Skogbruk på Eiker
Skogbruket har foregått siden førhistorisk tid, da skogene var en viktig ressurs både som bygningstømmer, skipstømmer og brensel. Alt i eldre jernalder kan det ha forekommet systematisk skogbruk på Eiker, blant annet i forbindelse med bygging av bygdeborgene.[1]
I høymiddelalderen var tømmer en salgsvare som både ble levert til saltkokerier ved kysten og til eksport.[2]
Fra begynnelsen av 1500-tallet ble oppgangssaga utbredt på Eiker, og dette førte til økt vekt på skogbruk og hard beskatning av skogene. Alt på 1600-tallet ble dette brukt som begrunnelse for å regulere trelasthandel og sagbruksdrift, blant annet gjennom kvantumsbestemmelsene fra 1688. Opprettelsen av Generalforstamtet i 1739 var blant annet begrunnet med behovet for å stanse avskogningen i nederste del av Drammensvassdraget. Disse restriksjonene ble imidlertid utholet både av bjelkehugst og av at det var mulig å få innvilget større kvantum ved å betale en avgift. I tillegg bidro behovet for trevirke til bergverksnæringen til at skogene på Eiker var hardt belastet på 1600- og 1700-tallet.[3]
Den sterke og langvarige beskatningen av skogene på Eiker og ellers i Drammensvassdraget er blitt nevnt som en av årsakene til at dette området etter midten av 1800-tallet ikke greide å beholde hegemoniet i trelast- og sagbruksnæringen, men at det isteden ble et kjerneområde for treforedlingsidnustrien, som kunne utnytte mindre tømmerdimensjoner.[4]
Ifølge Nils Johnsen var tilstanden for skogene bedre på begynnelsen av 1900-tallet enn det hadde vært noen generasjoner tidligere: «Gamle erfarne skogsfolk er enige om, at skogene stadig blir bedre, og at skogen er adskillig gjildere nu end for 30-40 år siden. Folk har lært at røgte sin skog, saa den aarlige avkastning nu er større end nogensinde. Tankeløs hugst kan vel forekomme, men den hører nu til undtagelserne.»[5]
Referanser
Kilder:
- Bernt, Tryggve: Bygdeborgene: Tid for revurdfering? En analyse basert på fire bygdeborger i Øvre Eiker, Buskerud. Masteravhandling i arkeologi ved universitetet i Oslo høsten 2012,
- Tord Pedersen: «Drammen - en norsk østlandsbys utviklingshistorie», del 1 (1913a) og del 2 (1913b).
- Nils Johnsen: «Eker. Træk av en storbygds saga» (1914).
- Ole Georg Moseng: «Sigden og sagbladet», Eikers historie, bind 2 (1994).
- Bjarnar, Ove: «Elvekulturen», Eikers historie, bind 3 (1994).
- Sejersted, Francis: Veien mot øst. Et norsk bidrag til den økonomiske imperialisme, kapittel 3: i «Demokratisk Kapitalisme» (Oslo 1993), s.107-138
Skogbruk på Eiker inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside! |