Skjønsby (Vestre Toten gnr. 23/11)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Skjønsby
Kart Skjønsby Vestre Toten.jpg
©kartverket/norgeskart.no
Sted: Bøverbru
Fylke: Innlandet
Kommune: Vestre Toten
Gnr.: 23
Bnr: 11

Skjønsby er et gardsbruk og tidligere landhandel i grunnkretsen Ihle i delområdet Bøverbru i Vestre Toten kommune. Adressen er Almskogen 233. Arealet er 45,4 mål. Eiendommen har bruksnummer under matrikkelgarden gnr. 23 Eriksrud.

Gardsbruket

Opprettelse og navnsetting

Skjønsby ble anlagt på jord som ble delt fra garden Østre Eriksrud. Det var skylddelingsforretning på stedet 30.april 1866, og denne ble tinglyst 1.mai 1866.[1]

Navnet Skjønsby ble fastsatt som del av skylddelingen, men ikke begrunnet eller forklart.

Skjønsby under Eriksrud blir ikke behandlet av Oluf Rygh i Norske Gaardnavne. Det blir derimot Skjønsby på Biri, som var registrert som Skygnisby i 1346, Skønszby i 1494, og senere i skriftformer enda mer likt Skjønsby. Rygh mener at førsteleddet skygni i den eldste formen kan bety skjul eller tarvelig hytte på oldnorsk.[2] Det er ikke funnet omtale i faglitteraturen av om denne språkbruken fremdeles var aktuell på 1860-tallet, eller om Skjønsby på den tiden tvert imot var ment - og ble oppfattet - som et forskjønnende navn.

Folk på Skjønsby

Peder Mathiassen ble den første eier av Skjønsby og gardbrukeren på Østre Eriksrud skrev ut skjøte til han samme dag som skylddelingen ble tinglyst, altså 1.mai 1866. Peder Mathiassen var født 1833 på et bruk under Store Alm. Han giftet seg i juli 1865 med Ingeborg Marie Martinsdatter født 1838. Hun var datter av Martin Davidsen på Nordre Eriksrud.

Peder og Ingeborg hadde mange aktive arbeidsår på Skjønsby; fra 1866 til 1902. Deretter fikk de bo i drengestua på Steinberg resten av livet, det vil si til henholdsvis 1912 (Peder) og 1916 (Ingeborg).[3]

I matrikkelen for 1904 står M. Daffinrud som eier/bruker av Skjønsby.[4] Eierskapet basertes på et skjøte tinglyst 15.april 1903.[5] Av en underskrift ved handelen går det fram at kjøperens fulle navn er Martin Daffinrud. Tinglysingen viser at handelen hadde gått gjennom to ledd: først solgte Peder Mathiassen eiendommen til H. Skattum, og så solgte han den til M. Daffinrud.

Daffinrud (Dagfinnrud) ligger om lag 2 kilometer i luftlinje fra Skjønsby. Martin Daffinrud var født 1840 på en eiendom under Alm som i kirkeboka bare ble kalt Almseie, men som godt kan ha vært Daffinrud. Martin Daffinrud var en mann i 60-årsalderen da han gjorde eiendomshandel på Skjønsby. Oppholdet på Skjønsby ble ikke langvarig, for ved folketellingen i 1910 bodde han noen kilometer unna, på Tjernholm ved Sillongen. Der ble han betegnet som innerst og steinpukker. Han bodde fremdeles på Tjernholm da han døde i 1918.

En gang mellom 1904 og 1909 har det åpenbart skjedd et skifte av bruker på Skjønsby. I 1910-folketellingen var Fredrik Karlsen Aas gardbruker (og knivmaker) på Skjønsby. Samme opplysninger om bosted og yrker ble gitt i manntallet for 1912.[6]

Fredrik Karlsen Aas (1872-1954) var født på Tåsås som sønn av Karl Johannes Fredriksen og Johanne Maria Fredriksdatter. Foreldrene var sjølfolkene på Tåsåsstuen av Tåsås store. Fredrik Aas giftet seg i 1899 med Maria Magdalena Hansdatter. Hun bodde ved vielsen på Tjernholm der broren hennes, Ole Hansen, var gardbruker. Man ser at både gammel og ny eier av Skjønsby hadde en forbindelse med Tjernholm.

Om den innsatsen Fredrik Aas gjorde som gardbruker, heter det at han «la hele 30 mål ny jord under plogen, og fint og frodig vokste det etter ham. Husene forbedret han også betydelig.»[7] Fredrik Aas ble enkemann da Maria Magdalena døde i 1919. Den siterte avisartikkelen skildrer også hvordan Fredrik Aas etter dette solgte gardsbruket og gikk i tjeneste som gardskar for andre.

Videresalget fra Fredrik Aas ble formelt i orden ved et skjøte tinglyst i mai 1924.[8] Den nye eieren het Ivar Bækkelund og var født 1894 i Snertingdal. Han kom fra et mindre bruk under matrikkelgarden Drogset. Etter et halvt år på Skjønsby skiftet han både bosted og næringsgren, men han ble værende på Vestre Toten; som fabrikkarbeider på Raufoss. [9]

Etter at Ivar Bækkelund hadde hatt sitt halvår som eier av Skjønsby, fikk han ved skjøte tinglyst i november 1924 solgt eiendommen videre, og kjøperen het Peder Flaten.

Peder Flaten var født i 1869 mens moren Dorthea Ovesdatter var tjenestejente på en av Flikkeshaug-gardene. Hun var fra Vang i Valdres, og Peder fulgte tydeligvis med dit og ble konfirmert i Vang. Flaten var etternavnet til hans mormor. I 1895 overtok han garden som Dorthea var fra; gnr. 91/6 Øvre Brekkebakkadn.[10] «Seinare kjøpte han gard på Hadeland og flytte dit», heter det i bygdeboka, med en liten forveksling av Hadeland og Toten.

Peder Flaten vendte tilbake til Vestre Toten i august 1919[11] og fikk i desember 1919 tinglyst skjøte på garden Øistad[12], der han også bodde ved folketellingen i desember 1920. Fra høsten 1924 var Skjønsby garden hans. Peder Flaten fikk skjøte tinglyst 3.november 1924.[13] I september 1924 godkjente herredsstyret at det boliglånet Ivar Bekkelund hadde hatt på Skjønsby ble overført til Peder Flaten.[14]

I 1931 krevde Småbruk- og Boligbanken tvangsauksjon på Skjønsby på grunn av en misligholdt obligasjon.[15] På auksjonen 12.mai 1931 kom Vestre Toten kommune med høyeste bud, og ble sittende med eiendommen i noen år. I april 1935 annonserte kommunen salg av en del boliger og bruk som kommunen tidligere hadde overtatt. Skjønsby ble nevnt som en av disse. «Bud fra utenbygds kjøpere vil som regel ikke bli godtatt.»[16]

Karsten Jakobsen hadde høyeste bud på Skjønsby. På anmodning gjorde sorenskriveren i stand auksjonsskjøte direkte til Jakobsen.[17] Karsten Jakobsen (1902-1978) hadde foreldrene Jakob Torvet og Lovise Kristiansdatter, og var en deres av fem sønner. En gammel bøverbruing har i et intervju fortalt at disse brødrene brukte Jakobsen som etternavn, og at familien lenge bodde i det huset nær Bøverbru sentrum som ble kalt Sjukehuset eller Skredderstua.[18] Dette bekreftes av at Karsten ved konfirmasjonen i oktober 1917 hadde bosted Skredderstuen.

Karsten Jakobsen solgte eiendommen videre i 1942. Den nye eieren var Ingebret Telum, en innflytter fra Telemark. Skjøte fra Karsten Jakobsen til han ble tinglyst I mai 1942.[19] Ingebret Telum (1903-1990) var ifølge en omtale «kjent som en meget interessert og dyktig jordbruker.»[20]

Når det i senere tid har kommet nye eiere har det vært tale om generasjonsskifter i familien Telum. Tor Øystein Telum, en av sønnene til forrige eier, overtok bruket i 1976.[21]

Fra 2012 er det David Telum som eier Skjønsby. Han er barnebarn av forrige eier.[22]

Arealdisponering

Tabellen nedenfor gjengir data fra Norsk institutt for bioøkonomi om arealene på Skjønsby, oppgitt i mål.[23]

Fulldyrka jord 38,1
Produktiv skog 1,7
Annet 2,2
Bebygd 3,4
Sum 45,4

Opplysninger fra NIBIO viser at Skjønsby nå drives sammen med gnr. 20/8 Almsbakken, med Skjønsby som driftssenter. I alt er de to brukene på 143,8 mål, derav 69,1 mål fulldyrket jord.

