Samtale:Olsens Café (Gjøvik)

Økenavn

Reagerer litt på at økenavnet "Smultringtjukka" er med. Tror vi har hatt en diskusjon på dette med kallenavn tidligere, og kommet fram til at hånende kallenavn ikke skal refereres med mindre det er en offentlig person eller det gir noe ellers nyttig til artikkelen. --Vennlig hilsen Marthe Glad (diskusjon) 27. apr. 2018 kl. 15:24 (CEST)

Økenavn er noe av det vanskeligere som jeg arbeider med. På den ene side bør historikere gjengi fortiden så riktig og fullstendig som mulig, og heller tilby forklaringer i tillegg. På den annen side er man ikke forpliktet til å gjengi enhver uttalelse som noen klarer å lire av seg. Et krav for å gjengi økenavn mener jeg bør være at disse kontekstualiseres. Her finnes det en rekke forklarings- og analysealternativer fra kjønnsgranskning, fra sosialpsykologi, fra biologi med mer.

Som lokalhistoriker har jeg valgt å ikke nedtegne noen økenavn og anekdoter som er for hårde og i tillegg litt for uvektet. Andre økenavn og anekdoter har jeg derimot bevart, for selv om innholdet kanskje bærer preg av hån eller fleip, er innholdet så vektet at formidling kan forsvares. Kanskje bidrar jeg dermed til å tegne fortiden lysere enn denne virkelig var, men samtidig er det velkjent at almuen alltid har satt til dels schlimme navn på hverandre, så i en større sammenheng gjør det ingen forskjell at personspesifikke økenavn utelates.

Helgeland Arbeiderblad-journalist R. Pedersen har i boken Til Verket (1997) på en forbilledlig måte klart å formidle økenavn blant arbeidere ved Mosjøen Aluminiumverk. Kort og forståelig forklarer han lesere hva fenomenet er, og nevner herunder en håndfull økenavn og hvorfor noen fikk det og det navnet, uten at personer dermed uttalt eller uuttalt er gjenkjennelige. Beklageligvis er det ofte slik at lokaljournalister har høyere fagetisk bevissthet enn lokalhistorikere.

Andreas N. 11. mai 2018 kl. 19:46 (CEST)

Tillegg: Journaliststudiet har profesjonsetikk. Jeg har studert arkiv, og profesjonsetikk var blant det første som vi lærte. Jeg har også en treårig bachelor med de vanlige 60+30 i historie, og har ikke sett så mye som en side om etikk. Masteren ved UiO synes heller ikke å ha det. Men emne i formidling har de. For lavere grad burde det utvikles pålagt emne i profesjonsetikk i historie (på nett), slik at historikere ikke bare lærer å formidle andres omtale av sykdom, forbrytelse/straff med mer, men også blir mer bevisst på sin egen omtale. (Det sklir kanskje litt ut her på fru Olsens samtaleside.) Andreas N. 31. mai 2018 kl. 10:43 (CEST)

Hei. Jeg fjerner kallenavnet, blant annet fordi personen det gjelder, levde så seint som på 1950-tallet.--Trond Nygård (Kallrustad) (diskusjon) 31. mai 2018 kl. 09:15 (CEST)