Skogalm i Østfold
| Skogalm | |
|---|---|
| Ulmus glabra subsp. glabra | |
| Almefamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 18.03.2025 |
| |
| 114 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 420 av 4682 km-ruter | |
| 716 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | Alm funnet i 1827 |
| Sist funnet: | 2024 |
Skogalm er en rase av alm, og det er denne som dominerer i Østfold. Den andre rasen, Bergalm Ulmus glabra subsp. montana er en langt mer sjelden art i Østfold. Skogalm vokser i tørr, varm skog og ur, mest på litt baserik grunn.
Hyppighet og utbredelse
Skogalm er hjemlig og er mindre vanlig i 5x5 km-skalen og vanlig i 1x1 km-skalen. Den er vidt utbredt i Østfold[1][2].
Økologi
Skogalm vokser på frisk, næringsrik, gjerne steinete moldjord, i løvskog, bryn og kløfter. Skogalm er ofte dyrket nær bebyggelse. Skogalm og bergalm er interfertile og danner mellomformer. [3][4]
Oppdagelseshistorikk
Skogalm omtales først av Jacob Nicolai Wilse i 1779 under navnet alm. Han skrev om alm flere steder i sitt skrift fra 1779, blant annet fra en øy ved «Laurkollen» har han beskrevet almer sterkt utsatt for vær og vind. Og i en annen sammenheng skriver han at alm og lind vokser vilt ved gårder[5][6].
Det eldste belegget er samlet av Mathias Numsen Blytt på Kråkerøy i Fredrikstad kommune, datert 1827[7].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Forvaltningsstatus
Skogalm regnes som sterkt truet (EN) i Norge. Dette er en utvikling fra nær truet i 2010 til sårbar i 2015[8]. Begrunnelsen for vurderinger ligger under alm hos Artsdatabanken. Der er begge rasene behandlet under ett fordi det er vanskelig å skille dem. Tilbakegang i populasjonsstørrelsen hos alm har to hovedårsaker: sykdom og beiting/gnag av hjortedyr. Alm er utsatt for visnesyke (almesjuke) forårsaket av to patogene sopp: Ophiostoma novo-ulmi og O. ulmi (se http://www2.artsdatabanken.no/faktaark/). Varmere klima kan føre til raskere spredning av almesyke. En annen årsak til tilbakegangen er beiting/gnag av hjortedyr, som hindrer rekruttering av nye planter og som også dreper store trær i reproduktiv fase[9].
Kulturhistorie
Skogalm har vært et svært godt utnyttet tre. Det ga mat både til mennesker som barkemel, og til dyr. Treverket er brukt til husgeråd og til ski[10].
Kommentarer
I artikkelen om skogalm er det brukt tall fra alm generelt på sidene Østfoldbotanikk. Kartene viser til registrerte funn av skogalm. De vil nok på sikt også inneholde registrerte funn av alm.
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. Skogalm i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Artsdatabanken. Skogalm i Østfold fylke pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8. utgåva. - Det norske samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Mossberg, B., Stenberg, L., Ericsson S. (1992). Store nordiske flora. Gyldendal Norsk Forlag A/S 1995
- ↑ Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Blytt, M.N. 1827. Herbarieark av alm samlet på Kråkerøen ved Frstad. Digitalt på GBIF.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av Skogalm Ulmus glabra subsp. Glabra for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av Alm Ulmus glabra for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Kulturhistorie. Ove Arbo Høeg 1975 Planter og tradisjoner. Digitalt versjon på Nettbiblioteket.
Eksterne lenker
- Alm hos Store norske leksikon
- Alm/skogalm hos Norsk Wikipedia
- Skogalm hos Artsdatabanken