Landhandelen

«Skjønsby av Eriksrud er et gammalt handelssted. Etter handelsregistret var Peder Matiassen Skjønsby gardbruker og landhandler allerede i 1869, og holdt på til 1902», ifølge bygdeboka.[24]

Det er ingen tilfeldighet at landhandelen startet på slutten av 1860-årene, for reglene for landhandler hadde da blitt myket opp gjennom «Lov om Udvidelse af Handelsfriheden paa Landet» av 26.mai 1866, med virkning fra 1. januar 1868.[25] Landhandelen på Skjønsby var et svært tidlig eksempel på at noen i Vestre Toten brukte de muligheter som den nye loven ga.

Det opprinnelige eierparet var de eneste som drev landhandel på Skjønsby, og det tok slutt da de flyttet i 1902. I 1908 var det andre som etablerte landhandelen Framstad en halv kilometer unna i lokale bygget spesielt for formålet og med plassering ved vegkrysset i Eriksrudgrenda.

Referanser

  1. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 11b, 1865-1868, side 440 nr. 17 i Digitalarkivet
  2. ↑ Dokumentasjonsprosjektet: Norske Gaardnavne, oppslag på Skjønsby, Biri
  3. ↑ Totens bygdebok - bind III, Oslo 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket side 667
  4. ↑ Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 januar 1904 i Kristians amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. Digital versjon på Nettbiblioteket
  5. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 18, 1901-1903, side 635 nr. 47 i Digitalarkivet
  6. ↑ Vestre Toten kommunearkiv: Manntall over stemmeberettigede innbyggere i Vestre Toten valgsokn 1912
  7. ↑ «En arbeidets hedersmann er 70 år» i Vestopland 26.januar 1942 side 4. Digital versjon på Nettbiblioteket
  8. ↑ Vestopland 2.juli 1924 side 4 Digital versjon på Nettbiblioteket
  9. ↑ Vestre Toten kommunearkiv: Ligningsprotokoll for skatteåret 1927-1928 i Digitalarkivet
  10. ↑ Frøholm, Anders: Gardar og slekter i Vang, bind I del C, side 53. Utg. Valdres bygdeboks forlag, Leira 1991. Digital versjon på Nettbiblioteket
  11. ↑ Vestre Toten lensmannskontor, Protokoller over inn- og utflyttede, nr. 2, 1918-1933 side 20 nr. 33 i Digitalarkivet
  12. ↑ Samhold (Gjøvik) 2.februar 1920 side 4. Digital versjon på Nettbiblioteket
  13. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 31a, 1924-1925, side 294 nr. 46 i Digitalarkivet
  14. ↑ Oppland Arbeiderblad 12.september 1924 side 4 Digital versjon på Nettbiblioteket
  15. ↑ Oppland Arbeiderblad 9.april 1931 side 3. Digital versjon på Nettbiblioteket
  16. ↑ Totens Blad 6.april 1935 side 3. Digital versjon på Nettbiblioteket
  17. ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 53, 1935, side 119 i Digitalarkivet
  18. ↑ Mjøsmuseets Dokumentasjonssenter, arkiv TA-800 Lydopptak: intervju med Leif Grønnerud 3.januar 1976
  19. ↑ Vestopland 5.juni 1942 side 4. Digital versjon på Nettbiblioteket
  20. ↑ «Ingebret Telum 50 år» i Velgeren 28.mars 1953 side 4. Digital versjon på Nettbiblioteket
  21. ↑ Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1 side 308, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket
  22. ↑ Grunnbok lest på seeiendom.no (Krever pålogging)
  23. ↑ Gardskart 3443-23/11, Norsk institutt for bioøkonomi
  24. ↑ Totens bygdebok - bind III, Oslo 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket side 667
  25. ↑ Peter A. Munch: Landhandelen i Norge. Utg. Halvorsen & Larsen forlag 1948. Digital versjon på Nettbiblioteket


Koordinater: 60.71317376° N 10.72642551° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Skjønsby_(Vestre_Toten_gnr._23/11)&oldid=2537696»