Situerte simuleringer

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Situerte simuleringer (SitsimLab) er et forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo som tar i bruk stedbundet medieteknologi for å visualisere og formidle fortid og framtid. Det startet som en del av INVENTIO-prosjektet ved Institutt for medier og kommunikasjon (2007-2011) og har siden fortsatt som selvstendig prosjekt.

«Situerte simuleringer» blir dels brukt som en samlebetegnelse for forskningsaktiviteten knyttet til metoden og verktøyet, dels som en betegnelse på sjangeren utviklet gjennom forskningen.

Applikasjonene forutsetter bruk av en mobil enhet på et gitt sted (in siitu) og fungerer slik at man kan kikke inn i en alternativ verden gjennom et mobilt "vindu" i den virkelige verden. Når brukeren beveger seg i den fysiske virkeligheten, beveger den virtuelle 3D-verdenen på skjermen seg tilsvarende. Dette oppnås ved hjelp av GPS, aksellerometer og elektronisk kompass. I Sitsim-appene er det man ser på skjermen klart atskilt fra det man ser utenfor den. Her er det altså ikke snakk om blandede virkeligheter ("sammensmelting" av virtuell og fysisk verden), men mer en indirekte form for utvidet virkelighet.

Gjenskapte steder i fortiden

3D-modellene som de fortidige virtuelle verdenene er bygd opp av, er basert på ulike typer historiske kilder. Åstedet for den første situerte simuleringen (2008) var Oseberghaugen. Simuleringen var satt til år 834, rett før haugsettingen, og "gjennom" den virkelige haugen kunne besøkende se Osebergskipet, modellert i 3D etter detaljerte skanninger.

I samarbeid med Midgard historiske senter i Horten lanserte forskerne i 2011 en app for Borreparken, som simulerte en gildehall fra vikingtiden.

Også Gokstadskipet og -haugen på 900-tallet har fått sin sitsim (2013). Her var det i gang nye arkeologiske undersøkelser, og med denne simuleringen ønsket man å undersøke mulighetene for at den kunne fungere som et hjelpemiddel for arkeologene.

Som eksemplene viser, gjør lokasjonsbasert medieteknologi det mulig å vise gjenstander i sin opprinnelig kontekst, selv om de av bevaringshensyn er fjernet derfra rent fysisk.

Kilder