Myklagard (Oslo)
Myklagard er et navn som i 1352 ble brukt på et område i middelalderens Oslo, der skomakerne holdt til. Kong Magnus VII Eiriksson bestemte det året av skomakerne bare fikk drive sitt yrke i dette området. Hovedårsaken til dette var nok at skomakerne drev med garving, en svært illeluktende prosess. Navnet Myklagard («stor by») var fra vikingtida brukt som navn på Konstantinopel. Det er uklart hvorfor dette navnet ble brukt på et skomakerstrøk; kanskje har det allerede før skomakerne slo seg til der vært brukt om området.
De skriftlige kildene er ikke klare på hvor Myklagard lå. Men under utgravninger har man funnet et område ved middelalderens Nordre strete hvor det er flere tydelig spor etter skomakervirksomhet. Det er funnet flere lester, en skomakerkniv, ferdige og uferdige sko, et opptil en halv meter tykt lag med læravfall og fire garvekummer. Funnområdet strekker seg langs Oslo gate, som med mindre avvik følger det gamle Nordre strete, fra St. Halvards plass til omtrent ved Arups gate.
Bygården Tomasgård, som ifølge kildene skal ha ligget rett nord for Hallvardskatedralen, er satt i forbindelse med skomakerstrøket ettersom man mener at dette må ha vært bygården som nå er markert i hellene på St. Halvards plass, hvor man fant fire garvekummer og læravfall.
Myklegardgata har navn etter området.
Kilder
- Bull, Edvard. Kristianias historie. Bd. 1 : Oslos historie. Utg. I hovedkommission hos Cappelen. Kristiania. 1922. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Krogstad, Morten. Vandring i Gamlebyen. Utg. Riksantikvaren. Oslo. 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket.