Skjellan (Skaun gnr. 74)

Skjellan
Fylke:	Trøndelag
Kommune:	Skaun
Gnr.:	74
Type:	matrikkelgard
Adresse:	Skjellvegen 72 og 76

Skjellan (gnr. 74) er en matrikkelgard i Skaun kommune. Garden er sannsynligvis svært gammel, kanskje like gammel eller eldre enn de såkalte staðir-gardene. Dette støttes av at garden hadde høy skyld (en form for skatt), og at både tunet og den eldste åkerjorda ligger i et område som passer med den eldste bosettinga i bygda.

Historiske kilder og navneopprinnelse

Det finnes få pålitelige, gamle skriftlige kilder om Skjellan. Gardsnavnet Skilduikiostadum opptrer i et makeskifte i 1432 mellom erkebiskop Aslak Bolt og Hospitalet på Ilevolden. Språkforskeren Oluf Rygh tror det kan være snakk om Skjellan, og foreslår at navnet kan stamme fra skjaldvirki (skjoldmaker), om enn dette ordet ikke finnes i norrøn litteratur. Navneleddet skjoldr (skjold) kan ifølge Rygh vise til en bred flate i landskapet.

I skipsskattmanntallet fra 1557–59 er det nevnt en bruker på garden, kalt Skelen. Navnet uttales i dag Skjællan (med palatal l og n), og i dativform på Skjællåm.

Skjellan som krongods

På 1600-tallet var Skjellan krongods, tilknyttet Rein kloster, noe som var vanlig for eiendommer eid av erkebispen. Skylda var 1 spann, 1 øre og 6 marklag. Skaun kirke hadde landskyld på 12 marklag, og noen ganger opp til 16–18 marklag. Leidangen (en form for avgift) i 1608 var 8 mark smør og 12 mark mjøl, senere økt til 11 mark smør og 17 mark mjøl.

Skiftende eierskap og vanskelige tider

I 1705 var Per Skjellan så fattig etter uår at han ikke klarte å betale skatt. Han manglet arbeidskraft, fikk ikke inn høyet, og måtte selge husdyrene for å skaffe mat til barna. Ingen ville bygsle gården for full avgift, og problemene startet allerede i 1697 da Per Svensson mistet husdyrene sine i en ulykke. Tjenestejenta flyttet til Melby, og Per prøvde å gå rettens vei og påsto hun hadde rømt. Moren hennes sa hun sultet på Skjellan.

I 1754 ble garden solgt på krongodsauksjon til bygselmannen Løden Olsson, bortsett fra landskyldretten til kirka. Familien som hadde bodd der før Ola Lødensson Mo forsvant fra garden.

Bedre tider og deling av gården

Under Ola Lødensson ble det bedre. Han kom fra en velstående familie, og sønnen Løden kjøpte gården og hadde god økonomi. I 1810 solgte Ola Lødensson (den andre) halve gården til Jon Jonsson Syrstad fra Oppigard, men Jon klarte ikke å betale og Ola tok tilbake eiendommen. Jon flyttet til Tyskhaugen på Husby.

Ola hadde en sønn som ikke kunne ta over gården, og derfor ble Skjellan delt mellom hans fire døtre: Kirsti, Marit, Ingeborg og Kari, noe som var en sjelden hendelse. Ved offentlig deling i 1815 var den eldste dattera død, og hennes enkemann Lars Estensson tok over hennes del.

Ola Lødensson og Skjellan gård

Ola Lødensson (1678–1758) var en sentral skikkelse på Skjellan gård. Han kom fra Mo i Skaun og kjøpte gården etter en krongodsauksjon.

Skaun historielag har som mål å spre kunnskap om bygdas historie, inkludert gårder som Skjellan. De gir ut årbøker og arrangerer historiske vandringer.

Litteratur

• Rød, Per O.: Skaunaboka : gards- og ættehistorie, bind 2. Utg. Kommunen. Skaun. 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket.