Skiringssalveien (Sandefjord)
Skiringssalveien i Sandefjord kommune går sørvestover fra Peter Castbergs gate i sentrum til Skiringssal, der den krysser jernbanen på planovergang, og samtidig går over i Furustadveien. Veien er snaut 3 kilometer lang og er en delstrekning av fylkesvei 3030 (tidligere fv. 180).
Veien har navn etter Skiringssal folkehøyskole og ble navnsatt i 1919, og med forlengelse i 1938.
Skiringssalområdet fikk navnet etter at Jarlsberg og Laurvigs Amtsskole i 1903 endret navn til Skiringssal Ungdomsskole. Navnet Sciringes Heal var et lån fra en 800-talls angelsaksisk litterær kilde, hålogalendingen Ottars beretning til kong Alfred den store, tatt med i det samtidige historiske verket Orosius' verdenshistorie.
Skiringssal er også nevnt i Snorres Ynglingesaga. Den geografiske plasseringen av dette stedet, vikingenes handelsplass, var sterkt diskutert rundt århundreskiftet 1900, og lokale krefter mente bestemt at det måtte ha ligget i Sandefjordsområdet. I dag regner man med at Skiringssal var en markedsplass og et kultsted i det gamle Vestfold, i Tjølling ved Kaupang gård, 6 km nordøst for Larvik sentrum.
Skiringssal folkehøyskole, Skiringssalveien 160, er en frilyndt skole som eies og drives av Vestfold fylkeskommune. Skolen ble folkehøyskole i 1951. Ved skolen lå i 50 år jernbanens holdeplass Skiringssal, opprettet i 1928 og nedlagt i 1978.
Sandefjord skofabrikk bygget ny fabrikk i Skiringssalveien 9 i 1956 etter å ha blitt startet i Jernbanealleen 21 av Anders Børresen Hasle i 1908.
Kilder
- Kartverket, norgeskart.no
- Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, lokalhistorisk stedsnavnsleksikon, Sandar Historielag 2008, s. 174.
- Vestfold fylkeskommune: Skiringssal folkehøyskole.
- Sandefjords Blad: Nye veinavn i Sandar, 17. november 1938.