Haus kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Haus kommune i Hordaland ble opprettet i 1838 ut fra Haus prestegjeld. Det gamle Haus prestegjeld omfattet landskapet på begge sider av Sørfjorden og Veafjorden i Nordhordland. Området omfatta den sydlige og østlige del av Osterøy og området på fastlandet, fra Ytre Arna nord for Bergen til Stamnes som ligger på høyde med den nordligste del av Osterøy. Navnet kom fra tettstedet Haus.

Administrativ historie

Da formannskapslovene ble innført i 1838, bestod Haus prestegjeld og formannskapsdistrikt i Nordhordland prosti i Søndre Bergenhus amt (nåværende Hordaland) av Haus hovedsokn, Mjelde sokn, Gjerstad sokn, Bruvik sokn og Stamnes sokn.

I 1864 ble Mjelde sokn nedlagt og området lagt under Haus sokn. Samtidig ble den delen av Haus sokn som lå på fastlandet omgjort til det nyopprettede Arna kommune. Tettstedet og industristedet Ytre Arna med tekstilfabrikken Arna Fabrikker AS lå i Arna sokn.

Med virkning fra den 1. januar 1869 ble soknene Bruvik og Stamnes utskilt fra Haus prestegjeld og lagt i det nyopprettede Bruvik prestegjeld med Bruvik som hovedsokn. Med virkning fra den 1. januar 1870 ble Bruvik prestegjeld utskilt fra Haus kommune og området ble etablert som Bruvik kommune.

Ytre Arna ble eget sokn i 1955.

Den 1. januar 1964 ble den del av Haus kommune som lå på Osterøy (Haus sokn og Gjerstad sokn) overfort til den nyopprettede Osterøy kommune. Samtidig ble den del av Haus kommune som lå på fastlandet (Arna sokn og Ytre Arna sokn) omgjort til den nye Arna kommune.

I 1967 ble Arna sokn og Ytre Arna sokn skilt ut og etablert som Arna prestegjeld.

Den 1. januar 1972 ble Arna kommune nedlagt og området innlemmet som en bydel i Bergen kommune. Det samme skjedde med de tidligere kommunene Fana, Laksevåg og Åsane.

Haus kommune 1870-1964

Haus kommune bestod fra 1870, etter fraskillelse av de områder som er beskrevet ovenfor, av Haus sokn, Gjerstad sokn, Arna (Arne / Ådna) sokn og Ytre Arna sokn. Haus sokn lå på begge side av Sørfjorden, på den sydligste del av Osterøy og på fastlandet fra Tunes i vest til Tregereid i øst. Gjerstad sokn lå i sin helhet på Osterøy, nord for Haus sokn og vest for Bruvik omtrent midt inne på Osterøy. Arna sokn lå i sin helhet på fastlandet syd for Osterøy og vest for fastlandsdelen av Haus. Kommunen grenset i sydvest til Bergen, i vest til Åsane kommune, i nordvest til Hamre kommune, i nord til Hosanger kommune, i øst til Bruvik kommune, i sydøst til Samnanger kommune og i syd til Fana kommune.

Ådna var den lokale, tradisjonelle uttale av navnet Arna.

Innbyggerantall i Haus

  • 1665: 1.900 personer (tilsvarende Haus kommune 1870-1964, beregnet av professor Aschehoug).
  • 1801: 2.080 personer (tilsvarende Haus kommune 1870-1964).
  • 1845: 3.334 personer (tilsvarende Haus kommune 1870-1964).
  • 1865: 4.229 personer (tilsvarende Haus kommune 1870-1964).
  • 1875: 4.611 personer (Haus kommune 1870-1964).
  • 1890: 5.054 personer (Haus kommune 1870-1964).
  • 1920: 5.396 personer (Haus kommune 1870-1964).
  • 1930: 5.619 personer (Haus kommune 1870-1964).
  • 1946: 7.812 personer (Haus kommune 1870-1964).
  • 1951: 8.902 personer (Haus kommune 1870-1964).
  • 1964: 11.185 personer (Haus kommune 1870-1964).

Tettstedet Haus (Hausvik)

Tettstedet Haus (Hausvik), som ligger litt vest for sydspissen av Osterøy, var kommunesenter i Haus kommune. Fra tettstedet Haus var det fergeforbindelse til Garnes på fastlandet.

Tettstedet Arna (Indre Arna)

Indre Arna (på dialekt Ådna) er tettstedet innerst i Arnavågen. Her lå kommuneadministrasjonen i Arna kommune og her ligger Arna stasjon på Vossebanen (Bergensbanen).

Tettstedet Ytre Arna

Tettstedet og industristedet Ytre Arna (på dialekt Ytre Ådna) utviklet seg rundt tekstilindustrien Arne Fabrikker som fra 1845 ble bygget rundt Blindheimselven.


Økonomisk historie

Vibe, Johan: Topografisk-Historisk-Statistisk beskrivelse over Søndre Bergenhus Amt. Utg. Olaf Norli, 1896. Informasjon i artikler om hvert herred:

Herred Antall innbyggere

i 1890

Gjennomsnitts skyld

pr. bruk i 1890

Formue pr. innbygger

i 1890

Inntekt pr. innbygger

i 1890

Antall fattigunderstøttede

i 1890

Hosanger og Modalen 3.484 2,27 kr 337,- kr 67,- 53 (1,52 %)
Haus 5.054 1,89 kr 423,- kr 118,- 83 (1,64 %)
Bruvik 3.472 1,94 kr 467,- kr 125,- 56 (1,61 %)
Evanger 2.101 1,98 kr 287,- kr 91,- 66 (3,14 %)
Voss 6.392 3,95 kr 741,- kr 101,- 156 (2,44 %)
Vossestrand 2.001 3,44 kr 463,- kr 81,- 38 (1,90 %)

Gyldendal Store Konversasjonsleksikon. Trykt i desember 1959. Anslått formue og inntekt i artikkel om hvert herred:

Herred Antall innbyggere

i 1958

Formue pr. innbygger

i 1958

Inntekt pr. innbygger

i 1958

Hosanger og Modalen 3.100 (-11 %) kr 4.548,- kr 2.838,-
Haus 10.071 (99 %) kr 6.116,- kr 3.743,-
Bruvik 5.788 (66 %) kr 11.178,- kr 4.336,-
Evanger 1.413 (-33 %) kr 12.738,- kr 3.184,-
Voss 10.150 (59 %) kr 6.876,- kr 3.635,-
Vossestrand 1.551 (-22 %) kr 6.898,- kr 2.707,-

Gårder i Haus

I Arna sokn på vestsiden av Arnadalen og Arnavågen: Arna (i bunnen av Arnavågen) – Borgo – Breisteinsli – Espeland – Gaupås – Haugland – Haugo – Haukeland – Kvamme – Lono – Mjeldheim – Rødland – Tångeland - Ytre Arna.

I Arna sokn på østsiden av Arnadalen og Arnavågen: Arnatveit – Audland – Bjørndal – Garnes – Li – Minne – Neset – Ramsdal – Seim – Skåldal – Åsheim.

I Haus sokn på fastlandet: Herland – Holo – Risnes – Romslo – Skulstad – Songstad – Takkvam – Trengreid – Trengreiddal – Tunes – Tunestveit – Øyjord.

I Haus sokn på Osterøy: Askeland – Blom – Hansdal – Haus – Hausberg – Havrå – Hundhamar – Kaustøl – Kvisti – Mjelde – Rivenes – Rødland – Sundland – Veset – Vikno – Vinås – Votlo – Åsheim.

I Gjerstad sokn på Osterøy: Anntun – Austad – Borgo – Byrkjeland – Espevoll – Fitjo – Foksdal – Gjerstad – Greve – Hakenes – Halland – Hartveit – Hatland – Haugo – Hovdo – Kaldeklauv – Kleiveland – Kleppe – Koppen – Kupo – Litun – Loftås – Lono – Lostad – Mele – Mykjing – Njåstad – Presttun – Revheim – Rongve – Skistad – Skjerping – Skor – Småland – Solbjørg – Tjelland - Tveitarås – Vedo – Vevle – Vevletveit.