Signe Mostrøm (1885–1966)
Signe Mostrøm (født i 1885 i Bergen - død 1966 på Haukeland i Arna) het Signe Johanne Knudsen da hun ble født. Ved sin død hadde hun etternavnet Mostrøm etter sin andre mann. Ved folketellingen i 1920 hadde hun navnet Signe Johanne Ottesen. Dette etternavnet fikk hun i forbindelse med sitt første ekteskap. I folketellingen fra dette året blir hun beskrevet med yrket: "Bestyrerrinde for samvirkelaget på Haukeland". Hun var en av de første kvinnelige lederne for et norsk samvirkelag.
Familie
Faren til Signe het Jens Knudsen Mjelde (1842-1903) og var skomaker i Bergen. Moren het Marta Knudsen (1840-1929) og ble født i Haus kommune. Moren het Martha Sjursdatter Borge før hun giftet seg. Faren Jens døde i 1903. Ved folketellingen i 1920 omtales Marta Knudsen med: "Steller huset for sine børn" og "Privat formue". Marta hadde på denne tiden flere voksne barn, men bodde som enke sammen med yngstedatteren Signe og barnebarnet Margot. Under merknader fra folketellingen fra 1920 står det også følgende i forhold til Signe: "Manden i Amerika".
Virke
Signe sin fortelling handler mye om kvinnefellesskap og skjebnefellesskap. I 1920 bodde det tre kvinner i et hus på Haukeland. Huset omtales i folketellingen fra 1920 som "Botnatræet" (Gnr 95 Haukeland Bnr 17). I huset bodde de sammen med syv andre. Johannes Mikkelsen eide huset. De tre beslektede kvinnene var helt avhengige av hverandre. De var også tre kvinner fra tre forskjellige generasjoner. Det var den gamle mormoren Marta Knudsen på 80 år, enken etter Jens, det var moren Signe Johanne Ottesen, som var 35 år og som hadde en mann i Amerika, og det var datteren Margot Johanna Ottesen på 9. Signe sin mann, Oskar Ottosen, reiste til Amerika i 1911 for å søke lykken. Han var da nygift med Signe. Signe var gravid og fikk datteren Margot 7. desember 1911. Margot ble født etter at Oskar hadde reist. Far og datter traff aldri hverandre.
Signe var en flittig og driftig dame. Ved folketellingen i 1900 var Signe 15 år og stod allerede oppført som "Butikkjomfru". Hun bodde da sammen med sine foreldre i Ole Eides gate 9 i Bergen. Hun flyttet etter hvert til Indre Arna for å arbeide i butikken til sin storesøster Anna Kristine og svoger Lars Borge. Der arbeidet hun som som butikkdame. Mange husker henne i denne perioden gjerne som "tante Prikk". I løpet av de neste årene steg hun i gradene. Hun ble en av de aller første kvinnelige bestyrerne for et samvirkelag i Norge allerede i 1919. Den eneste vi kjenner til som var tidligere ute som bestyrer av et samvirkelag var den fire år eldre Anna Mathilde Gaaserød (f.1881). Hun ble bestyrer for Tjølling Handelslag i 1917. I boken "Haukeland samvirkelag gjennom 25 år - 1919-1944" står det (1944, s.11 og 12):
"Vinteren 1918-19 vart det halde 2 foredrag av oppsynsmann Johannesen om samyrketanken. (...) Der møtte mange folk fram, og tanken om å skipa handelslag slo godt til. (...) Styret fekk leiga handelsbu i kjellaren hjå stasjonsmester Tande. Her hadde handelsmann L. [Lars] Borge hatt handel før. Men då han ville slutta, fekk samvirkelaget kjøpa hans varelager. Vekter og ymse inventar fylgde og med i handelen. Til handelsstyrar vart tilsett fru Signe Ottesen, som før hadde styrt handelen til Borge"
Signe var en foregangskvinne i en bransje som ennå ikke betraktet kvinner som likeverdige med menn. Kvinner hadde krevende kår som ansatte i samvirkelagssystemet. Elin Sandøy skriver (1967) i boken "Arna og Åsane Samvirkelag 1867-1967": "Berre dersom det absolutt ville løna seg, skulle kvinner tilsetjast." Det var eksempler på kvinner som søkte om å få mer betalt og fikk avslag og som så sa opp jobben i protest. I 1901 søkte Bertha Gjerstad om 1 krone i tillegg oppå ukelønnen på 6 kroner. Hun søkte sammen med to mannlige kollegaer. Mennene fikk kravet om lønnsøkning innfridd, men ikke hun. Hun valgte å si opp i protest og ble erstattet av en ung gutt som fikk tilbud om 10 kroner i uken i begynnerlønn.
Haukeland samvirkelag fikk ny bestyrer i 1923. Den nye bestyreren het Anton Eiken. Signe startet da sin egen forretning i samme nabolag. Signe hadde omsorg for arbeidsfolka i området. På denne tiden ble det skåret is på Haukelandvannet hver vinter for eksport. Mannen med kallenavnet "Isalaien" og kollegaene hans, som arbeidet lange dager ute i den bitende kulden, fikk alltid komme på besøk i forretningen til Signe for å varme seg mellom arbeidsøktene. Allerede i 1925 skiftet hun yrke til fabrikkarbeider ved Janus fabrikker på Espeland. Hun var fortsatt i arbeid der da hun fylte 70 år i 1955.
Haukeland var på denne tiden en del av Haus kommune. Haus kommune ble siden til Arna kommune i 1964 og Bergen kommune i 1972. Det første samvirkelaget i Norge ble opprettet i Ytre Arna i 1867. Samvirkelagets opprettelse hang tett sammen med industrialiseringen på Vestlandet. Arna hadde tidlig industri med kjente fabrikker som for eksempel Arna Fabrikker i Ytre Arna og Janus Fabrikker på Espeland.
Kilder
- Elin Sandøy (1967). Arna og Åsane samvirkelag 1867-1967. Arna og Åsane samvirkelag
- Anders Unneland, Rasmus Unneland, Johannes Romslo og Ole Ottesen (1944). Haukeland Samvirkelag gjennom 25 år - 1919-1944. Nemndi til Haukeland samvirkelag (I "Fyreord" til boken står det at den ble skrevet i hovedsak av Anders Unneland i samråd med de tre andre. Disse fire omtales samlet som "Nemndi".)
- Ingeborg Fløystad (1986). Kvinnekår i endring : kvinnene sitt arbeid i Arna, Hordaland 1870-1930. Universitetsforlaget. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Bygdanytt (1955, 7. januar). 70 år
- Bygdanytt (1966, 22. april). Dødsfall
- Folketellingen i 1900 for 1250 Haus herred (Digitalarkivet)
- Folketellingen i 1920 for 1250 Haus herred (Digitalarkivet)
- Ministerialbok for Haus prestegjeld, Arna Sokn 1925-1939 (Digitalarkivet)
- Bergen skifterett, Dødsfallsjournaler, 1898-1904 (Digitalarkivet)
- Samtaler med Ketil og Terje Kversøy som var barnebarn til Signe Johanne Ottesen og som vokste opp i området.