Samtale:Haukeland (Arna i Bergen)
Siste kommentar: 14 august av Kallrustad i emnet Leksikon
Leksikon
Denne artikkelen er ikke leksikalsk, slik den framstår nå. Begynn heller med f.eks. "Haukeland er et område i Bergen kommune...." Unngå lange sitater, og skriv heller med egne ord. Deler av sitatet kan bakes inn i den nye teksten. Lykke til! Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 6. aug. 2024 kl. 06:35 (UTC)
- Det er greit. Jeg skal ta tak i det. Kjartan Skogly Kversøy (Kjartansk) (diskusjon) 6. aug. 2024 kl. 07:54 (UTC)
- Høres bra ut! Dette er et interessant sted, som absolutt fortjener en artikkel på wikien.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 6. aug. 2024 kl. 09:04 (UTC)
- Den opprinnelige ideen med med dette innlegget var ikke å skrive om stedet Haukeland slik det er i dag, men å gi en lokalhistorisk beskrivelse av et sted som på mange måter eksisterer i en helt annen form i dag. Denne delen av Bergen kommune, sammen med nabosteder som Unneland, Espeland, Indre Arna, Garnes og Ytre Arna, er en klynge med små steder som før var mer eller mindre kun jordbruksland, men som opplevde store omveltninger som følge av industrialiseringen mot slutten av 1800-tallet. Fortellingen om Haukeland fra 1944 er derfor ganske interessant i et lokalhistorisk perspektiv. Industrien dro med seg jernbanen og bedre økonomi. Jernbanen ble reisemulighet både for å arbeide i byen, men også for at arbeidsfolk langs linja kunne forflytte seg raskt til arbeidsplasser i industrien i dalen uten å måtte bo ved siden av fabrikken. Jernbanen og bilismen dro også med seg muligheten for at byfolk kunne reise til Haukeland og drive med moderne fritidsaktiviteter som å stå på ski. Det gjør denne beskrivelsen fra det obskure jubileumsheftet for Haukeland samvirkelag så spesielt. Det gir et tidsbilde av et sted som var en travel møteplass en kort tid for så å gå tilbake til en mer rolig tilværelse som Haukeland har i dag. Jernbanen er borte, veien er lagt om, industrien er forandret og bygda er forandret. Det er mulig dette er et for sært ønske for et leksikalsk innlegg på lokalhistoriewiki.no, men det hadde vært spennende om du hadde en tanke om hvordan dette eventuelt kunne gjøres. Jeg tenker at dette på en eller annen måte treffer lokalhistoriewiki.no hjemme. Nabostedet Espeland ble til et handelssted og et sentrum på grunn av Janus fabrikker - der mange også fra Haukeland arbeidet. I dag er den gamle butikkgaten, som hadde slakteri, tre kolonialforretninger, klesforretning, skobutikk, skofabrikk, møbelfabrikk, bruktbilforretning, sportsforretning, skokremfabrikk, meieri, rammeverksted, kino, friidrettsstadion, på en måte nærmest en spøkelsesgate. Det bor fortsatt folk på Espeland, men det er mer som en forstad til Bergen og delvis jordbrukssted. Det finnes en del slike steder på Vestlandet og andre steder i Norge, som var helt annerledes kun et glimt i historien og der beskrivelsen fra dette tidspunktet er historisk interessant. Disse fortellingene er flyktige og det var nettopp derfor jeg ville finne en måte å bevare beskrivelsen av Haukeland slik den ble skrevet i 1944 av Anders Unneland. Så vidt jeg har klart å finne ut av det finnes dette heftet (udigitalisert) kun i et eneste overlevende eksemplar ved Nasjonalbiblioteket. Jeg tar imot alle gode ideer med takk. Kjartan Skogly Kversøy (Kjartansk) (diskusjon) 7. aug. 2024 kl. 07:27 (UTC)
- Hei Kjartan. Det er flott hvis noe av innholdet i dette heftet kan bakes inn i en artikkel om Haukeland. Som nevnt vil vi ha leksikalske artikler, men det er ikke noe i vegen for å sette inn sitater, særlig hvis de kan bidra til å understreke viktige poeng som du vil ha fram. Helt generelt bør alle stedsartikler på wikien ha både en nåtids- og en fortidsdel. Oppfordrer deg til å kontakte Nasjonalbibliotekets digitaliseringsavdeling for å høre om de kan gjøre dette heftet tilgjengelig på Nettbiblioteket, da vil Unnelands gode beskrivelse fra 1944 kunne leses av alle. Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 7. aug. 2024 kl. 08:41 (UTC)
- Hei, jeg har endret artikkelen og håper den nå er mer i tråd med lokalhistoriewiki sitt fokus. Jeg håper å utvide den senere, men det er skrevet lite om Haukland, så jeg nå nok foreta noen intervjuer før jeg utvider den. Kan du fjerne kommentarboksen på siden dersom rettelsene er OK? Jeg har også et annet spørsmål, men vet ikke helt hvordan jeg skal komme i kontakt med deg og andre i redaksjonen. Jeg har fått en faksimile av en forside i Bygdanytt for å illustrere totempelene i innlegget om Hjalmar Unneland, men de krever at lisensen skal være på en slik måte at bruken kun er godkjent for nettopp dette innlegget. Hvordan går jeg frem? Jeg kan eventuelt videresende faksimilen til deg dersom du kan gjøre det korrekt. Bygdanytt er en avis med et stort historisk billedmateriale som kan være nyttig å få flere bilder fra, så jeg vil gjøre alt korrekt. Kjartan Skogly Kversøy (Kjartansk) (diskusjon) 14. aug. 2024 kl. 10:21 (UTC)
- Hei. Nå har artikkelen blitt mer leksikalsk, så vi har fjerna oppryddingsboksen. Fordi det er mange steder i Norge som heter Arna, til og med i Bergen er det jo et Haukeland til (ved sykehuset), så gir vi din artikkel navnet "Haukeland (Arna i Bergen)". Håper at det er OK. Når det gjelder spørsmålet om bildelisens, må vi se litt nærmere på det. Kommer tilbake til deg! Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 14. aug. 2024 kl. 11:02 (UTC)
- Takk, jeg syns det passer bra med (Arna i Bergen). Jeg kan sende faksimilen sammen med samtalen jeg har hatt med BygdaNytt til deg eller den det er aktuelt for dersom dere ønsker. Kjartan Skogly Kversøy (Kjartansk) (diskusjon) 14. aug. 2024 kl. 11:27 (UTC)
- Fint! Send den til trond.nygard@nb.no. Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 14. aug. 2024 kl. 12:28 (UTC)
- Takk, jeg syns det passer bra med (Arna i Bergen). Jeg kan sende faksimilen sammen med samtalen jeg har hatt med BygdaNytt til deg eller den det er aktuelt for dersom dere ønsker. Kjartan Skogly Kversøy (Kjartansk) (diskusjon) 14. aug. 2024 kl. 11:27 (UTC)
- Hei. Nå har artikkelen blitt mer leksikalsk, så vi har fjerna oppryddingsboksen. Fordi det er mange steder i Norge som heter Arna, til og med i Bergen er det jo et Haukeland til (ved sykehuset), så gir vi din artikkel navnet "Haukeland (Arna i Bergen)". Håper at det er OK. Når det gjelder spørsmålet om bildelisens, må vi se litt nærmere på det. Kommer tilbake til deg! Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 14. aug. 2024 kl. 11:02 (UTC)
- Hei, jeg har endret artikkelen og håper den nå er mer i tråd med lokalhistoriewiki sitt fokus. Jeg håper å utvide den senere, men det er skrevet lite om Haukland, så jeg nå nok foreta noen intervjuer før jeg utvider den. Kan du fjerne kommentarboksen på siden dersom rettelsene er OK? Jeg har også et annet spørsmål, men vet ikke helt hvordan jeg skal komme i kontakt med deg og andre i redaksjonen. Jeg har fått en faksimile av en forside i Bygdanytt for å illustrere totempelene i innlegget om Hjalmar Unneland, men de krever at lisensen skal være på en slik måte at bruken kun er godkjent for nettopp dette innlegget. Hvordan går jeg frem? Jeg kan eventuelt videresende faksimilen til deg dersom du kan gjøre det korrekt. Bygdanytt er en avis med et stort historisk billedmateriale som kan være nyttig å få flere bilder fra, så jeg vil gjøre alt korrekt. Kjartan Skogly Kversøy (Kjartansk) (diskusjon) 14. aug. 2024 kl. 10:21 (UTC)
- Hei Kjartan. Det er flott hvis noe av innholdet i dette heftet kan bakes inn i en artikkel om Haukeland. Som nevnt vil vi ha leksikalske artikler, men det er ikke noe i vegen for å sette inn sitater, særlig hvis de kan bidra til å understreke viktige poeng som du vil ha fram. Helt generelt bør alle stedsartikler på wikien ha både en nåtids- og en fortidsdel. Oppfordrer deg til å kontakte Nasjonalbibliotekets digitaliseringsavdeling for å høre om de kan gjøre dette heftet tilgjengelig på Nettbiblioteket, da vil Unnelands gode beskrivelse fra 1944 kunne leses av alle. Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 7. aug. 2024 kl. 08:41 (UTC)
- Den opprinnelige ideen med med dette innlegget var ikke å skrive om stedet Haukeland slik det er i dag, men å gi en lokalhistorisk beskrivelse av et sted som på mange måter eksisterer i en helt annen form i dag. Denne delen av Bergen kommune, sammen med nabosteder som Unneland, Espeland, Indre Arna, Garnes og Ytre Arna, er en klynge med små steder som før var mer eller mindre kun jordbruksland, men som opplevde store omveltninger som følge av industrialiseringen mot slutten av 1800-tallet. Fortellingen om Haukeland fra 1944 er derfor ganske interessant i et lokalhistorisk perspektiv. Industrien dro med seg jernbanen og bedre økonomi. Jernbanen ble reisemulighet både for å arbeide i byen, men også for at arbeidsfolk langs linja kunne forflytte seg raskt til arbeidsplasser i industrien i dalen uten å måtte bo ved siden av fabrikken. Jernbanen og bilismen dro også med seg muligheten for at byfolk kunne reise til Haukeland og drive med moderne fritidsaktiviteter som å stå på ski. Det gjør denne beskrivelsen fra det obskure jubileumsheftet for Haukeland samvirkelag så spesielt. Det gir et tidsbilde av et sted som var en travel møteplass en kort tid for så å gå tilbake til en mer rolig tilværelse som Haukeland har i dag. Jernbanen er borte, veien er lagt om, industrien er forandret og bygda er forandret. Det er mulig dette er et for sært ønske for et leksikalsk innlegg på lokalhistoriewiki.no, men det hadde vært spennende om du hadde en tanke om hvordan dette eventuelt kunne gjøres. Jeg tenker at dette på en eller annen måte treffer lokalhistoriewiki.no hjemme. Nabostedet Espeland ble til et handelssted og et sentrum på grunn av Janus fabrikker - der mange også fra Haukeland arbeidet. I dag er den gamle butikkgaten, som hadde slakteri, tre kolonialforretninger, klesforretning, skobutikk, skofabrikk, møbelfabrikk, bruktbilforretning, sportsforretning, skokremfabrikk, meieri, rammeverksted, kino, friidrettsstadion, på en måte nærmest en spøkelsesgate. Det bor fortsatt folk på Espeland, men det er mer som en forstad til Bergen og delvis jordbrukssted. Det finnes en del slike steder på Vestlandet og andre steder i Norge, som var helt annerledes kun et glimt i historien og der beskrivelsen fra dette tidspunktet er historisk interessant. Disse fortellingene er flyktige og det var nettopp derfor jeg ville finne en måte å bevare beskrivelsen av Haukeland slik den ble skrevet i 1944 av Anders Unneland. Så vidt jeg har klart å finne ut av det finnes dette heftet (udigitalisert) kun i et eneste overlevende eksemplar ved Nasjonalbiblioteket. Jeg tar imot alle gode ideer med takk. Kjartan Skogly Kversøy (Kjartansk) (diskusjon) 7. aug. 2024 kl. 07:27 (UTC)
- Høres bra ut! Dette er et interessant sted, som absolutt fortjener en artikkel på wikien.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 6. aug. 2024 kl. 09:04 (UTC)