Skiringssalveien (Sandefjord)
Skiringssalveien i Sandefjord kommune går sørvestover fra Peter Castbergs gate i sentrum til Skiringssal, der den krysser jernbanen i undergang ved Stuen, og samtidig går over i Furustadveien. Veien er snaut 3 kilometer lang og er en delstrekning av fylkesvei 3030 (tidligere fv. 180).
Veien har navn etter Skiringssal folkehøyskole og ble navnsatt i 1919, og med forlengelse i 1938.
Skiringssalområdet fikk navnet etter at Jarlsberg og Laurvigs Amtsskole i 1903 endret navn til Skiringssal Ungdomsskole. Navnet Sciringes Heal var et lån fra en 800-talls angelsaksisk litterær kilde, hålogalendingen Ottars beretning til kong Alfred den store, tatt med i det samtidige historiske verket Orosius' verdenshistorie.
Skiringssal er også nevnt i Snorres Ynglingesaga. Den geografiske plasseringen av dette stedet, vikingenes handelsplass, var sterkt diskutert rundt århundreskiftet 1900, og lokale krefter mente bestemt at det måtte ha ligget i Sandefjordsområdet. I dag regner man med at Skiringssal var en markedsplass og et kultsted i det gamle Vestfold, i Tjølling ved Kaupang gård, 6 kilometer nordøst for Larvik sentrum.
Skiringssal folkehøyskole, Skiringssalveien 160, er en frilyndt skole som eies og drives av Vestfold fylkeskommune. Skolen ble folkehøyskole i 1951. Ved skolen lå i 50 år Vestfoldbanens holdeplass Skiringssal, opprettet i 1928 og nedlagt i 1978.
Sandefjord skofabrikk bygget ny fabrikk i Skiringssalveien 9 i 1956 etter å ha blitt startet i Jernbanealleen 21 av Anders Børresen Hasle i 1908.
| Nr. | Bilde | Om eiendommen |
|---|---|---|
| 2 | Gnr. 170/73 | |
| 4 | Gnr. 170/74 | |
| 6 | Gnr. 170/75 | |
| 7 | Gnr. 69/40 | |
| 9 | Gnr. 169/41 På denne plassen lå fotballbanen til Sportsklubben Tempo, en grus-/koksbane som på folkemunne ble kalt «Grisebingen». Banen ble etablert av STIF i 1912. Allerede i 1917 overtok Sandefjord kommune plassen som da het Sportsplassen Lunden. I 1932 ble Sportsklubben Tempo stiftet, og de overtok banen og hadde det som sin hjemmebane frem til 1948 da klubben gikk inn i Idrettslaget Runar. Banen var fotballbane frem til vinteren, da den ble brukt som skøytebane. Banen var i bruk til slutten av 1950-tallet da Sandefjord skofabrikk flyttet fra byen og opp til sitt nybygg på Tempobanen. I dag inneholder bygningene bedrifter, forretninger og boliger. | |
| 9A | Gnr. 169/51 Bygning tilhørende nr. 9 hvor det opprinnelig var en del av Sandefjord skofabrikk. Dagligvarebutikk i 1. etasje. | |
| 9B | Gnr. 169/42 | |
| 11 | Gnr. 167/31 | |
| 13 | Gnr. 167/32 | |
| 15 | Gnr. 167/33 | |
| 17 | Gnr. 167/34 | |
| 19 | Gnr. 167/35 | |
| 20 | Gnr. 167/86 Sandefjord Helsepark er en institusjon bestående av private aktører, blant annet fastleger, spesialister, Helsehuset Røntgen og apotek. | |
| 21 | Gnr. 167/36 | |
| 24 | Gnr. 167/42 Legesenter med flere praktiserende leger. | |
| 25 | Gnr. 167/38 | |
| 26 | Gnr. 167/21 Sandefjord Sykehus fra 1959 til Sykehuset i Vestfold overtok i 2000, i 2009 ble driften flyttet til SiV. Etter totalrenovering ble Sandefjord Medisinske Senter åpnet i 2017 med blant annet legevakt og avdeling av Hjelpemiddelsentralen. | |
| 27 | Gnr. 167/39 | |
| 28 | Gnr. 167/85 | |
| 29 | Gnr. 167/40 | |
| 30 | Gnr. 167/28 | |
| 31 | Gnr. 167/41 | |
| 34 | Gnr. 167/30 | |
Kilder
- Kartverket, norgeskart.no
- Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord, lokalhistorisk stedsnavnsleksikon, Sandar Historielag 2008, s. 174.
- Vestfold fylkeskommune: Skiringssal folkehøyskole.
- Sandefjords Blad: Nye veinavn i Sandar, 17. november 1938.