Samtale:Intelligens

Problematiske aspekter

Hei, denne artikkelen har etter mitt skjønn ikke lokalhistorisk relevans, i alle fall ikke slik den ser ut i øyeblikket. Temaet i seg selv kan være lokalhistorisk interessant, men det må gripes an på helt annen måte. For det første savner jeg et genuint historisk perspektiv, en oppbygning og strukturering av tematikken, som gjør at vi kronologisk eller tematisk kan følge utviklingen av diskusjoner om intelligens eller politiske tiltak og handlinger som direkte eller indirekte hadde bakgrunn i samtidig forskning eller kunnskap om dette komplekse temaet. For det andre framstår kildebruken og litteraturanvendelsen usystematisk og tilfeldig, og den står ikke i noe rimelig forhold til den uttrykte ambisjonen om å behandle intelligens i et lokalhistorisk perspektiv. Et tredje moment er at progresjonen i artikkelen, altså utviklingen av tematikken i teksten, snarere fører temaet mer ut på viddene enn inn mot det som må være margen i framstillingen, nemlig hvordan ideologi, kunnskap eller forestillinger om intelligens eller intelligensforskjeller har påvirket kultur, sosiale sammenhenger eller politiske tiltak og handlinger i lokale kontekster.

Jeg synes disse manglene til sammen er så alvorlige at du rett og slett må begynne på nytt. Et godt sted å starte er for eksempel å se nærmere på forskningen til førstekonservator Jon Røyne Kyllingstad: https://www.tekniskmuseum.no/museet/kontakt-oss/91-utstillings-og-samlingsavdelingen/112-jon-kyllingstad. Selv om Kyllingstads temaer er andre enn dine, så gir hans forskning et godt utgangspunkt for hvordan et emne som intelligens kan gripes an empirisk og metodisk på historiefaglige premisser.Ola Alsvik (diskusjon) 8. feb. 2018 kl. 15:35 (CET)

Hei. Takk for tilbakemeldingen, som jeg både er enig og uenig i.

Jeg har beklageligvis ingen kapasitet til å utvikle utkastet til fullverdig artikkel. Det forventes da heller ikke at én person skal utrette dette helt alene, jf. Lokalhistoriewiki som samarbeid (sitat: «Her kan folk med ulik bakgrunn, kompetanse og geografisk ståsted samarbeide og bidra med det de er best på, enten det er historie og tilgrensende fag, rettskrivning, tekniske løsninger eller kategorisering»). Forslaget om å «begynne på nytt» fremstår således som lite fruktbart. Det synes også å bunne i en misforståelse om at dette skulle være en forskningsartikkel, mens det tatsächlich er en ikkedrøftende (men ved behov kontekstualiserende) oversikt over flere slags uttalelser, hendelser, grupper, institusjoner, politikk med mer gjennom flere hundreår uten å nødvendigvis skape en totalitet av alt dette. Det kommer ikke på tale å «begynne på nytt», for i det vesentlige er artikkelen belagt med kilder som gir god dekning for innholdet. Jeg har en mer konstruktiv idé om hvordan saken kan løses, som jeg nu har implementert: teksten legges om til tidslinjeformat, slik at det bedre visualiseres hva slags artikkeltype det dreier seg om, samtidig som kontekstene fjernes.

Mens din tilbakemelding har noen berettigede innvendinger, blant andre behovet for en stram vitenskapshistorisk kustus på stoffet når utkastet en gang blir fullverdig artikkel (for det er nettopp med vitenskapshistorie intelligens best kan behandles, selv om idé- og politisk historie også kommer til anvendelse), mistenker jeg at det delvis også dreier seg fremmedfølelse som forkles som faglig bekymring. Det er nemlig stor idé-, alders- og stedlig avstand inne i bildet, ikke minst avstand mellom krigsgenerasjoner som var barn av jødedrepende, tatersteriliserende og samediskriminerende foreldre og oss millennials som er oppvokst i multietniske og -religiøse miljøer som den naturligste ting av verden. (I alminnelighet er det bedauerlich at eldre generasjoner projiserer sin dårlige moralske samvittighet på yngre generasjoner som ikke har hatt noen befatning med den slags svineri.) Nevnt avstand er jo et problem som artikkelen er ment å redusere.

