Nordre Eriksrud (Vestre Toten gnr. 23/2)
| Nordre Eriksrud | |
|---|---|
| |
| ©kartverket/norgeskart.no | |
| Alt. navn: | Eriksrud nordre |
| Sted: | Bøverbru |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Vestre Toten |
| Gnr.: | 23 |
| Bnr: | 2 |
Nordre Eriksrud er et gardsbruk i grunnkretsen Ihle i delområdet Bøverbru i Vestre Toten kommune. Adressen er Trosterudvegen 22. Arealet er ca. 58 mål. Eiendommen har bruksnummer under matrikkelgarden gnr. 23 Eriksrud.
Lokal storgard i 1886
I matrikkelen fra 1886 var ikke navnet Nordre Eriksrud brukt, for den eiendommen skulle framkomme senere av det som var kjernen i eiendommene til David Martinsen Eriksrud (1829-1921). Hans bruk hadde en matrikkelskyld på 5,65 mark; langt mindre enn de største gardene på Toten, men ruvende i nærområdet på Eriksrud. Det var dette som var 1886-versjonen var gnr. 23/2, og som var summen av tre gamle løpenummer (299a, 300 b og c) samlet kalt Eriksrud vestre, og tre andre gamle løpenummer (299c, 300 k og l) samlet kalt Eriksrud østre.
David Martinsen hadde drevet stort, men fikk vansker med å betjene et privat lån, og långiveren forlangte tvangsauksjon. På auksjonen var det Anton Alfstad og Herman Presterud, to investorer fra Østre Toten og Kolbu, som sammen hadde høyest bud. Auksjonsskjøtet ble utstedt til de to[1], som gikk i gang med å dele opp eiendommen i høvelige salgsobjekter.
Den første runden med oppdelinger ble tinglyst 2.august 1894.[2] Der oppsto eiendommene 23/13 Midtskogen østre, 23/14 Lifland I, 23/15 Søndre Eriksrud og 23/16 Fredsvold.
Den andre runden med oppdelinger ble skylddelt 11.desember 1897.[3] Der oppsto eiendommene 23/17 Eriksrud skog og 23/18 Skredderbakken.
Arealet som deretter gjensto ble det moderne gnr. 23/2.
Reduksjoner mellom 1886 og 1897
Det nye systemet med å måle matrikkelskyld i mark var på denne tiden oppdatert og tjenlig til å illustrere størrelsen på gardsbruk. Oppdelingen av auksjonsboet som er nevnt i forrige avsnitt vises godt i utviklingen av matrikkelskylden:
Fradelte bruk i 1894:
| bnr. 13 | 0,50 mark |
| bnr. 14 | 0,65 mark |
| bnr. 15 | 1,50 mark |
| bnr. 16 inkl. 23 | 0,50 mark |
| Reduksjoner 1894: | 3,15 mark |
Fradelte bruk i 1897:
| bnr. 17 | 0,94 mark |
| bnr. 18 | 0,16 mark |
| Reduksjoner 1897: | 1,10 mark |
Endringer i matrikkelskyld:
| Matrikkelskyld i 1886 | 5,65 mark |
| Samlede reduksjoner 1894 og 1897 | 4,25 mark |
| Matrikkelskyld fra 1898 | 1,40 mark |
Totalen på 1,40 mark ble bekreftet i 1904-matrikkelen, og sto uendret i matrikkelutkastet fra 1950.
Nåværende gnr. 23/2 fra 1898
Nordre Eriksrud er det navnet på gnr. 23/2 som er godkjent og prioritert hos Kartverket.[4]
Mellomspill 1898-1908
Investorene Alfstad og Presterud ga David Martinsen anledningen til å kjøpe tilbake den aller mest sentrale delen av hans gamle gard. De skrev ut et skjøte som ble tinglyst 15.september 1898 der David Martinsen Eriksrud fikk eiendommen for kr 1.890.[5]
David Martinsen født 1829 var registrert dobbelt i folketellingen i 1900; både på Eriksrud[6] og på en av Steinberggardene i Veståsen der han hadde giftet seg med enka på garden.[7] I 1910 og 1920 bodde han «bare» på garden i Veståsen, og likeledes var det bostedet da han døde i 1921.
David Martinsen Eriksrud solgte gardsbruket på Eriksrud til Jakob Jensen Stenberg ved tinglyst skjøte 1.april 1908.[8] De var enige om en kjøpesum kr 4000, som ifølge skjøtet var gjort opp dels ved overtakelse av påhvilende gjeld og «dels paa anden Maade». Jakob Jensen Stenberg, sønn på den gamle amtmannsgarden Steinberg[9], hadde tydeligvis ikke tenkt på garden på Eriksrud som permanent bosted for seg selv, og solgte den videre neste sommer for kr 4500; som var 500 mer enn han hadde kjøpt for året før.
Peter og Ragna Bliksethløkken, eiere 1909-1948
Peter Andreassen Bliksethløkken (1867-1827) kjøpte garden av Jakob Jensen Stenberg og fikk skjøte tinglyst 2.juni 1909.[10] Peter Bliksethløkken var sønn på Bliksetstuen ytre, som var et bruk under Blikset i Østre Toten. Han var gift med Ragna Karlsdatter Bliksethløkken (1867-1948) som var datter på bruket Midtskogen i Almskogen.
Paret Bliksethløkken hadde giftet seg i 1901. Ved en kirkebokinnføring i 1903, da de var faddere i en dåp, hadde de bosted Bliksetløkken. Dette er eneste skriftlige indikator på at de bodde på Bliksetløkken i tiden fra vielsen og til de kjøpte gard på Eriksrud i 1909, men det er heller ingen ting som tilsier noe annet. Det var hele denne tiden Peters far som sto som eier av «Bliksetløkken». De beholdt Bliksethløkken som fast etternavn resten av livet.
Peter Andreassen Bliksethløkken var aktivt med i kommunepolitikken for Demokratene/Venstre. Ved kommunale valg i 1926 frasa han seg gjenvalg på grunn av sykdom.[11]
Peter Bliksethløkken døde av hjertelammelse som 60-åring i 1927. Enken Ragna Bliksethløkken drev garden videre og fikk de første årene god hjelp av sin aldrende svigerfar.[12] Han hadde bosatt seg hos sønn og svigerdatter på Eriksrud etter å ha solgt bruket under Blikset i 1911.[13]
Ragna Bliksethløkken døde 6.juli 1948. De siste tre årene av livet var hun umyndiggjort og satt under vergemål.[14] Lenge før dette hadde hun gjort klar sitt testament, datert 23.november 1936. Her ønsket hun at eiendommen skulle nyttes som barnehjem for Vestre Toten, og at løsøre og øvrige verdier skulle gå til samme formål, bortsett fra en rund sum som ble satt av til broren Frantz Midtskogen. Lokalavisen anslo verdien av gaven til omkring kr 80000.[15]
Kommunestyret satte ned en komite til å arbeide med planer for barnehjem. En del slektninger forsøkte imidlertid å få omstøtet testamentet. Barnehjemkomiteen stilte arbeidet midlertidig i bero på grunn av tvisten om testamentet, ble det meldt i november 1948.[16] Denne delen av saken fant en løsning på nyåret i 1949: «En del av slektningene har forsøkt å omstyrte testamentet, men denne tvisten er nå bilagt og V. Toten kommune har overtatt eiendommen.»[17]
I kommunal eie 1948-1980
Kommunens hjemmel på eiendommen ble tinglyst 4.november 1948.[18] Kommunen sørget for å ha forpakter på garden under den kommunale eierperioden. Det var samme forpakter hele tiden; Einar Brenner (1908-1981) fra Søndre Land. Han bodde på Nordre Eriksrud med familien, som var ektefelle Laura Brenner (1910-1967) født Mjølstad og 3 barn.
Barnehjem ble det aldri på Nordre Eriksrud. Det forelå planer fra 1949 for barnehjem for 20 barn og bemannet med bestyrerinne, assistent, kokke og hushjelp.[19] Kommunestyret godkjente plandokumentet, men midler til investeringer og drift ble aldri innarbeidet i noe årsbudsjett. Planene var fjernere fra å bli gjennomført for hvert tiår som gikk.
Over 30 år senere, ved månedsskiftet juni/juli 1980, gikk det en innstilling til kommunestyret om å omdanne formålet for Ragna Bliksethløkkens testamentariske gave.
- «Eiendommen Eriksrud foreslås avhendet fordi den ikke lenger er aktuell til barnehjem. Midler salget innbringer, bør settes av til et fond som får navnet Ragna Bliksethløkkens gavefond. Støtte fra fondet foreslås gitt til tiltak for barn og ungdom i Vestre Toten kommune.»[20]
Dette opplegget ble vedtatt av kommunestyret 3.juli 1980.[21]
Neste skritt for kommunen var å selge garden.
Eiere etter 1981
Kommunen averterte garden til salgs i januar 1981.[22]
Det var 42 interesserte kjøpere til gården.
Kommunestyret vedtok med 27 mot 13 stemmer å selge til Asbjørn Østvold. Han var blind, og hadde drevet som husdyrrøkter hos en annen gardbruker. Hans kone Eva Østvold var i ferd med å ta agronomutdannelse. I kommunestyret argumenterte ordfører Svein Erik Strandlie for flertallets standpunkt: «Jeg mener at det offentlige må gå foran med et godt eksempel og gi de ressurssvake en mulighet til å skaffe seg et meningsfullt arbeide, sa ordføreren.»[23]
11 år senere solgte Østvold garden til Kirsten Rørstrøm og Alf Rørstrøm. «Fylkeslandbruksstyret har vurdert dem som landbrukskyndige» het det om dem.[24]
Fra 11.august 2022 er det Rebekka Jakobsen som eier gnr. 23/2.[25]
Tabellen nedenfor viser arealet på gnr. 23/2 slik det er kartlagt av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).[26]
| Fulldyrka jord | 40,2 mål |
| Produktiv skog | 12,6 mål |
| Annet markslag | 2,0 mål |
| Bebygd | 3,7 mål |
| Sum grunneiendom | 58,5 mål |
Referanser
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 15b, 1891-1894, side 680 nr. 29 i Digitalarkivet
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 15b, 1891-1894, side 680 nr. 30 i Digitalarkivet
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 404 nr. 28 i Digitalarkivet
- ↑ Kartverkets faktaark om stadnamn
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 16, 1894-1899, side 571 nr. 19 i Digitalarkivet
- ↑ Folketellingsskjema år 1900, Eriksrud
- ↑ Folketellingsskjema år 1900, Steinberg
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 22, 1907-1909, side 204 nr 68 i Digitalarkivet
- ↑ I denne artikkelen forekommer to forskjellige garder i Vestre Toten med navn Steinberg, nemlig gnr. 24 og gnr. 131
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 22, 1907-1909, side 685 nr 27 i Digitalarkivet
- ↑ Oppland Arbeiderblad 14.desember 1926 side 2. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Artikkelen «Andreas Bliksethløkken 90 år» i Vestopland 5.august 1932 side 5. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. 24, 1911-1912, side 118 nr. 46 i Digitalarkivet
- ↑ Norsk Lysingsblad 8.mars 1945 side 1. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Totens Blad 15.juli 1948 side 2. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Oppland Arbeiderblad 13.november 1948. side 2. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Oppland Arbeiderblad 28.januar 1949 side 3. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Toten tingrett Pantebok nr. Hbc-21, 1948-1949, Dagboknr: 3666/1948 i Digitalarkivet
- ↑ Totens Blad 30.juni 1949 side 2. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Oppland Arbeiderblad 26.juni 1980 side 7. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Samhold-Velgeren 5.juli 1980 side 3. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Nationen 13.januar 1981 side 14. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Oppland Arbeiderblad 26.juni 1981 side 14. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Oppland Arbeiderblad 6.november 1992. side 5. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Grunnbok lest på seeiendom.no (Krever pålogging)
- ↑ Gårdskart 3443-23/2, Norsk institutt for bioøkonomi