Mosse Jørgensen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Mosse Jørgensen (t.v.) i samtale med en av sine elever, Tiril Bonnevie, i 1967, da hun var leder (rektor) for Forsøksgymnaset.
Foto: Ukjent/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.

Mosse Jørgensen (født Margit Goll 3. januar 1921 i Kristiania, død 30. juni 2009 samme sted) var forfatter og pedagog. Hun minnes særlig som forkjemper for en ny pedagogikk, som blant annet fikk utløp gjennom Forsøksgymnaset i Oslo og senere Nyskolen. Jørgensen var lokalpolitiker i Oslo for Sosialistisk Venstreparti og forløperen Sosialistisk Folkeparti. Hun var også den første kvinnelige studenten ved Institutt for pedagogikkUniversitetet i Oslo, og første kvinne som leste Dagsnytt-meldingene på NRK Radio.

Slekt og familie

Hun var datter av vinagent Sven Thorvald Goll (1868–1946) og sanger Margit Kaspara Jensen (1885–1921). Mora døde 11. mars 1921, altså bare drøyt to måneder etter fødselen, av komplikasjoner i forbindelse med årebetennelse. Faren gifta seg for andre gang i 1924 med Margit Antonie Aasgaard (1884–1972).

Den 9. januar 1943 ble hun gift med arkitekt Kurt Sandt Jørgensen (1912–2005), som var sønn av kjøpmann Alf Jørgensen og Hedwig Emilie Sandt.

Barne- og ungdomsårene

Hun vokste opp i et borgerlig hjem i Huitfeldts gate 29 på Ruseløkka, og gikk på Vestheim pikeskole. Noe av grunnlaget for hennes pedagogiske filosofi ble lagt allerede mens hun var elev der. Hun likte seg godt på skolen når inspirerende lærere satte elevene i gang med egne prosjekter, men dårlig når det ble tavleundervisning og pugging. Etter seks år på Vestheim, som var en privatskole, måtte hun slutte der. Faren hadde fått problemer med forretningene, og klarte ikke lenger å betale skoleregningene. Dermed begynte hun på Berles pikeskole, som var kommunal.

På samme tid som hun bytta skole ble hun ramma av plevritt, en betennelse i lungesekken. Dette medførte et halvt års opphold på Vardåsen barnesanatorium i Asker. Her ble hun kjent med barn fra Oslos østkant, som i begynnelsen herma etter vestkantspråket hennes, men som hun etter hvert fikk god kontakt med. Også på dette punktet fikk opplevelsene i barndommen innflytelse på senere valg; innsikten i en annen sosial og økonomisk virkelighet bidro til en senere politisk bevisstgjøring. Da hun kom tilbake på skolen måtte hun få privattimer i matematikk ettersom hun hadde blitt hengende etter, og læreren hennes hadde tilfeldigvis en tilknytning til Mot Dag. Dermed fikk den vitebegjærlige ungjenta ikke bare regneundervisning, men også en innføring i sosialistisk teori.

Selv ville hun begynne på gymnaset, men faren var ikke enig. Ettårig handelsskole ville være bedre, mente han, for da kunne hun raskt komme i arbeid og så bli gift. Dermed ble det foreløpig slutt på utdanninga da hun fullførte handelsskolen i 1937.

Studier

Etter handelsskolen fulgte åtte år som kontordame i Oslo. I 1943 ble hun gift med arkitekt Kurt Sandt Jørgensen, og han oppfordra henne til å ta den utdannelsen hun ønska seg. Dermed begynte hun på Haagaas' artiumskurs på kveldene, og sommeren 1945 tok hun examen artium som privatist. I desember 1943 brant forøvrig huset hun hadde vokst opp i ned etter å ha blitt truffet av brennende materiale fra Filipstadeksplosjonen. Kurt Sandt Jørgensen tegna det nye huset på eiendommen.

Under gjenreisinga etter andre verdenskrig var det stor etterspørsel etter arkitekter, og ekteparet reiste til Finnmark for et års tid. Da de kom tilbake til Oslo begynte hun å studere historie, norsk og pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Så fulgte pedagogisk seminar, og i 1953 ble hun adjunkt.

Arbeidsliv og politikk

Mosse Jørgensens plass i Oslo ligger foran Lakkegata skole. I nabobygningen, Tøyenhagen skole, holdt Forsøksgym til fra 1976 til 1991.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012).

Mosse og Kurt Jørgensen hadde to små barn da hun var ferdig med utdanninga, og dermed ble det å være hjemmeværende i noen år, fram til 1957. Da begynte hun som kontordame i NRK. Den 10. juli 1957 ble hun første kvinnelige nyhetsoppleser på Dagsnytt. Året etter fikk hun en lærerstilling ved Nordstrand høgre skole. Det var en konservativ skole, men hun fikk gjennom en studietur til blant annet Bagsværd Lilleskole i Danmark innsikt i andre måter å organisere skolen på. Fra 1961 til 1963 satt hun i sentralstyret i Sosialistisk Folkeparti (SF). I 1963 ble hun medlem av Folkeskolekomiteen som utreda niårig grunnskole.

Våren 1966 begynte noen gymnasiaster i Oslo å samle folk for å starte opp en alternativ skole. De vedtok et reglement i desember samme år, og på nyåret kom Mosse Jørgensen også med i arbeidet med å starte opp Forsøksgymnaset i Oslo. Hun ble valgt som skolens første leder – tittelen rektor blir gjerne brukt, men skolen hadde en valgt leder og ikke en tilsatt rektor. Etter to år som leder der gikk hun over til å jobbe som lærer på skolen, noe hun var i omtrent et år til. Selv om hennes tid på Forsøksgym varte i bare rundt tre år, var hennes ideer sentrale, og som skoleleder i de første årene satte hun varige spor etter seg.

Etter året som lærer på Forsøksgym tok hun permisjon, og skrev bok om skolens første år, Fra skoleopprør til opprørsskole. I 1971 ble hun rådgiver på Apalløkka ungdomsskole. Der ble hun i et år, og så gikk hun videre til jobb som lærer på Avdeling XVI på Ullevål sykehus fra 1972 til 1986. Hun representerte SF, som gikk over i Sosialistisk Venstreparti (SV) i skolestyret i Oslo fra 1972 til 1975. Fra 1980 til 1990 var hun leder i organisasjonen Lære for livet. Fra 1986 til 1988 var hun pedagog ved psykiatrisk ungdomsteam på Gaustad sykehus.

Mosse Jørgensen gikk av med pensjon i 1988. Hun ble da aktiv som skribent og foredragsholder. Hun engasjerte seg også i Bestemødre mot atomvåpen, og fra 1992 til 1994 satt hun i bystyret i Oslo for SV. Da Forum Ny Skole ble oppretta i 2000 ble hun leder for organisasjonen, og hun deltok i opprettelsen av Nyskolen i 2004 – samme år som Forsøksgym ble nedlagt.

Hun mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1991, St. Hallvard-medaljen i 1993 og Ole Brumm-prisen i 1998.

Ettermæle

Mosse Jørgensen er gravlagt sammen med ektemannen på Ris urnelund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2021)

Mosse Jørgensen er gravlagt sammen med ektemannen på Ris urnelund.

Mosse Jørgensens plass i Oslo fikk navn etter henne i 2011. Den ligger foran Lakkegata skole; Forsøksgymnaset holdt til i nabobygningen Tøyenhagen skole fra 1976 til 1991.

I 2013 ble hun plassert på 52. plass i kåringa Norges 100 viktigste kvinner.

Litteratur og kilder