Ellers vil jeg komme med en betraktning som delvis angår artikkelen. Grunnen til at jeg har forlatt norsk historiefag, er fagets politiserte natur. Eksempel: Hver gang man treffer på en husmann, gripes det straks til et klassenarrativ som transformerer mennesket og hele dets liv og vesen til en gledeløs fortelling om fattigdom og avhengighetsforhold. Man lar statusen som husmann være et overstyrende trekk ved menneskets identitet istedenfor å delforklare det samme. En hel samfunnsgruppe som på 1800-tallet kanskje rommet det meste av Norges kreative og teknologiske kapital, herunder entreprenørskap som på 1900-tallet ble avgjørende for Norges raske utvikling fra lav- til høyteknologisk samfunn, fremstilles nærmest som passiviserte objekter. Norsk historieskrivning om husmenn er forkjært. Det samme gjelder andre deler av historien, som skrives for å matche politiske teorier. Jeg er derfor ikke så sikker på at gårsdagens historiografi ubetinget er riktig for morgendagens historiefaglige problemstillinger, særlig ikke ved behandling av en så tverrfaglig størrelse som intelligens. Historiefaget bør hente innsikter fra geo- og biovitenskap istedenfor å fortsette å utelukkende rekonstruere fortiden ut fra politiske teorier. Når det gjelder intelligens, kan «historiefaglige premisser» rett og slett vise seg å være for snevre. Følgende artikkel anbefales som lesning.

• Larsen, Dag Eivind Undheim 2018. «Kjemper for biologien». Klassekampen, 29. januar. http://www.klassekampen.no/article/20180129/ARTICLE/180129945

Det står administrasjonen fritt til å helt eller delvis slette eller beholde artikkelen etter ovennevnt omleggelse. Fra mitt hold kommer det ingen ny versjon. I alle fall takkes det igjen for din tilbakemelding. Andreas N. 9. feb. 2018 kl. 00:18 (CET)

Eg er som Ola Alsvik sterkt i tvil om artikkelens lokalhistoriske relevans. Ved endringar både ved hovudbidragsytar og andre har likevel denne relevansen vorte styrka, samstundes som ei viss ideologisk slagside er blitt svekka. Med ytterlegare modifiseringar og utbygging i «lokalhistorisk» retning kan artikkelen bli riktig interessant og høveleg for lokalhistoriewiki. Eg har sjølv gjort nokre forsøk ved å stryke avsnitt som eg synest strekkjer emnet for langt ut på viddene, og nokre uttrykksmåtar som framleis vanskeleg kan lesast som anna enn uttrykk for politisk ståstad. Ein del av det kunnskapsstoffet om moralfilosofi mmsom eg har stroke, kunne sikkert med fordel vorte teke over til Wikipedia, for å supplere generelle artiklar om intelligens, atferdsforskning osv der. Der ville kunnskapsstoffet også bli underkasta ei kritisk skrutinering i eit nettsamfunn med større, encyklopedisk rekkjevidde enn vår lokalhistorisk sentrerte wiki.--Hans P. Hosar (diskusjon) 9. feb. 2018 kl. 09:28 (CET)

Hei.

Når det gjelder intelligens, vil lokalhistorisk relevans heller enn til steder ofte knytte seg til miljøer. Det er kanskje dette som gjør artikkelen problematisk: når man skal beskrive filosofiske miljøer, må man nødvendigvis gjengi deres tenkemåter. Derfor kan forsøk på å gjengi nevnte tenkemåter oppfattes som «ideologisk». Dette gjelder særlig når nevnte tenkemåter ikke hører til hovedstrømningene i en kultur. Som sagt er det også stor avstand når det gjelder alder og sted. Dette ser man blant annet i tilfellet transhumanisme (en retning som jeg for øvrig ikke tilhører), nemlig at tanker som for unge og urbane er frilynt vitenskap, hos eldre kan oppfattes stikk motsatt. Det er ikke for ingenting transhumanisme i Norge er et Nydalen-fenomen.

En bred, sammenhengende fremstilling av intelligenshistorie i Norge krever trolig egen avhandling fra person med relevant kompetanse. Dette ligger utenfor mitt eget kompetansespekter samt interesser. Ikke desto mindre så jeg viktigheten av en slik artikkel i et lokalhistorisk aspekt, og valgte innledningsvis å finne og gjengi omtale av intelligens i aviser: research som på sin side kan tjene som springbrett for andres videre undersøkelser.

Teoretisk vil artikler på Lokalhistoriewiki utsettes for vedvarende brytning mellom brukere, slik at de til slutt blir tilstrekkelig flersidige. I praksis har det vist seg at mange nisjeartikler år etter år forblir ubesøkt av andre enn den opprinnelige bidragsyteren. Dette er en av flere betraktninger som jeg fortløpende har gjort meg under arbeidet med artikkelen. Derfor er jeg enig i at artikkelens områder som sannsynligvis får smalest deltakelse, nemlig atferd og moralfilosofi, sløyfes. Det er ikke usannsynlig at jeg selv ville ha sløyfet dem i forbindelse med ettergåelser.

Hver for seg er genetikk og moral omstridte emner. Sammen er de sprengstoff. Med tidslinjeformat har artikkelen i alle fall gode muligheter for utvidelse. Andreas N. 9. feb. 2018 kl. 11:58 (CET)