Skibmannsheia (Spangereid)

Skibmannsheia er en fjelltopp og et heiområde på Lindesneshalvøya i Spangereid i Lindesnes kommune i Agder. Toppen ligger om lag 176 moh. og rundt 4 km inn på halvøya, ikke langt fra Lindesnes fyr. Stedet har gjennom mer enn 300 år vært brukt som vakt- og utkikkspunkt, og består i dag av flere bygninger og en innhugget kompassrose. Etter et restaureringsprosjekt ble området offisielt åpnet som «Skibmannsheia dagsturhytte og kystmeldestasjon» i juni 2020.

Navnet skrives vanligvis Skibmannsheia. I eldre kilder forekommer også formen Skibmandsheia (i et brev fra 1915) og Skibmanns-heia.

Navn og navneopphav

De foreliggende kildene drøfter ikke betydningen av navnet «Skibmannsheia», og navneopphavet må derfor regnes som udokumentert.

Etterleddet -heia er et vanlig sørlandsk/norsk topografisk ledd for en hei eller et høydedrag. Forleddet Skib-/Skibmann- lar seg ikke forklare sikkert ut fra det foreliggende materialet. En mulig tolkning kan være en sammenheng med skipmann/skibmann, et eldre ord for sjømann eller skipsfolk. Stedets lange funksjon som maritimt utkikks- og vaktpunkt kunne tale for en slik tilknytning, men dette er ren tolkning og ikke dokumentert.

Geografi og landskap

Skibmannsheia ligger høyt og fritt på Lindesneshalvøya, i et område som er beskrevet som attraktiv kystlynghei. Ifølge en kulturminneregistrering fra 2005 ligger kompassrosen på toppen av «den 176 m høye Skibmannsheia, ca. 4 km inne på Lindesneshalvøya», med vid utsikt i alle himmelretninger, ikke minst til kystleden på begge sider av halvøya. Fra stedet skal det være utsyn over kysten fra Skjernøy i øst til vest for Farsund.

I tilknytning til stedet nevnes i kildene flere nærliggende lokaliteter langs kysten, blant annet Lillehavn, Neset, Grønnsfjorden, Korshavn og Vågehavn. Lengre inne på halvøya ligger Presthusveden, som tidligere inngikk i et eldre signalsystem med veder langs kysten.

Atkomsten er historisk beskrevet som vanskelig; formannen Lars C. Hansen skal blant annet ha bidratt til å bedre adkomsten ved å legge trappetrinn av stein opp de bratteste partiene. I 2005 het det at det ikke gikk noen tydelig sti opp til toppen, men at en bilvei førte fram til et anlegg nordøst for toppen. Etter 2020 er det ryddet og opparbeidet tursti, parkeringsplass og tilrettelegging for besøkende.

Historisk bruk

Skibmannsheia har vært brukt til en rekke militære og statlige overvåkings- og varslingsformål gjennom flere hundre år. Hovedtrekkene, slik de framgår av kildene, er:

Kystvede

Skibmannsheia skal ha vært del av varslingssystemet langs kysten av Norge med varder/bål på toppene. Her skal ha stått to bål: et enkelt bål av kratt som raskt kunne tennes, og ett mer solid rigget bål som kunne brenne lenge. Systemet kunne bare varsle at noe skjedde, ikke hva. Noen kilder nevner at Skibmannshei ikke var en hovedvede, men at det i beredskapstider var en strandvakt med en mindre vede som stod klar til å varsle hovedveden som var Presthusveden.

I 1955 feiret Telegrafverket 100-års jubileum, og 27. mai ble det tent varde på Skibmannsheia samt bl.a. på Eidsveden i Harkmark og Møvikveden ved Kristiansand.

Strandvakt og kompassrose (tidlig 1700-tall)

Under Den store nordiske krig (1700–1720) skal stedet ha inngått i samtidens varslingssystem langs kysten, og det skal ha vært etablert strandvakt på den strategisk viktige Lindesneshalvøya. På et flatt fjellparti er det hugget inn en åttedelt kompassrose med bokstavene N, S, O og V som symbol for hovedhimmelretningene; strekene måler 23–24 cm fra sentrum til yttersirkelen.

Dateringen av kompassrosen er drøftet av Wikander (1991), som ut fra utforming og en midlere misvisning på 12,6° vestlig anslår at rosen sannsynligvis er hugget mot slutten av Den store nordiske krig, trolig i årene 1718–1720.

Oppmåling og triangulering

Vibe og Aubert kom til Skibmannsheia i 1794 som ledd i Norges grensers opmåling, og bygde da en varde - antagelig en steinvarde på ca. 1,5 meter. Senere har det blitt gjort oppmålinger her både i 1851, 1886, 1917, 1922 og 1932. På toppen er det i dag malt et fastmerke, som brukes som referanse ved flyfotografering.

Optisk telegraf (1807–1814)

Under Napoleonskrigene 1807–1814 inngikk Skibmannsheia i den optiske telegraflinjen som ble brukt til varsling langs kysten. Her var sannsynligvis en vakthytte og en bemannet optisk telegraf som kunne sende ulike koder videre til neste stasjon.

Nøytralitets-/kystmeldehytte (1898)

På grunn av den strategiske beliggenheten ble det i 1898 reist en hytte på Skibmannsheia, samtidig med liknende anlegg flere steder østover langs Skagerrakkysten. Hytta var bygd for fire personer og hadde ovn med kokemuligheter, og ble bemannet for å utføre nøytralitetsvakttjeneste. Til hytta hørte også et utedo fra 1898. Forsvaret betalte 40 kroner til grunneier. Telefonlinje ble bygget til Skibmannsheia i 1901.

Kystsignalstasjon under 1. verdenskrig (1914–1918)

Under første verdenskrig var kystmelde-/signalstasjonen på Skibmannsheia en del av nøytralitetsvakt­tjenesten. Den omtales som «en av de viktigste av de i alt 13 stasjonene langs norskekysten, som alle sorterte under marinen». Vaktene varslet om utenlandsk militær virksomhet utenfor kysten og deltok i arbeidet med å berge miner – sistnevnte beskrevet som svært farlig arbeid som ga noen kroner per berget mine.

I et intervju i avisen Lindesnes 14. april 1934 forteller formannen Lars C. Hansen blant annet at det i krigstid var fire mann på stasjonen, to på hver vakt, og at vaktene varte en uke om gangen. Han forteller også om engelske eskadrer, tyske og engelske ubåter, og om en episode der en tysk ubåt gikk inn i Grønnsfjorden og senere ble eskortert ut av norske torpedobåter.

Et bevart brev fra Lars C. Hansen, datert «Lillehavn, 13-1-15» og avsendt «Fra formanden ved Kystsignalstationen 11:22 paa Skibmandsheia», dokumenterer at vaktene deltok i bergingen av miner funnet i området, og navngir flere lokale deltakere.

2. verdenskrig

Under andre verdenskrig ble nøytralitetsvakthytta brukt av tyske soldater. Kjell Olsen oppgir at det langt inn på 1960-tallet fortsatt lå igjen fullt utstyr for fire tyske soldater, med våpen, uniformer og annet.

Radiolinjestasjonen

Radiolinjestasjonen på Skibmannsheia ble etablert på midten av 1950-tallet som ett av leddene i Flyvåpenets nye kontroll- og varslingskjede, bygget opp med amerikansk SHF-utstyr fra Philadelphia Corporation – den såkalte «Philco-linken» – finansiert gjennom Marshallhjelpens militære del (MDAP). Stasjonen, nr. 61 i kjeden mellom nabostasjonene Lista i vest og Skrøvje i øst, hadde som hovedoppgave å regenerere og videresende radiosignaler langs en linje som strakte seg fra Randaberg ved Stavanger til Flyvåpenets hovedkommando i Holmenkollen. Det amerikanske Philco-utstyret (typebetegnelse CRL-6 og CRL-7) var basert på uutprøvd tidsdelingsmodulasjon og viste seg svært ustabilt og driftskrevende, noe som gjorde stasjonene avhengige av tett teknisk vedlikehold og etter hvert overflødige da nyere NATO-finansierte radiolinjenett overtok tidlig på 1970-tallet.

Radiolinje-/radaranlegg (1970-tallet og senere)

På 1970-tallet ble det bygd en radiolinjestasjon litt lengre nord på Skibmannsheia. Anlegget inngikk i et lokalt telefonsamband mellom Kristiansand og Farsund og besto av et stasjonshus på 45 m² samt en høy mast for å ta imot og sende ut signaler; det ble dessuten lagt en om lag 909 meter lang vei fram til anlegget og en lavspentlinje over eiendommene. Avtaler med grunneierne ble inngått i august 1974, og erstatningen ble behandlet i Mandal skjønnsrett, der det kom fram skarp kritikk av Teledirektoratets framgangsmåte.

I kulturminneregistreringen fra 2005 omtales «en radarstasjon på en høyde omkring en halv km nordøst for Skibmannsheia», med tilhørende bilvei og en privat hytte. Forsvaret hadde i 2006 planer om en stor radar i området, men at planene ble lagt bort og kommunen overtok.

