Totens Blad
Totens Blad er ei lokalavis for Toten-bygdene. 1. juli 1928 kom Totens Blad ut for første gang, med Olaf Rossow som redaktør. Avisa levde fra slutten av 1980-tallet til slutten av 1990-tallet et turbulent liv, med flere konkurser og gjenoppstartingsforsøk. Høsten 1998 gjenoppsto lokalavisa for Toten, da som gratisavis. Sia 1933 har avisa holdt til på Lena, nå i Kreditkassens gamle lokaler i Hauggata 10.
Denne historikken bygger i hovedsak på redaktør Jon Olav Andersens jubileumsartikkel om avisa (2008). Se også bilder fra Totens Blad.
Skeitensverta
Avishistorien startet på Skeiten i Lensbygda. Dit kom kjøpmannssønnen Olaf Rossow, som hadde erfaring med avisvirksomhet blant annet på Hadeland. Han etablerte Totens Trykkeri. I juli 1928 kom Totens Blad ut for første gang, som et prøvenummer. Med hjelp fra blant andre sønnene Reidar og Arne ble det avis. Blytypene ble plukket sammen for hånd. En liten presse trykket de fire sidene i avisa. Men avisgrunnleggerne hadde ikke så mye å ta av. Når første og fjerde side var trykket, ble skriften plukket fra hverandre, slik at det skulle bli nok til side to og tre i avisa...Oppnavnet totningene satte på den nye avisa, var Skeitensverta. Dette kan ha vært inspirert av kallenavnet Sverta på Morgenposten, en av Norges største aviser.
Avisa ble falset for hånd etter trykking, det vil si brettet. Så ble den brakt med sykkel til første tog om morgenen. Opplaget var helt i starten på ca 800 eksemplarer, fortalte Reidar Rossow i et intervju da avisa kunne feire 50-årsjubileum.
Til Lena
I 1932 ble virksomheten flyttet til eiendommen Landheim ved Lena, der Otto Hoven tidligere hadde drevet veveri. På Landheim skulle avisvirksomheten holde til i mange tiår. Det ble også kjøpt en større presse, og familien Rossow slapp å false avisa for hånd.
I 1935-36 fikk Totens Blad sin første settemaskin, denne var i bruk fram til 1949.
Tok standpunkt
Redaktør Olaf Rossow tok et klart standpunkt mot okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Han trykket falske aviser og sendte inn til kontroll, og hadde blanke spalter i avisa der han egentlig var pålagt å trykke tysk propaganda.
3. august 1940 trykket redaktør Rossow en lang artikkel han hadde skrevet til Kong Haakon, som hadde bursdag. Her er et lite utdrag:
|
Norge er hærtatt. Landet er i tysk besittelse fra Lindesnes til Nordkapp. Alt som er innenfor landegrensene er ikke vårt lenger. Men det norske FOLK har INGEN landegrenser. Der ute på havene seiler det norske folk ennå fritt omkring på skpene. Nøyaktig som det har gjort i tusen år før. Det norske flagget vaier til topps på 4 millioner tonnasje. Der ute lyder Ja, vi elsker fra 100.000 nordmenn, og der ute stemmes i morgen 3. august opp Kongesangen til ære for det norske folks konge. Og ham ville mandatløse stortingsmenn avsette! | ||
Avsatt
Etter hvert gikk det som det måtte gå. Den uredde redaktøren på Toten ble avsatt, og erstattet med en sympatisør av okkupasjonsmakten. Rossow selv ble degradert, men ikke arrestert. Likevel gikk det ikke lenge før avisutgivelsen stoppet. 12. mai 1945 kom Totens Blad igjen ut. Redaktør Olaf Rossow skrev da en lederartikkel som starter slik:
|
Det er med beveget følelse vi atter inntar vår plass på redaksjonskrakken. Vi kan ikke tro det er sant. Vi må liksom føle oss fram at det var virkelig her vi satt da vi for 3 1/2 år siden hensynsløst ble sparket. Tiden har ruslet avsted med oss. 3 1/2 års åndelig fangenskap har satt sine merker etter seg. | ||
Raufoss Blad
Rossow startet opp igjen, og avisen hadde i 1947 2500 abonnenter. Trykkeriet og avisen sysselsatte på den tiden 11 personer.
Olaf Rossow døde i 1955. Da overtok sønnen Reidar stillingen som redaktør, sammen med Odd Magne Sæther. På slutten av 50-tallet ble det gjort et framstøt med Vestre Toten. Det ble opprettet et eget kontor på Raufoss, og det ble gitt ut en egen utgave under navnet Raufoss Blad. Mye av stoffet var det samme som i Totens Blad, men denne utgaven hadde mer Raufoss-stoff.
Sæther overtok
Sommeren 1976 gikk Reidar Rossow av med pensjon, og familieaksjeselskapet ble oppløst. Da overtok Odd Magne Sæther både Totens Blad og Totens Trykkeri. De to avisene ble slått sammen til én, og i logoen het det nå Totens Raufoss Blad.
Odd Magne Sæther fortsatte som redaktør i avisa. Det gjorde han fram til 1987, da han valgte å pensjonere seg. Et nytt aksjeselskap med lokale eiere overtok avisa i juni det året, med Jan Eivind Sandhaug og Arve Kaland som likeverdige redaktører. Samtidig forlot Totens Blad lokalene på Landheim, og flyttet inn i Narumsgården i Lena sentrum. Avisa skiftet også format i forbindelse med eierskiftet, og kom nå ut i tabloidformat.
Konkurser og reetableringer
Det var tungt å drive lokalavis på Toten, og i februar 1989 ble det åpnet konkurs i det nye eierselskapet.
Men Totens Blad var ikke lenge borte. Etter et par uker var avisa igjen ute. Avisa Samhold kjøpte utgiverrettighetene. Det var ikke aktuelt å drive videre med en egen teknisk avdeling. Den tekniske produksjonen og trykkingen foregikk hos Samholds eier, Gudbrandsdølen på Lillehammer. Jan Eivind Sandhaug fortsatte som redaktør.
I 1991 ble Totens Blad nedlagt. Gudbrandsdølen ønsket ikke å satse videre. Dermed var det satt et foreløpig punktum for lokalavisa på Toten. Senere samme år var konkursen i Samhold et faktum. Samhold ble drevet videre i et nytt selskap, og med fra konkursboet fulgte utgiverrettighetene til Totens Blad. Samhold gikk konkurs på nytt i 1998.
Gratisavis fra 1998
På grunn av konkursen ble blant andre tre totninger arbeidsledige. Det var Morten Linnerud, Vibeke Sveen og Lars Smedsrud. Over en kaffekopp på Lena grill bestemte de seg for å forsøke å starte opp igjen Totens Blad. De fikk kjøpt utgiverrettighetene og en del utstyr fra Samholds konkursbo. Selskapet MVL-media ble etablert, én forbokstav fra hver av de tre nye eierne.
12. november 1998 var Totens Blad igjen ute, og avisa havnet gratis i postkassene til alle i Østre Toten. Det ble vurdert om det igjen skulle bli abonnementsavis, men valget falt på såkalt gratisavis, slik konkurrenten Totningen hadde forsøkt alt midt på 1980-tallet.
Lars Smedsrud ble redaktør i den nye avisa. Den redaksjonelle linjen ble opprettholdt i tråd med tidligere tiders Totens Blad, uten koblinger til annonsørene. Det var ikke snakk om å bytte annonser mot omtale. I 1998 var ikke dette en så vanlig måte å drive avis på, men siden er det blitt etablert tilsvarende aviser flere steder i landet. Avisa leide igjen lokaler i Narumsgården på Lena.
4. november 1999 ble dekningsområdet til Totens Blad utvidet, fra da av kom avisa også til alle husstander i Vestre Toten.
I august 2002 ble Gjøviks Blad etablert, som en avlegger av Totens Blad. De to avisene samarbeider og har felles ledelse. Men avisproduktene er forskjellige. Fra august 2005 overtok Jon Olav Andersen som redaktør i Totens Blad. Det er Totens Blad som eier Gjøviks Blad. Totens Blad eies fra desember 2020 av de ansatte, etter å ha vært eid av Hamar Media i noen år. Totens Blad leier lokaler i Hauggata på Lena, i lokalene der det tidligere var lensmannskontor
Kilder og litteratur
- Diverse avisartikler fra tidligere jubileum.
- Andre artikler fra Totens Blad og intervjuer foretatt høsten 2008.
- En spesiell takk til familien Rossow for utlån av arkivmateriell.
- Paulsberg, Terje: Ingens herre - ingens trell. Oppland Arbeiderblad 75 år i distriktets tjeneste 1924-1999, bind 2, Gjøvik 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 240-242.
- Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 453.
Eksterne lenker
- Totens%20blad på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek