Haukeland (Arna i Bergen)
Bygden Haukeland ligger helt sør i Arna bydel i Bergen kommune. Haukeland var tidligere en del av Haus kommune. Haus kommune ble til Arna kommune i 1964 og ble en del av Bergen kommune i 1972.
Haukeland ligger omkranset av fjell og sentralt i bygden finner vi Haukelandsvatnet som ligger 73 meter over havet. Høyden over havet gjør Haukeland til et vannskille. Haukelandsvannet har sitt utløp nordover nedover Storelva. Storelva renner gjennom Espeland forbi Janus fabrikker og går ned til Arnavågen i Indre Arna. Elven har sitt utløp rett ved Øyrane Torg og Arna jernbanestasjon. Sør for Haukeland finner vi Søylevatnet. Det ligger på 72 meter over havet. Det har sitt utløp sørover via Grimevatnet og Nesttunvassdraget til Hopsfossen kraftverk og kommer etter hvert ut i Nordåsvannet.
Haukeland hadde i sin tid egen jernbanestasjon. Den var det høyeste punktet på Gamle Vossabanen og lå cirka 25 meter høyere over havet enn Voss stasjon. Stasjonsbygningen finnes fortsatt. Bygden har blant annet hatt eget samvirkelag og møbelfabrikk, men har alltid hatt en kjerneaktivet av jordbruk. Bygden var i sin tid en travel møteplass, men toget har etter hvert fått en raskere vei gjennom fjellet og bilene har fått større motorvei gjennom Åsane.
Historisk beskrivelse
I en beskrivelse av stedet Haukeland står det (Unneland m.fl., 1944, s. 9 og 10):
Dalen, som går i nordaustleg leid frå Nesttun, er svært trong i fyrstningi. Jarnvegen går gjennom mange tunellar, og køyrevegen krokar seg i mange svingar langs det djupe Grimevatnet. Men når ein kjem nordover til Bratland, vert det romslegare. Dalen vidar seg no snøgt ut til ein stor kvelvingmed 6-800 m. høge fjell på mest alle sidor. Midt i denne kvelving ligg Haukelandsvatnet med mange små viker og bukter og skog- eller graskledde nes. Omkring dette vatnet og lenger frå i smådalar ligg 17 gardar med ikr. 80, etter vestlandsforhold nokso lettdrivne gardsbruk. Ovanfor og ikring heimebøen er gode beiter og lengre oppe er bratte skog- eller graskledde lider. Bruki er millomstore, med ein fødnad frå 5-15 kyr, 1 hest og 8-12 sauer. Her er ikkje skog ein kan selja, berre lauvskog til husbruk, heller ikkje er det vanleg at folk er med på fiske ut med kysten, so jordbruk feal med noko grønsakdyrkning vert det som gjeve bøndene innkoma. Jordi vert difor etter måten godt drevi, og bøndene legg vinn på å ala seg til god budskap, so dei kan senda mest mogeleg mjølk til Haukeland Meieri. Ellers bur mange arbeidarar ikring Haukeland stasjon. Dei har kjøpt seg grunn og bygt seg unelege heimar med hagar ikring. Men arbeidet sitt har dei oftast i og ved Bergen eller i Janus trikotasje-fabrikk på Espeland, som ligg 3 km. nord for Haukeland. Dei kan då reisa til og frå arbeidsstaden med toget.
Beskrivelsen forteller videre at Haukeland er etter hvert ble et gjennomfartssted for mange ulike menneske. Det var ikke bare bygdefolka og arbeidsfolka som kom og var på gjennomreise. Både om vinteren og tidlig og på våren kom byfolka fra Bergen for å gå på ski over Gullfjellet. Enten gikk turen via Trengereid stasjon over fjellet og ned til Haukeland eller så gikk skituren gjerne motsatt vei. Den smale bygdeveien fikk dermed også mer biltrafikk enn den var bygget for. Skulle du østover med bil var veien forbi Haukeland mye brukt.
Denne teksten er skrevet av Anders Unneland i 1944 og er å finne i boka "Haukeland samvirkelag gjennom 25 år - 1919-1944". Beskrivelsen er historisk interessant da denne perioden kanskje kan anses som en storhetstid for Haukeland. Beskrivelsen har også vært nær ved å gå tapt da den kun er å finne i et lite jubileumshefte fra 1944. Festskriftet er på 31 sider og var laget til 25års-jubileet til det lokale samvirkelaget. Samvirkelaget på Haukeland var tidlig ute med kvinnelig leder allerede i 1919. Den første bestyrerrinden het i følge festskriftet; fru Signe Ottesen.
Kilder
- Anders Unneland, Rasmus Unneland, Johannes Romslo og Ole Ottesen (1944). Haukeland Samvirkelag gjennom 25 år - 1919-1944. Nemndi til Haukeland samvirkelag (I "Fyreord" til boken står det at den ble skrevet i hovedsak av Anders Unneland i samråd med de tre andre. Disse fire omtales samlet som "Nemndi".)
- Haukeland. I Bergen byleksikon. www.bergenbyarkiv.no.