Sagbruksregistreringa Lindesnes 1983-90

Sagbruksregistreringa Lindesnes 1983-90 er en bok som ble utgitt i 1991. Den er skrevet av Tobias Tryland, John Birkeland og Rolf Kr. Danielsen.

Sagbrukshistorie i bok En omfattende registrering av gamle sagbruk i Lindesnes er nå fullført. Den eldste sagen i området har historie helt tilbake til 1500. De tre forfatterne Tobias Tryland. John Birkeland og Rolf Kr. Danielsen har samlet opplysninger om vel 65 sager. Registreringen har pågått helt siden 1983. - Det var i siste liten arbeidet kom i gang. Det begynte å bli få igjen av de som kjente sagenes historie. For kommunen er det uhyre verdifullt at disse tre har tatt på seg og fullført et slikt arbeid. Nå har vi dokumentasjon for ettertiden, sier Åse-Lill Kimestad, leder i kulturstyret. Fra rundt 1500 til ut på 1800-tallet var eik en viktig eksportartikkel fra Lindesnes og hele dalføret. Rolf Kr. Danielsen kan fortelle at i 1613 ble det utskipet 27 laster på danske og hollandske skip fra Snik. Snik hadde egen tollbod lenge før Mandal. - Eik var datidens stål og meget viktig når det skulle bygges krigsskip, sier Danielsen. På Tryland, der Tobias Tryland kommer fra, stod den eldste sagen man vet om. Denne hadde kongelig privilegium og var i gang fra 1500. Fra 1860 var privilegiene opphevet. Samtidig ble oppgangssagen avløst av sirkelsagen. Nær sagt alt som fantes av bekker ble utnyttet til små vanndrevne sagbruk. Å skjære stav til tønnefabrikkene ble en viktig inntektskilde i dalføret, ja, nesten hele eksistensgrunnlaget. På 1920-tallet kom den elektriske strømmen, og det ble sager på nesten hver gård. Men de gamle vannsagene forsvant ikke helt. Bergstølsagen var i drift med vannhjul helt til 1982. I området har det også vært et par dampsager. Denne viktige kultur- og næringshistorien er nå samlet mellom to permer. Det er detaljerte opplysninger om sagene, og boken er rikt illustrert. Den er trykt i 500 eksemplarer og blir nå lagt ut for salg. Tobias Tryland har samlet inn 20 000 av de 27 000 kronene det har kostet å trykke boken. - Denne boken burde være en del av et større verk om hva folk levde av her i området. Får vi noe slikt til, skal jeg feire med mer enn kaffe, sier Rolf Kr. Danielsen.

Sagbruk omtalt

• Sagene på Akland
• Saga på Brådland
• Saga i Bergstølfossen
• Bjåstadsaga
• Saga i Bergstølfossen på Bergstølsida
• Hennestadsaga
• Heddansaga
• Salve Lians sag
• Hægbostadsaga*Sag og mølle på Hægbostad
• Sag på Hægland
• Den eldste av to sager på Knibe
• Den nyere og siste Knibesaga
• Lysestølsaga
• Lølandssaga
• Lelandssaga
• Saga i Kvernhusdalen på Opsahl
• Ouglandssaga
• Selandssagene
• Stølesaga, Vestre Støle
• Saga i Austre Støle
• Spillingsaga
• Risdalssaga
• Tobias Risdals sag på andre sida av bekken
• Tronstadsaga
• Trylandssagene
• Tjomslandssaga
• Sagene på Vigmostad
• Lølandsmosaga

Registreringa i Sør-Audnedal

• Saga på Erland
• Birkelandssaga
• Skjøllingstadsaga
• Mydlandssaga
• Skoftelandssaga
• Saga på Mersland

Sagbrukene i Audnaelva for ca. 300 år siden.

• Willum Brerchlews sag
• Foss sag
• Undals sagbruk
• Melhus trevarefabrikk
• Sagbrukene i Audnaelva
• Sagbruk i Grislebekken
• Røsstadsaga
• Kilesbekken sag og mølle (Audna mølle)
• Liansaga
• Mågevannsbekken
• Sagbrukene på Lone (Lohnestrand mølle og sagbruk)
• Tom Stenslands sag og mølle
• Edvard Sandnes sag i Osestadbekken
• Tredal Hjulmakerverksted og sagbruk
• Dampsaga i Snik