Sherry sigarettpapirfabrikk
Sherry sigarettpapirfabrikk lå i Torggata 18 i Sandefjord. Den ble startet i mai 1948 av Olav Edlund. Det ble satt opp et bygg i tilknytning til det eksisterende bygget. Produksjonen foregikk i første etasje, og det var en leilighet i annen etasje.
Ved oppstarten hadde man følgende planer: Man skulle framstille sigarettpapir basert på råstoffer fra Frankrike. Det skulle brukes rispapir, som skulle kuttes, gummieres og buntes i pakker på 50 sigarettpapir.
Edlund hadde fått kjøpe maskiner i utlandet, og disse kunne produsere 120 bunter i minuttet. Man så for seg 10–12 ansatte i første omgang, men etter at man har fått på plass en pakkemaskin, ville produksjonen kunne økes og antall ansatte gå litt ned.
Det papiret som ble brukt, kom i ruller på 4000 meter, men det var senere meningen å få inn råstoffene og framstille papiret i Norge. Man så for seg et marked for sigarettpapiret i utlandet så vel som i Norge.
Når det gjelder navnet på sigarettpapiret, hadde Edlund opprinnelig 200 alternative navn. Det kunne ikke være for norsk og ikke for vanskelig å uttale for ikke-norsktalende. Edlund valgte derfor navnet «Jerry». Men det viste seg at canadierne ikke ville ha en vare med dette navnet. Betegnelsen hadde nemlig blitt brukt som klengenavn for tyskerne, og dette var jo i tiden like etter krigen. Edlund bestemte seg derfor for å legge inn en «stum H» slik at navnet ble «Jherry». Men dette ble ikke spesielt velklingende, og derfor endret han igjen navnet. Nå ble det «Sherry».
Produksjon og marked
Etableringen av fabrikken foregikk like etter andre verdenskrig, og det var mye fram og tilbake rundt valuta. Edlund var avhengig av franske franc for å kunne kjøpe maskiner til produksjonen. Ved kjøpet av den første maskinen til å kutte og legge papiret, førte en misforståelse i departementet angående om sigarettpapiret skulle dekke både det innenlandske og det utenlandske markedet, til en viss forsinkelse.
I november 1948 vurderte man at det var stor etterspørsel i markeder som Holland, Russland, Belgia, Canada, India og Iran. Sherry-fabrikken hadde nå en produksjonskapasitet på 5000 kartonger med 100 pakker sigarettpapir pr. måned. Man hadde også tilbud om kjøp av flere maskiner slik at produksjonen kunne tredobles.
Som man ser, hadde Edlund store tanker og planer for Sherry sigarettpapirfabrikk i Torggata. Den var den eneste fabrikken i Skandinavia for framstilling og automatisk pakking av sigarettpapir. Men i slutten av 1948, var det stor usikkerhet knyttet til om Edlund ville få de nødvendige valutalisenser for innkjøpene sine av Direktoratet for Eksport- og Importregulering. Edlund var på møter i direktoratet og fikk lisens for import av papir til sin produksjon, men det var som nevnt noe uklart om sigarettpapiret skulle gå til hjemmemarkedet eller til eksport.
I mars 1949 hadde Edlund fått importtillatelse for en pakke- og trykkemaskin som skulle brukes sammen med fabrikkens kuttemaskin. Men det lå en betingelse i tillatelsen om at 50% av produksjonen skulle gå til eksport. Dette så ikke Edlund som et stort problem. Produksjonskapasiteten i mars 1949 lå på 22 000 pakker pr. dag, og etterspørselen fra det norske markedet var stort. Samtidig jobbet man med handelsavtaler med utenlandske kunder.
I juni 1949 hadde produksjonen kommet opp i 50 000 pakker pr. dag. Hver pakke inneholdt 50 sigarettpapir, og fabrikken hadde nå 19 ansatte. Man fikk inn papir på store ruller og ferdig gummiert fra Frankrike. Dette gikk inn i kuttemaskiner som kuttet det og automatisk la det i en pappkartong etter hvert 50. ark. En annen maskin trykket og stanset omslagene, som så ble lagt inn i en annen maskin, sammen med det ferdigkuttede papiret. Denne maskinen brettet til omslagene, samtidig som den la papirene på plass inni. De ferdige sigarettpapirpakkene gikk deretter til et pakkebord, der de ble forsynt med nødvendige stempelmerker og lagt i kartonger á 100 pakker.
Bilder fra produksjonen
Maskinen til høyre over blir matet automatisk med hvit kartong. På en stasjon i maskinen farges kartongen med den grunnfargen sigarettpapirpakken skal ha. Neste stasjon trykker tekstene på og deretter er det en stasjon som stanser ut hvert omslag til sigarettpapirpakkene. Maskinen er den rene rotasjonspresse med meget stor kapasitet. Den kan i en fart skaffe de omslag man behøver til hele 3 kuttemaskiner og minst 2 pakkemaskiner.
Pakke med 50 stk. sigarettpapirer.
Pakke med 50 stk. sigarettpapirer.
Markedsføring
Olav Edlund var en kreativ og driftig person. Sherryfabrikken produserte og markedsførte sigarettpapir under to navn: «Sherry» og «Belami». I januar 1951 satte de i gang en kampanje i alle Norges aviser der de innbød til en «slagordkonkurranse». (Hvordan det gikk med dette, vites ikke).
I august 1951 deltok Sherry også på Eriksmessan i Stockholm sammen med Jahres Kjemiske Fabrikk.
Flomskader
I august 1950, var det en meget stor flom i Sandefjord, da Ruklabekken gikk over sine bredder. Den la store deler av sentrale Sandefjord under vann. Spesielt var Prinsens gate og Torggata sterkt berørt. Hos Sherry i Torggata 18 var det relativt store ødeleggelser. Det var noen bygningsmessige skader og mer enn 40 ruller med papir hadde fått fuktskader. De ansatte og andre jobbet iherdig med å redde ruller med papir.
Edlund var sterkt kritisk til hvordan kommunen hadde håndtert tidligere varsler om mulige flommer, og ikke minst hvordan kommunen håndterte redningsarbeidet. I et innlegg i Sandefjords Blad 28. august 1950, kritiserte han kommunen for å ikke ha gjort noe med kloakksystemet til tross for at Sandefjord hadde hatt flommer både i 1936 og 1946. Han var også svært kritisk til hvordan kommunen var forberedt for redningsarbeidet. Etter flere henvendelser til kommunen om å få hjelp til å bære ut 10 tonn papir og kartong, fikk han omsider en person derfra. Til sammen sto 20 personer 2–3 timer med vann til livet for å redde ut verdier for 175 000 kroner. Edlund fikk bare delvis erstatning for de verdier som gikk tapt under flommen. Det var blant annet skader på gummiert papir som hadde blitt klebet sammen pga. fuktighet, og også noen bygningsskader.
Nedgangstider
Fram til april 1952, holdt fabrikken til i Torggata 18. Da flyttet de til lokalene etter Ragnar C. Hansens tidligere fabrikk ved «Bommene» i Moveien 4. Her fikk maskinene plass i underetasjen, og monteringslokaler og kontorer ble i 1. etasje.
Etter hvert ble konkurransen i sigarettpapirmarkedet større fra utlandet, og en del smuglerpapir kom også på markedet. Dette medførte at Sherry høsten 1951 gikk med redusert bemanning. I 1955 hadde man innskrenket til kun to arbeidere i produksjonen.
På 1950-tallet kom Olav Edlunds sønn, Kjell Olav Edlund, inn i Sherry sigarettpapirfabrikk. I september 1951 fikk sønnen prokura, og i januar 1955 ble han medinnehaver av firmaet på like fot med Olav Edlund. Han var imidlertid mer interessert i journalistikk. Etter en tid som journalistlærling i Sandefjords Blad, begynte han 1963 i NRK, der han ble kjent gjennom Nitimen. Edlund ble omtalt som «mannen med den snille stemmen» og var i NRK Radio i 30 år.
Ifølge et dokument i Riksarkivet opphørte bedriften i mars 1958 og ble utmeldt av Handelsregisteret 30. juni samme år. I februar 1959 viser også Sandefjord handelsregister at Sherry sigarettpapirfabrikk er opphørt og blir bedt strøket fra registeret.
Kilder og litteratur
- Sandefjords Blad 1948.10.27. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Sandefjords Blad 1949.06.18. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Sandefjords Blad 1949.03.19. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Sandefjords Blad 1952.04.19. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Vestfold Arbeiderblad 1949.07.01. Digital versjon på Nettbiblioteket
|
Artikkelen inngår i Sandefjord Lokalhistoriske Senters prosjekt på Lokalhistoriewiki. Wikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |