk en sønn Christian f.19.7/1.8

1832 Johannes Hansen og Christine? Christiansdatter Thonsplads fikk en sønn Christian f. 4.3./ døpt 18.3.

1832 Christian Amundsen og Antonette Cathrine Christiansd. Thonpl. fikk en sønn Ole f. 28.7./26.8

1834  hf. Anders Hansen og Alette Mathiasen Thonsplads fikk en sønn Hans Martin f. 13.2/2.3

1845 -1848 Husm. Hans Pedersen Thonpl. og Abigael Johannesdatter . I 1950 er de på Leppestadplass

Hans og Abigal sine barn

1) Helene f. 1845 Thonspl.

2) Ragnild f. 1848 Thonspl.

3) Peder Thorvald f 1850 Leppestadpl.

4) Sophie f. 1853 Leppestadpl.

5) Thea f 1856 Leppestadpl.

1847 -1872 Syver Johannesen f. 1806 på Wæggerpl. Hans far het Johannes. Syver er gift med Margrethe Andersdatter f. 1804 i Spydeberg. De bodde på Thonspl da datteren Karen ble født. Under folketellingen i 1865 bodde de på Thonspl og fortsatt der da datteren Karen giftet seg i 1872. Syver Johannesen var "Husmand med Jord" dyrket litt havre, bygg, poteter. Hadde to kuer og en sau. I 1891 Bodde Syver som enkemann hos datteren Karen på Smedbøl søndre.

Syver og Margrethe sine barn

  1. Hans Syversen f. 1832, Jahre ytre.
  2. Hans Christian Syversen f. 1834 Jahren pl. ytre
  3. Anne Marie Syversdtr. f. 1837 Jahren
  4. Karen Syversdtr f. 1846 Thonspl. Konf. 1861 Thoenspl. giftet seg i 1872 med Christian Anton Hansen Smedbøl søndre. Hun var da bosatt på Thonpl.

1853 Pige Johanne Larsd. Thoenpl. og ungk. Theodor Hansen Dingstadpl.

Johanne og Theodor sine barn

  1. Karen f. 24.2/døpt10.4. 1853
  2. Anne Julie (u.æ.)

                     

1870 - 1875 Hans Syversen f. 1832 i Hobøl "Husmand med Jord». Sønn av Syver ble gift i 1863 med Elen Marie Nielsdatter f. 1838 Øienpl-Solberg.Tomter Hobøl. Datter av Niels Pedersen.De bodde på Thoenplass fra ca 1870 da barna Johan Teodor Maren Helene og Ole Marthin ble født. I 1879 er de på Haslerud da datteren Julie er konfirmert..

Hans og Marie sine barn:

  1. Julie Charlotte Hansdatter f. 1864, Brødholtpl. Konfirm. 1879 Haslerud
  2. Mina Dorette Hansdatter f. 1865, Brødholtpl.
  3. Nanna Elise Hansdatter f. 1867, Brødholtpl.
  4. Johan Teodor Hansen f. 1870, Thoenpl.[10]
  5. Maren Helene Hansdatter f. 1873, Thoenpl.
  6. Ole Marthin Hansen f. 1875. Thonpl. Familien hadde to kuer, dyrket hvete, bygg, havre, frø, poteter.
  7. Ludvig Hansen (1877 - 1956)

1871 Magnus Andreasson 1 år og 3 mnd døde på Thon.pl.

1872 Lava Olaussdatter f. 1863 fattiglem døde på Thonpl.

1885  Jens Edvard Johannesen f. 1859 og Janna Knudsdatter f. 1857 på Thonspl. fikk dette året en sønn, Ole Jørgen

f. 29.11/døpt 18.1

1900 Anders Olsen f. 1852 i Sverige. "Husmann med jord- Jordbrugsarbeider". Han var gift med Marie Andersdatter f. 1856 i Sverige. Hun arbeider med "Hus og fjøsstell". På husmannsplassen dyrket de korn og poter, hadde kuer, høner, bier og en frukthage. De bodde sammen med sine 3 sønner:

Anders og Marie sine barn:

1) Gustav Andersen f. 1878 i Sverige han var murarbeider,

2) Aksel Andersen f. 1881 i Spydeberg han var «Jordbrugsarbeider",

3) Edvard Andersen f. 1885 i Spydeberg.

Tog ved hvilebrakka nedenfor Sørli. Ca 1940. Foto: Rudolf Johansen Sørli

1904-1949  Johan Karlsen (1860-1921) i Våler kjøpte plassen av Edvard Hansen Dingstad, skjøte 19. aug. 1908  kr 3000. Han ble gift med Mina Karlsen 1866-1933) i Hobøl. Johan Karlsen står i folketellingen 1910 som «Gaardbruker (selveier) og sagmester". Han var gift med Mina Karlsen bodde her sammen med sine fire barn og Minas mor Marie Syvertsen f. 1837 som var enke. Hun hjalp til med husstell. Alle barna ble født i Hobøl.

Johan og Mina sine barn:

1) Mathilde, gift med Alfred Syvertsen- til Oslo, men hadde hytte på Sørli)

2) Hilda Johansdatter Sørli (1898 - 1982)

3) Rudolf Johansen Karlsen (1903 1976) (Tvilling),

4) Rakel Johansdatter Karlsen f.1903 (Tvilling), g. m Einar Urstadmyr

5)  Arne Kolbjørn Johansen Karlsen f.1909.

1920 Bodde det fire personer her ifølge folketellingen 1920.

1949 Rudolf Johansen (1903-1976) kjøpte plassen og fikk skjøte 28 febr. av sine medarvinger etter foreldrene. (A21-1043/49)

Han var baneformann på jernbanen og gift med Gunvor Sofie Johansen (1904-1973) datter av dreier Ove Johansen og Klara Karlsdatter Finholt. Rudolf brukte drasin i sitt arbeid på jernbanen. Nedenfor Sørli hadde jernbaneansatte redskapsbod og hvilebrakke.[11]

Rudolf og Gunvor Sofie sine barn:

1) Sverre Johansen Sørli(1935-1989)

2) Reidar Johansen Sørli (1934-2001)

3) May Johansen Sørli, g.m Knut Arnesen (1936 - 2022)

1974 - 1991 Reidar Sørlie

1991 - 2003 Hege Britt Sørlie

2003 - 2005 Asgeir Løe og Anita Utne Bråtalien

2005 - 2007 Asgeir Løe

2007 -          Hieronymus Heyerdahl og Maria Myraland

Fotnoter