Silurveien (Oslo)

Silurveien i bydel Ullern i Oslo går fra Ullernchausséen nordover til Ullernåsen stasjon på Kolsåsbanen (som den krysser under). Hovedløpet er 1 520 meter langt, og i tillegg finnes flere avgreininger.

Motiv fra Silurveien.

Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Silurveien sett sørover fra Geologsvingen.

Foto: Roy Olsen (2008).

Silurveien med Ullernåsen stasjon til høyre.

Foto: Roy Olsen (2008).

Anlegget av veien startet i sluttet av 1940-årene, og til å begynne med het den Vulkanveien. Den fikk sitt nåværende navn i 1955, og er oppkalt etter den geologiske perioden silur. Både Silurveien og den tilstøtende Geologsvingen har fått navnet sitt på grunn av Ullernåsens interessante posisjon innen det geologiske området Oslofeltet.

Den tidligere, provisoriske Mærradalen stasjon på Kolsåsbanen lå der hvor de tre høyblokkene i nr 42, 44, 46, ble bygget. Stasjonen ble derfor lagt ned 5. juli 1957, og Ullernåsen stasjon ble flyttet 150 meter lenger øst, til dagens plassering.

Eiendommer

Nr.	Oppført	Type	Historie	Bilde
1
2	2014	Kontorbygg med servicefunksjoner	Oppført av Selvaag Eiendom. Tegnet av Nordic Architects.
3
4, 6		Silurveien sykehjem	Besto av to bygninger, oppført 1968 og 1986. Nedlagt 2023.
5A
5B
5C
7. 9
8A–C
11
12, 14
13
15
16
17
18A
18B
19–39
20
20B
22A			Her lå husmannsplassen Mærradalen under Ullern. Tunet revet og flyttet til Ullern øvre i 1904.
22B, 22C
24–34
41A–F
42–46	1960	Blokk	Tre punkthus oppført av Ing. Thor Furuholmen for AS Ullernbyggene, arkitekter Odd Nansen og Vilhelm B. Reinhardt. Den tidligere Mærradalen stasjon lå omtrent der togsettet på bildet befinner seg.
43			Her bodde juristen Svenn Landgraff (1913–2015).
45
47, 49
53–59	2005–2007	Blokk	Fire boligblokker tegnet av Petter Bogen Arkitektkontor AS

Kilder

• Oslo Adressebok 1965/66: bind 3.
• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Ullernhistorie: Lokalhistorien