Skogjamne i Østfold

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Skogjamne
Diphasiastrum complanatum (L.) Holub subsp. complanatum
Kråkefotfamilien
Skogjamne BH.jpg
Ved skogsbilvei i barskog, Kollerødhytta i Aremark. 1.7.2020
Kart og graf oppdatert: 2.9.2022
Diphasiastrum complanatum subsp. complanatum.png
51 av 228 5x5 km-ruter
Diphasiastrum complanatum subsp. complanatum 1.png
65 av 4680 km-ruter
55 av 445009 0,1 km-ruter
Først funnet: 1779
Sist funnet: 2022


Skogjamne er en spontan ganske sjelden barskogsart med østlig utbredelse i Østfold.

Hyppighet og utbredelse

Skogjamne er ganske sjelden i 5x5 km-skala og spredt i 1x1 km-skala med østlig utbredelse hovedsakelig i barskogslandskapet[1][2].

Økologi

Skogjamne er hovedsakelig knyttet til blåbærskog (T4-C-1) og bærlyngskog (T4-C-5) ofte på sandig mark som ikke er sterkt preget av bestandsskogsbruk.

Oppdagelseshistorikk

Skogjamne ble først samlet på Åleberget i Onsøy ved Fredrikstad i september 1891 av Elling Ryan[3]. I litteraturen omtales arten under navnet Lycopodium complanatum første gang av Jacob Nicolai Wilse i 1779 fra Spydeberg[4].

Utviklingstrekk, endringer i tid og rom

I Bohuslän har man vist til tilbakegang hvor det antydes at bestandsskogbruket er problemet for skogjamne[5]. Østfold er blant de områder av Norge hvor bestandsskogbruket har størst omfang og skogen har lenge vært lett tilgjengelig for bestandsskogbruk. Ved rødlistevurdering av skogjamne i 2021 blir det vurdert at arten er i tilbakegang grunnet flatehogster og mekaniske inngrep ved eksempelvis motorisert trafikk[6].

Forvaltningsstatus

I Norge er skogjamne vurdert til å være nær truet (NT)[6]. I Østfold har vi vurdert den til å være sårbar (VU) pga at den ikke trives med bestandsskogbruk med flatehogster med etterfølgende plantefelter.

Kilder og litteratur

  1. Artsdatabanken. Skogjamne i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
  2. Østfold botaniske forening. Skogjamne i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
  3. Ryan, Elling 1891. Herbarieark digitalt på GBIF.
  4. Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjonNettbiblioteket.
  5. Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
  6. 6,0 6,1 Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av skogjamne Diphasiastrum complanatum subsp. complanatum for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.

Eksterne lenker