Samfrendeskifte

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Samfrendeskifte var en type arveskifte som ble utført når det var strid om arvefordeling mellom søsken, eller nå gjenlevende ektefelle ville sitte på gården mot å løse ut barna. Det ble foretatt av felles slektninger, som ble kalt samfrender.

Dette er en dansk ordning, som ser ut til å ha blitt innført i norsk lov med Christian Vs Norske Lov av 1687. Ettersom det å bruke slektninger som meklere i en arvetvist virker helt rimelig, kan det ha vært eldre tradisjoner for å gjøre dette, om enn på et mer uformelt grunnlag. Dersom samfrendene ikke klarte å få til et forlik, kunne man oppnevne kommissærer til å dømme i saken. Man kunne også anke samfrendeskifter inn for en domstol. Det var samfrendenes oppgave å melde inn oppgjøret til skifteretten.

Samfrendeskifte ble avskaffa gjennom arveloven av 1854. I og med at de fleste skifter i Norge gjøres opp privat, er det grunn til å tro at det i praksis ofte gjennomføres samfrendeskifter fortsatt, men at disse bare meldes inn som vanlige private skifter.

Kilder og litteratur