Tilknytning til gårder og folk

Skibmannsheia hørte opprinnelig til gården Jørgenstad på Lindesneshalvøya. Området ble solgt til Forsvaret i 1892, og ble på et tidspunkt skilt ut som bruksnummer 7 fra den opprinnelige gården; det har deretter nesten hele tiden vært i offentlig eie.

Eieren av gården som omkranser/grenser til Skibmannsheia, Lars C. Hansen (omtalt som fra Jørgenstad, i en bildetekst skrevet Jørstad), var formann ved kystsignalstasjonen – ifølge kildene en stilling han hadde i over 30 år. Han ble tildelt Kongens Fortjenestmedalje for denne innsatsen, ifølge omtalene i 1934. Hansen drev også landhandel i Lillehavn, hadde tidligere vært sjømann, var skrivekyndig og bidro ofte med lokalhistorisk stoff i avisene. Han skal ha blitt blind på sine eldre dager, falt fra brygga i sjøen i desember 1939 og døde i januar 1940.

I forbindelse med skjønnssaken om radiolinjestasjonen i 1974 er følgende grunneiere navngitt: T. Egeland, Odd Olsen, Torleif Strande og Syvert O. Hansen; stasjonshus og radiomast ble ført opp på Trygve Egelands eiendom.

Skibmannsheia i nyere tid

Ved kulturminneregistreringen i 2005 ble hyttene beskrevet som i nokså dårlig forfatning, med bygningsrester og søppel omkring, betongfundamenter og fastboltede metallstenger i fjellet, samt plantet buskfuru og gran som stengte for utsikten. Kompassrosen ble vurdert som lite skadet av forvitring, men ble samtidig beskrevet som anonym i landskapet uten oppmaling eller informasjonstavle, og med skade i fjellet etter bålbrenning noen meter unna.

I 2018-utgaven av heftet Glimt fra Lindesnes skrev tidligere fyrvokter Kjell Olsen om Skibmannsheia i serien «Mitt kulturminne». Etter en lengre prosess – med flere skuffelser, blant annet bortfall av lovede tilskudd i 2011 – ble det fra 2017 og framover arbeidet med restaurering og tilrettelegging. Prosjektet hadde et budsjett på 3 millioner kroner, fordelt på blant annet forsvarshytte, kystmeldehytte, tursti og utkikkspost, og ble finansiert i et spleiselag mellom Miljødirektoratet, Lindesnes kommune og fylkeskommunen.

Området ble offisielt åpnet lørdag 27. juni 2020 som «Skibmannsheia dagsturhytte og kystmeldestasjon», med om lag 100 frammøtte. Fire bygninger ble restaurert: forsvarshytta (lyttestasjonen) fra 1948, kystmeldehytta med utedo fra 1898, og et utkikkspunkt. Deler av bebyggelsen er vernet, og restaureringen måtte følge vernekravene. Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for naturforvaltning) eier området, mens Lindesnes kommune har det formelle forvaltningsansvaret.

Kilder

Trykte og arkivbaserte kilder

• Åse Marie Leksbø: «Kystsignalstasjonen på Skibmannsheia under 1. verdenskrig»
• «Fra Sørlands-kysten i krigs-årene. Da en tysk u-båt gikk inn i Grønnsfjorden …», intervju med Lars C. Hansen, Lindesnes (avis) 14. april 1934.
• Brev fra Lars C. Hansen, datert «Lillehavn, 13-1-15», fra formannen ved Kystsignalstationen på Skibmandsheia til torpedobåten «Skarv».
• Kjell Olsen: «Mitt kulturminne – Skibmannsheia», i Glimt fra Lindesnes 2018, s. 167–168.
• Kulturminneregistrering «SKIBMANNSHEIA, Lindesnes», undersøkt 18.05.2005 (registrert av Endre Wrånes).
• Wikander (1991), om kompassrosen og strandvakten på Skibmannsheia (datering ca. 1718–1720).
• Dag Lauvland: «Skibmannsheia får over tre millioner kroner», Lindesnes avis (l-a.no).
• Gunder Christophersen: «Skibmannsheia åpnet: – Flottere enn jeg hadde trodd»
• Avisreportasje «Radiolinjestasjonen på Skibmannsheia: Hva skal grunneierne ha i erstatning?» om Mandal skjønnsrett (avtaler inngått august 1974).

Referanser

KulturminneID: Skibmannsheia (Spangereid) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no