Skorpa under andre verdenskrig

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Skorpa under andre verdenskrig har en interessant historie. Skorpa er ei øy som ligger i Kvænangen kommune og er i dag fraflyttet, men under krigen bodde det rundt 50 mennesker der.[1] Befolkningen på den lille øya var for så vidt heldige under krigen, ettersom at det ikke var noe særlig direkte nærvær av tyske soldater før ordren om tvangsevakueringen kom. Selv om har den mye interessant, som en norsk fangeleir for tyske krigsfanger, tvangsevakuering og brenning av alle bygningene bortsett fra Skorpa kirke.[2]

Tidlig i krigen

Skorpa fangeleir

Etter felttoget i Narvik oppsto det et behov for å lage leire for de tyske soldatene som ble tatt som krigsfanger. En av disse leirene ble satt opp på Skorpa i Kvænangen. Det var flere Skorpaværinger som var med å føre opp Skorpa fangeleir og allerede 9. mai 1940 ankom de første tyske fangene. Leiren holdt rundt 400 tyske krigsfanger frem til kapitulasjonen. Leiren var plassert på skolejordet mellom skolen og kirken.[3] Fangeleiren var en samleleir for militære og sivile fanger i Nord-Norge. De fleste kom fra fronten i Narvik, men en del av de sivile var sjømenn fra trålere og handelsskip.[4] Den norske vaktstyrken besto av 80 menn, hvor halvparten var på vakt av gangen.[5] 26. mai overtok Rei Sandberg som kommandant og vaktkompanisjef på leiren og satt her frem til den norske kapitulasjonen.[6]

I den tiden fangeleiren var operativ døde to tyske fanger ved to ulike hendelser. Den første var et uhell hvor et vådeskudd hadde rikosjetert og truffet en av fangene når det hadde oppstått uroligheten en natt på leiren.[7] Den andre var en tysker som hadde trosset ordre og forlatt teltet sitt om natten og etter et varselskudd ble selv skutt.[8]

Tvangsevakueringsordren

Tvangsevakuering

I september 1944 kapitulerte Finland og tyskerne måtte raskt trekke seg ut av landet. Dette gjorde de ved å bevege seg ut av Finland og inn i Norge. Befolkningen i Kvænangen hadde hørt rykter om at tyskerne brant ned Finnmark i sin tilbaketrekking, men flere hadde håpet at Kvænangen skulle slippe.[9] Evakueringsordren kom den 3. november til Skorpa.[10] Dette kom som en overraskelse for de fleste på øya.[11] Som flere andre steder ble handelsmannen informert først. På Skorpa var dette Eilert Heløe.[12] I tillegg fikk blant annet Thyra Halvorsen sammen med mannen sin, Eivind, ordre om å evakuere når syv tyske soldater kom inn i stuen deres. Her fikk de beskjed om å fortelle de andre naboene at alle hadde to dager på seg.[13]

Thomas Kjær Olsen i hulen som familiene bodde i vinteren 1944 til ca sommeren 1945. Det er mulig å se rester av treverk og noe gamle sko fra da de bodde der. Bildet ble tatt i 2015.

De som ble igjen

Når evakueringsordren kom bodde det rundt 15 familier på øya og fire av disse valgte å trosse ordren ved å gjemme seg på øyen. Det ble totalt 12 personer, hvor en av disse var en dreng på rundt 16-17 som jobbet for Heløe. I tillegg så var de to hunder.[14] Alderen varierte fra 4 til 70 år.[15] Grunnen til at alle de fire familiene bestemte seg for å trosse ordren om tvangsevakuering er ikke lett å peke på. Westrheim skriver at Thyra og Eivind Halvorsen bestemte seg etter at noen tyske soldater hadde kommet inn i stuen deres og gitt ordren om evakuering, uten å videre utdype hva som lå til grunn for denne beslutningen.[16] Hellesnes skriver også noe lignende, om at familiene diskuterte det sammen og at de ble enige om å bli værende.[17]

Hulen de bestemte seg for å gjemme seg i var en som Hans Hansen sin mor, Ellen Hansen, hadde funnet.[18] For å kunne gjennomføre planen måtte de komme seg til hulen uten at tyskerne la merke til det. Hulen ligger på nord-øst siden av øyen og ligger slik at man må komme seg dit med båt. For å unngå mistanke fortalte de de tyske soldatene at Hansen at de skulle til en tante i Lofoten med sin egen båt.[19] De fylte opp båten med proviant og det de ville trenge fra butikken til Heløe og fraktet alt i løpet av natten. De hadde regnet med at det vil vare to til tre uker. I stedet så var de der selv etter at de fikk vite at krigen var over.[20]

De snudde om døgnet i hulen, sov om dagen og var våken om natten. Dette gjorde de for å unngå at blant annet tyskerne kunne se fyringen deres. Det hadd en god del mat, men måtte allikevel rasjonere mye av det. Hans Hansen påpeker at de mistet en del vekt i løpet av oppholdet deres i hulen. Oppholdet ble derimot etter hvert som tiden gikk mer og mer hverdagslig. Flere av barna var i skolealder og fikk noen timer skole om dagen. Ellers så drev kvinnene med husarbeid og strikking og mennene med litt håndverk.[21] Tyskerne fortsatte å lete etter dem, så sent som 27. mars 1945 var tyskerne ute å lette ved Skorpa.[22]

