Sandefjord Trævarefabrik
Sandefjord Trævarefabrik («Trævaren») ble etablert i 1897 av et konsortium bestående av direktør ved Framnæs Mek. Værksted, Ole Wegger, kjøpmann Gjert Andersen Bøe (1853–1929), kullhandler Hans Larsen, samlagsbestyrer J. Holth og trelasthandler Anders Skorge. Året etter gikk bestyrer Bernhard Lie inn i konsortiet, og året etter ble selskapet et aksjeselskap.
Fabrikken lå i nåværende Peter Grøns gate 2A mot Museumsgaten, ved Havnesporet som gikk fra Sandefjord stasjon og ned til havneområdet. Like nedenfor krysset med Peter Grøns gate var det en en sporveksel og et sidespor inn til fabrikken. Den hadde opplagstomt på østsiden av jernbanesporet, sør for Hvalfangstmuseet.
Galleri
Produksjonen
I fabrikkens annen etasje hadde man en avdeling for bygningsarbeid, mens det i tredje etasje var møbelproduksjon.
Fabrikken hadde et eget tørkehus for tørking av trematerialene, store lagerrom og et eget utsalg på Torget.
I de første årene besto fabrikasjonen for det meste av bygningsartikler, treremskiver og årer. Åreproduksjonen var på en maskin som var konstruert av bestyrer Bernhard Lie. Etter hvert ble bedriften kjent for sin møbelfabrikasjon, særlig spisestuemøblement fra 1910 og på dette produktsegmentet klarte ikke fabrikken å møte etterspørselen.
I 1909 hadde fabrikken ca. 40 ansatte og en omsetning på 80 – 100.000 kroner.
Tømmer fikk man fra omliggende skoger. Man sikret seg stadig mindre skogeiendommer for å skaffe seg tømmer til produksjonen. Her kan nevnes bl.a. fra Hybbestad i Tjølling og fra Kamfjord.
På begynnelsen av 1900-tallet ble det store vanskeligheter for trevarefabrikkene i Norge – også for Sandefjord Trevarefabrikk. Man vurderte i 1901 å selge fabrikken, men det fantes ingen kjøpere. Heldigvis klarte man å komme seg igjennom den vanskelige tiden, og fikk en sikrere tilværelse.
Produkter
Til å begynne med produserte de vanlige bygningsartikler og redskaper i tre som ble solgt gjennom «isenkram-butikker». De produserte også forskjellige type møbler.
Noen av hovedproduktene:
Remskiver
Remskiver var et stort og viktig produkt for Sandefjord Trevarefabrikk. De var i mange år den eneste fabrikk i landet som produserte remskiver og de vant stor annerkjennelse for disse.
Ved «Bergens-utstillingen» i 1898, ble de tildelt en sølvmedalje for «særdeles omhyggelig utførte remskiver og dreiearbeide». De fikk også tildelt «diplom med sølvmedalje» ved landbruksutstillingen i Sandefjord.
I 1898 lå produksjonen på 100 – 150 remskiver i måneden.
Imidlertid fikk fabrikken et problem med konkurranse fra utlandet.
Fabrikken hadde startet produksjonen av remskiver i april 1897 da prisene ga en god lønnsomhet. De hadde så håpet at det ville komme en tollbeskyttelse på produktet. Men så satte svenske og amerikanske fabrikker ned med ca. 20 prosent. Fabrikken sendte i mars 1898 en henstilling til Stortinget der de ønsket en 10 prosent toll på import av remskiver. Svenskene og amerikanerne hadde allerede slik toll i sine land.
Årer
Bernhard Lie hadde funnet opp en spesiell maskin som gjorde at de kunne produsere årene på en økonomisk god måte. Den fungerte slik at man kunne sette inn et råemne i maskinen og hele åren med åreblad og håndtak ble dreiet ferdig. Formingen av selve årebladet foregikk raskt og enkelt i en annen maskin.
Møbler
Etter noen vanskelige år på begynnelsen av 1900-tallet for trevarefabrikker, la fabrikken om til å lage forskjellige møbler. Spesiell stor suksess fikk de med sine spisestuemøbler i eik.
- Diverse møbler fra Sandefjord Trævarefabrikk
Diverse produkter
I den vanskelige tiden tok de fram å småprodukter for eksport. Det var bl.a. snakk om kleshengere og musefeller.
Annonsen i «Norges eksportkalender» fra 1909, viser et stort sortiment.
«Trævaren» solgt
I mai 1917, ble Sandefjord Trevarefabrikk lagt ut for salg:
Kjøperen var «Reform barnevognfabrikk» i Sandefjord som overtok fabrikken i februar 1918 for en kjøpesum på kr. 92.500.
I forbindelse med dette salget, etablerte Bernhard Lie sitt eget firma i april 1918. Dette var «Sandefjords Møbelfabrik, Bernh. Lie».
Slutten på Sandefjord Trævarefabrikk
Tidlig ettermiddag, lørdag den 27. mai 1922, begynte det å brenne i fabrikken som spredte seg til omgivelsene og utløste bybrannen i 1922 som ble den siste av de store katastrofebrannene i Sandefjord.
Brannen startet i trevarefabrikkens «fyrhus» som var en liten murbygning. Brannen spredte seg fort over til den store fabrikkbygningen av tre og til en hel del mindre trebygninger som lager, garasjer, staller og uthus. Brannen spredte seg til omgivelsene og
Men det gikk også med andre bygninger som et bolighus tilhørende kjøpmann Marthin Iversen. Konditor Stensholts bakeribygning (en nyoppført murbygning) brant ned i tillegg til hans lagerbygning med staller og en del mindre hus og kullboder.
Det var en kraftig vind fra sørvest og det var en tid da det var fare for at Sykehuset, Gamlehjemmet og hele trebebyggelsen oppimot Preståsen skulle ta fyr. Imidlertid ble Heimdals kullager antent, men det lykkes brannvesenet å slukke der før det tok fyr i kullene ble antent. Selve huset og en del koks brant allikevel opp.
Mot nord ble nabobygningen til Hvalfangstmuseet svidd, men reddet takket være brannvesenets gode arbeid.
Brannvesenet hadde rukket ut med fullt mannskap og reservemannskap – i alt 40 mann og 10 slanger. Takket være disse så ble brannens omfang begrenset.
De totale kostnader ble anslått til omkring 300.000 kroner.
Kilder og litteratur
- Hoffstad, O.A.. Sandefjord : byens udvikling og nuværende standpunkt. Utg. Hanches bogtrykkeri og forlag. Kristiania. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sandefjord Trævarefabrik på sandefjordshistorie.no
- Sandefjords Blad 1957.06.28. 19570628. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Jarlsberg og Larviks Amtstidende 1922.05.29. 19220529. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Morgenavisen 1922.05.29. 19220529. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Stortingsforhandlinger. xx#. 1898. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Aftenposten 1917.05.20. 19170520. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norsk Kundgjørelsestidende 1918.05.15. 19180515. Digital versjon på Nettbiblioteket
![]() |
Artikkelen inngår i Sandefjord Lokalhistoriske Senters prosjekt på Lokalhistoriewiki. Wikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |