Samfrendeskifte

Samfrendeskifte var en type arveskifte som ble utført når det var strid om arvefordeling mellom søsken, eller nå gjenlevende ektefelle ville sitte på gården mot å løse ut barna. Det ble foretatt av felles slektninger, som ble kalt samfrender.

Dette er en dansk ordning, som ser ut til å ha blitt innført i norsk lov med Christian Vs Norske Lov av 1687. Ettersom det å bruke slektninger som meklere i en arvetvist virker helt rimelig, kan det ha vært eldre tradisjoner for å gjøre dette, om enn på et mer uformelt grunnlag. Dersom samfrendene ikke klarte å få til et forlik, kunne man oppnevne kommissærer til å dømme i saken. Man kunne også anke samfrendeskifter inn for en domstol. Det var samfrendenes oppgave å melde inn oppgjøret til skifteretten.

Samfrendeskifte ble avskaffa gjennom arveloven av 1854. I og med at de fleste skifter i Norge gjøres opp privat, er det grunn til å tro at det i praksis ofte gjennomføres samfrendeskifter fortsatt, men at disse bare meldes inn som vanlige private skifter.

Kilder og litteratur

• Samfrendeskifte i Norsk historisk leksikon.
• Skifte og arv - en innføring, Arkivverket