De var redde for å bli oppdaget så de turde ikke bevege seg ut av hulen før julen kom. Tyskerne hadde tidligere jaktet på de sauene som hadde gått på Skorpa, men da de gikk ut av hulen klarte de å finne noen av sauene som hadde overlevd. De slaktet en av sauene og bærte den hjem til julematen.[23] De feiret skikkelig jul med juletre og juleprogrammer fra Sverige, Amerika og England på radioen.[24]

Hva som skjedde med drengen, Ottar Johansen, er noe usikkert. Han skal visstnok ha bestemt seg i løpet av mars 1945 å dra fra hulen og oppsøke broren sin og noen andre i Kvænangsbotn. De skal visstnok ha blitt tatt av tyskerne på et uvisst tidspunkt.[25]

Frigjøring og gjenreisning

8. mai 1945 var krigen over og en uke etter fikk de som hadde overvintret på Skorpa også vite dette. Radioen deres hadde sluttet å virke i løpet av vinteren så de hadde de siste månedene vært helt uvitende om hva som forgikk i omverden. De hadde vært ute og plukket fugleegg når de hadde blitt oppdaget av en skøyte. De prøvde å gjemme seg, siden de på dette tidspunktet ikke visste at krigen var over, men det ble til slutt ropt fra skøyten at krigen var over. Noen dager senere kom en ny båt som skulle hente dem, men de tenkte at siden de hadde klart seg over vinteren skulle de heller ta sjansen på å klare seg i hulen over sommeren også. Det ble heller ikke bygget noen hus på Skorpa før 1946.[26] De første provisoriske husene ble satt opp vinteren 1945-1946, blant annet kåken på Moanberget på Skorpa.[27]

De ble satt i gang en provisorisk post og butikk på Skorpa utenfor kirken i et 16-manns talt. Denne ble styrt av kjøpmann Heløe, som tidligere også hadde hatt butikken før krigen. Denne var i drift fra mai 1945 til august 1946.[28]

Kilder om Skorpa under andre verdenskrig

Det er flere historiske kilder som tar for seg hva som skjedde på Skorpa under krigen. Flere av disse baserer seg på bilder, dagbøker, rapporter og intervjuer. De kildene som kanskje er mest relevant for Skorpa er Rei Sandberg sin bok Vi ville sloss hvor han skriver om oppholdet sitt som kommandant og vaktkompanisjef på fangeleiren tidlig i krigen.[29] En annen bok som tar for seg i mye om Skorpa er Jan Isaksen sin bok Krigsminner i Kvænangen. Videre så er NRK intervjuene med Hans Hansen fra 1984 og 1994 gode kilder til oppholdet i hulen. Disse er muntlige kilder som ble gjort opptak av flere tiår etter krigens slutt. Det er derfor viktig å kryssreferere med flere kilder for å være sikker på at informasjonen stemmer. Den menneskelige faktoren og hukommelsen vil påvirke troverdigheten til en god del, men det kan fortsatt ha en stor historisk verdi.

Under er det listet opp flere kilder man kan bruke hvis man vil lese mer om temaet:

Kilder og litteratur

Referanser

  1. ↑ Westrheim, 1978, s. 201
  2. ↑ Isaksen, 2016 , s. 168
  3. ↑ Hauge, 1995, s. 21
  4. ↑ Sandberg, 1945, s. 144
  5. ↑ Sandberg, 1945, s. 145
  6. ↑ Sandberg, 1945, s. 143 og s. 179
  7. ↑ Sandberg, 1945, s. 151
  8. ↑ Sandberg, 1945, s. 162-165
  9. ↑ Hauge, 1995, s. 208
  10. ↑ Isaksen, 2016, s. 208
  11. ↑ Hellesnes, 1949, s. 214
  12. ↑ Bjørklund, 1985, s. 372
  13. ↑ Westrheim, 1978, s. 201
  14. ↑ Hellesnes, 1949, s. 213-214
  15. ↑ Westrheim, 1978, s. 201
  16. ↑ Westrheim, 1978, s. 201
  17. ↑ Hellesnes, 1949, s. 214
  18. ↑ Hellesnes, 1949, s. 214
  19. ↑ Hansen, Hans Hansen, Skorpa - huleliv under evakueringa. Råstoff., 1984
  20. ↑ Hansen, Huleboerne på Skorpa, 1994
  21. ↑ Hansen, Hans Hansen, Skorpa - huleliv under evakueringa. Råstoff., 1984
  22. ↑ Isaksen, 2016, s. 171
  23. ↑ Hansen, Hans Hansen, Skorpa - huleliv under evakueringa. Råstoff., 1984
  24. ↑ Isaksen, 2016, s. 211
  25. ↑ Isaksen, 2016, s. 227
  26. ↑ Hansen, Huleboerne på Skorpa, 1994
  27. ↑ Hauge, 1995, s. 320-321
  28. ↑ Hauge, 1995, s. 320
  29. ↑ Sandberg, 1945, ss. 143-179
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Skorpa_under_andre_verdenskrig&oldid=2361029»