Intelligens

Normalisert distribusjon av intelligens i en befolkning. 34,1 prosent har intelligenskvotient 100-115, 13,6 prosent har IK 115-130, 2,1 prosent har IK 130-145, og 0,1 har IK fra 145. Vel 50 prosent har IK fra 55 til 100. 68,2 prosent – sju av ti – har IK fra 85 til 115. 100 poeng er gjennomsnitt. I hver retning fra 100 regner man standardavvik à 15 poeng

Intelligens (menneskelig intelligens) kan grunnleggende beskrives som evnen til å se årsaker, sammenhenger og virkninger på grunnlag av kunnskap og erfaring. Begrepet er mangesidig og omdiskutert. Det brukes i dagligtale om vett og forstand mer generelt. Innen vitenskapen (spesielt psykologi og pedagogikk) brukes det som et uttrykk for en egenskap, eller et sett av egenskaper, som antas å kunne måles individuelt og jamføres med andre personer eller grupper. Måleenheten er en «intelligenskvotient» (IQ), et tall som framkommer ved å behandle prestasjonene ved løsningen av et nærmere bestemt sett av oppgaver (intelligenstester). Som oftest blir vekten lagt på kognitive egenskaper (evne til å oppfatte og forstå hvordan ting er og hvordan problemer kan løses), og det er da dette som skal betegnes som intelligens. Andre vil inkludere også mer kreative og sosiale egenskaper, for eksempel empati (innlevelsesevne), og det er blitt utviklet begreper som «sosial intelligens» og «emosjonell intelligens», selv om sosiale og emosjonelle ferdigheter er betinget av tid, sted og kultur.

Begrepsavklaring

Artikkelen behandler intelligens i et lokalhistorisk perspektiv, herunder tilhørende åndsstrømninger som har funnes til ulike tider, på ulike steder og i ulike grupper. Artikkelen skal med andre ord ikke beskrive hva intelligens er, men hvordan ulike tider, steder og grupper har forholdt seg til intelligens. Samtidig er det hensiktsmessig å avklare hva som ligger i begrepet. Store norske leksikon definerer intelligens som «menneskers evner til oppfattelse, tenkning og problemløsning, og da spesielt på de områder hvor en finner individuelle ulikheter».

Det finnes mange og til dels motstridende tilnærmelser til hva intelligens er. Romslig definisjon åpner både for bruk og misbruk av intelligens som vitenskapelig begrep. Det er ingen tvil om at vitenskapelige og kvasivitenskapelige intelligensmålinger gjennom tidene er blitt brukt og misbrukt til å konstatere forskjell i egenskaper hos for eksempel etniske grupper, ulike sosiale lag, by- og bygdebefolkning og så videre. Det har begrunnet sosiale rangeringer og diskriminering, og har ligget til grunn for samfunnsplanlegging og politikk på sentralt og lokalt plan. Antatt intelligensnivå hos forskjellige befolkningsgrupper har trolig også spilt inn i lokalhistoriske jamføringer av «stedegne» befolkninger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Når man befatter seg med eldre forskning på intelligens, bør man ha i mente at forskningen etter dagens faglige standarder kan ansees som helt eller delvis ugyldig. Blant annet hadde eldre forskning dårligere arbeidsbetingelser, herunder færre instrumenter og vanskeligere kommunikasjoner til rådighet, når data skulle innhentes og bearbeides. Ideologi er en annen faktor som man bør ta i betraktning. Ideologiske motiver i forskning på intelligens finnes på 1800-tallet, på 1900-tallet og sannsynligvis også etter 2000.

Akademia

«Idioternes Fordeling i Provstierne» (1859)

• Ludvig Dahls forskning på idioti (medfødt lav intelligens) og sinnssykdom (senere inntruffet) ble utgitt i boken Bidrag til Kundskab om de Sindssyge i Norge (1859), herunder kartet «Idioternes Fordeling i Provstierne».

Rase og etnisitet

• Særlig i første halvdel av 1900-tallet var påstått lav intelligens et premiss for steriliseringspolitikken overfor romanifolk. Praksisen hadde bred oppslutning i datidens medisinske miljø, hvorav Johan Scharffenberg og Mikael Kobro kan nevnes som to blant veldig mange. Praksisen hadde også bred oppslutning hos datidens politikere. Da Stortinget (omkring 1934?) vedtok sterilisering av tatere, skal kun en enslig representant fra Høyre ha tatt til motmæle.^{[trenger fotnote]}
• Også overfor samer ble påstått lav intelligens benyttet til å rettferdiggjøre diskriminerende statspraksis.^{[trenger fotnote]}
• I en høringsuttalelse av 2009 betvilte Rørosbygdene skogeierlag at områdets sørsamer burde kunne ha samiske rettigheter, og viste til det at de største renbøndene i området angivelig hadde for høy intelligens til å være urbefolkning. Uttalelsen ble senere rettet av laget, som hadde ment å uttrykke at renbøndene både i intelligens og teknologisk var likestilt med samtidig landbruk, hvorfor de etter lagets oppfatning ikke skulle trenge særrettigheter på bekostning av landbruk. For øvrig skulle laget også tidligere ha kommet med liknende uttalelser.

Skole

1970-årene

• I 1971 kom Arbeiderpartiets sosialreformkomité med innstilling hvor intelligens ble omtalt som en problematisk faktor i forhold til utjevning av sosioøkonomiske forskjeller. Sitat: «Arbeiderpartiets sosialreformkomité har nå levert sin tredje innstilling[.] [...] Komiteen tar for seg klassesamfunnet og peker på at mange av våre samfunnsinstitusjoner er gjennomsyret av mekanismer som favoriserer den som kommer fra de høyere sosiale lag. [...] Kampen mot klassesamfunnet er fremdeles arbeiderbevegelsens viktigste oppgave, påpeker man i komiteen. [...] Komiteen peker på at utdanningssystemet bidrar til å opprettholde klassesamfunnet. Det er med på å skape nye skiller, avhengig av barnets intelligens og evner». (Arbeiderbladet, 29. mars 1971)
• Pedagogisk Forskningsinstitutt gjennomførte tidlig i 1970-årene en undersøkelse blant grunnskoleelever i «det sydlige Norge». Av 3.400 elever hadde 1.100 elever (en tredjedel) intelligenskvotient fra 100 til 115, hvorav 697 elever (62 prosent) ikke gikk videre til gymnas, mens 590 elever (under en femtedel) hadde intelligenskvotient fra 115, hvorav 173 (29 prosent) ikke gikk videre til gymnas. Det formodes at 1.710 øvrige elever (en halvdel) hadde intelligenskvotient på inntil 100.

1980-årene

• I en interpellasjonsdebatt i Stortinget ble det i 1982 drøftet at elevers regneferdigheter på ti år var blitt dårligere. I denne forbindelsen advarte Arbeiderpartiets Reiulf Steen mot å besvare nedgangen med «pugg og rendyrking av snever intelligens».

2000-årene

• Professor Martin Ystenes omtalte i 2003 høy IQ som «det forbudte talent», og mente at elever med høy intelligens ikke hadde noen rettigheter.
• I 2007 ble Lykkelige barn stiftet: en forening som fremmer evnerike eller høyt begavede barns interesser. Lykkelige barn eier i tillegg Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn, som ble stiftet i 2015.
• Videre har Mensa Norge startet programmet Gifted Children Program.

2010-årene

• Under Erna Solbergs regjering satte Kunnskapsdepartementet i 2015 ned Jøsendalutvalget for å bidra til «langsiktig og mer helhetlig satsning for elever som presterer på høyt faglig nivå, elever som har spesielle talent og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene». Utvalget kom for øvrig frem til at 2-5 prosent av skoleelever har intelligenskvotient på minst 130.
• Ved Haugaland videregående skole innledet man 2000 et forsøk hvor man tidlig i skoleåret testet elever, før disse etter to uker ble fordelt på separate klasser ut fra intelligens, ferdigheter og ambisjoner. Skolens assisterende rektor ønsket dermed å forlate det som han betegnet som gjennomsnittsundervisning. Jens Stoltenbergs første regjering ved Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet reagerte på prosjektet, som de mente var på kanten av opplæringslovens bestemmelser om at undervisning ikke skal innrettes etter faglig trinn, kjønn eller etnisitet. Det samme gjorde Lærerforbundet.
• Stiftelsen IMPIGRO søkte i 2015 om å opprette MentlQ-Olympus i Tønsberg: en friskole for inntil 150 høyt begavede elever på grunnskoletrinn. Mot rådmannens innstilling vedtok Tønsbergs bystyre med 20 mot 19 stemmer å godkjenne IMPIGROs søknad. Senere gav Utdanningsdirektoratet avslag.

Sitater

Det er bekjendt, at Man i Christiania har forenet sig om at fejre Bogtrykkerkunstens Secularfest den 24de Juni. Her i Byen høres ikke det Ringeste ymtes om lignende Hensigter. Det forekommer os dog, at Christianssands Commune tæller saa megen Intelligens i sin Midte, at Man kunde vente, at der paa en eller anden Maade ogsaa her antydedes, at Man erkjender det Velsignelsesrige i hiin Opfindelse

– Christianssands Contors Adresse-Efterretninger (12. juni 1840)

[D]et paa [Kort] No. 1 fremtrædende Mørke i Østerdalens og Kongsbergs Provstier, sees væsentlig at skyldes de i disse Distrikter tilstedeværende talrige Idioter. [...] [M]edens saagodtsom overalt ellers det højere beliggende Indland viser et ugunstigere Forhold med Hensyn til Idioternes Forekomst end de lavere Egne, gjør Jederen til enhver Tid en Undtagelse fra denne Regel, idet Forholdet der baade ved første og sidste Tælling er værre end i nogen anden Egn af Riget, uagtet det er et yderst lavtliggende, fladt Kystland

– Ludvig Dahl (1859)

Trass i den nye partiformanns høye intelligens og eminente talegaver, mangler han evnen til nytenkning og omstilling. Svakheten ved gode hoder er at de ofte er upåvirkelige av omgivelsene. Dette har vært rent påfallende når det gjelder Willoch. Hans bedreviten og nærmest nedlatende smil overfor andres argumenter, er ofte direkte pinlig

– Arbeiderbladet (29. april 1970) om Kåre Willoch

Se også

• Kunstig intelligens

Litteratur

• Bakler, Jan Terje 2015. ««De smarte klarer seg selv»». Bedre skole (1): 88-89. https://cld.bz/bookdata/beYHKGt/basic-html/page-88.html
• Barsten, Ruth 2016. «Superintelligente Finn var håpløs på skolen». NRK, 21. oktober. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.nrk.no/ho/1.13183607
• Berge, Kjell Lars 2010. «Skaper fiktive motstandere». NRK, 20. april. Senest besøkt 8. februar 2018. https://www.nrk.no/kultur/bok/1.7088478
• Dahl, Ludvig 1859. Bidrag til Kundskab om de Sindssyge i Norge. Christiania: [utgitt etter offentlig foranstaltning]. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Eia, Harald & Ole-Martin Ihle 2010. «Intelligens går i arv». Aftenposten, 7. mars. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/X82do/Intelligens-gar-i-arv
• Haugen, Kjetil K., Knut P. Heen & Stål K. Bjørkly 2017. «Verdien av IQ – en kommentar til «Bright new world» av Ole Martin Moen». Norsk filosofisk tidsskrift 52 (4): 180-186. https://www.idunn.no/nft/2017/04/verdien_av_iq_en_kommentar_til_bright_new_world_av_ole_
• Jørgensen, Mosse 1970. «Der skolen svikter». Arbeiderbladet, 29. august, (200): 8. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19700829_0_200_1
• Lindholm, Markus 2012. «Biologi i farlig selskap». Morgenbladet, 23. august. Senest besøkt 7. februar 2018. https://morgenbladet.no/debatt/2012/biologi_i_farlig_selskap
• Moen, Ole Martin 2016. «Bright New World». Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics 25 (2): 282-287. http://www.olemartinmoen.com/wp-content/uploads/BrightNewWorld.pdf
• NTB 2017. «En av ti innsatte er lettere psykisk utviklingshemmet». Aftenposten, 28. mars. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.aftenposten.no/norge/i/woBK1/En-av-ti-innsatte-er-lettere-psykisk-utviklingshemmet
• Næss, Oscar Henrik Biti 2016. «Dropper NASA og Google – jakter «meninga med livet»». NRK, 1. august. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.nrk.no/sapmi/xl/1.13061701
• Storrøsten, Kaja 2018. «Slik lever de supersmarte». VG Nett, 1. januar. http://pluss.vg.no/2018/01/01/3025/3025_24192211
• Sundet, Jon Martin 2015. Hva er intelligens Oslo: Universitetsforlaget. https://issuu.com/universitetsforlaget/docs/hva_er_intelligens
• Sveen, Karen Brodshaug 2018. «Her bodde «idiotene» i Norge». NRK, 24. februar. Senest besøkt 25. februar 2018. https://www.nrk.no/kultur/gammelt-kart-viser-hvor-det-bodde-flest-idioter-i-norge-1.13923943
• Time, Jon Kåre 2016. «En avskyelig idé». Morgenbladet, 22. april. Senest besøkt 8. februar 2018. https://morgenbladet.no/aktuelt/2016/04/en-avskyelig-ide
• Vegge, Tormod Flem 2014. «Sørlending kåret til verdens niende smarteste person». Fædrelandsvennen, 8. oktober. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/a0RpL/Sorlending-karet-til-verdens-niende-smarteste-person
• Winding-Stavseth, Sidsel 2015. «For smart for Norge?». Tønsbergs Blad, 6. november. https://www.tb.no/tonsberg/skoler/barn/for-smart-for-norge/f/5-76-210355
• ––– 2013. «- Skolen forsømmer de flinke». Stavanger Aftenblad, 15. februar. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/1j4WK/--Skolen-forsommer-de-flinke
• ––– 2013. «- Spesialundervisning ingen løsning for de flinke, mener skolesjefen». Stavanger Aftenblad, 15. februar. https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/EmAjG/--Spesialundervisning-ingen-losning-for-de-flinke_-mener-skolesjefen
• ––– 2013. «Var for flink, måtte gi opp norsk skole». Stavanger Aftenblad, 16. februar. https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/MPldK/Var-for-flink_-matte-gi-opp-norsk-skole
• ––– 2013. «For smart for norsk skole». NRK, 2. november. https://www.nrk.no/dokumentar/1.11329504</ref>

Utgående lenker

• Forskning.no. Treff på søkeord «intelligens». https://forskning.no/search/google/intelligens
• Smarte barn (blogg). https://smartebarn.wordpress.com