Slåttnes forsamlingshus

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Slåttnes Forsamlingshus, reist av Ramfløy Avholdslag og UL Vårsol i 1927

Slåttnes forsamlingshus på eiendommen Fredheim på Kvaløya i Tromsø kommune sto ferdig i 1927. Det var avholdslaget Ramfløy og Ungdomslaget Vårsol som sto som opprinnelige eiere av tomta og oppføringen av huset, som til langt ut på 1950-tallet forble bygdas eneste forsamlingshus. Avholdslaget overtok ungdomslagets andeler i 1957 og fortsatte utleien til de som hadde behov for å arrangere familiefester der stua gjerne ble for lita, men også til andre lag og foreninger som hadde behov av møtelokaler eller tilstelninger av mer festlig, eller forretningsmessig karakter.

Inspirasjon

Ramfløy Avholdslag ble stiftet 7. juli 1907, og uten at vi vet verken hvor mange og hvem de var, så kan vi med gode grunner anta at de må ha vokst seg store etter noen tid. Kanskje var det kampen om forbudet som skapte behovet for et forsamlingshus. At de venta så lenge som til midt på 1920-tallet før ideen ble realisert, kan selvsagt ha vært grunnet i lagenes økonomi. Men på den andre siden er det ingen ting som tyder på at det ble tatt opp banklån for å få huset opp å stå. Et slikt lån ville jo etter all sannsynlighet ha satt spor etter seg i lang tid etter at huset sto ferdig. Nå var ikke slike løft uvanlige blant ideelle lag og foreninger i den aktuelle perioden. Og at det ble samvirket mellom avholdslaget og ungdomslaget var også et tidstypisk fenomen. Især må vi her ta høyde for den inspirasjonen som kom ved at så mange av samlagsavstemningene ble vunnet før første verdenskrig, og at det i ungdomslaga også var et sterkt engasjement for avholdssaka. Men ganske i sær det at avholdsbevegelsen vant forbudsavstemningen i 1919, og at ungdomslaget ble stiftet i 1917 har nok skapt grobunn for mer armslag.

Huset på Øvre Tisnes

Når og hvordan avholdslaget og ungdomslaget fikk hand om gnr. 56, bnr. 10 på Øvre Tisnes, og som de besluttet å kalle Fredheim, er altså ikke avklart. Etter som årene gikk, og huset ble umoderne ville ungdomslaget bygge eget hus, mens avholdslaget så det som sin oppgave å få ha et bedehus i bygda. U.L. Vårsol sitt hus ble oppført ca. en kilometer fra Slåttnes Forsamlingshus, og sto ferdig i 1957.

Samme året ble det foretatt en viss renovering av forsamlingshuset, og noe seinere ble benkene skiftet ut med nye stoler, som forresten ble så populære at de ble etterspurt som leieobjekter til hus i flere nærliggende bygdesamfunn. Da så avholdslaget gikk i dvale ved inngangen til 1970-åra, ser det også ut som at huset heller ikke ble benyttet til noe.

Ved oppmåling av lyngmarktomta Fredheim i 1984, viste det seg at den målte 1050,0 kvadratmeter. Huset, som var oppført på tørrmur av gråstein hadde da en bebygget grunnflate på 85 m2 og var inndelt i et vindfang, kjøkken og møtesal. Huset hadde ikke innlagt vann.

Reorganisering av laget

Av protokollene etter avholdslaget ser vi altså at laget lå brakk fra inngangen til 1970-åra. I 1976 ble det valgt nytt styre og man tar opp igjen avholdssaka – tilknyttet Det Norske Totalavholdsselskap. Noe av det første positive som da skjer er at det blir innvilget kr. 520,- etter en søknad til Tromsø kommune om driftsmidler til forsamlingslokaler. Høsten 1977 ble det lagt isolasjon i himlingen, for på den måten å forbedre oppvarmingen av huset, som fortsatt skjedde ved bruk av fyring i den opprinnelig installerte ovnen.

Ny nabo og takst

På slutten av 1970-åra kom det signaler om at IOGT ville søke å få fradelt et område nært opp til eiendommen Fredheim der de skulle bygge et kurs og konferansesenter. Sannsynligvis var det dette som fikk lagets medlemsmøte til å bestemme at huset kunne avhendes til en av de to organisasjoner som ble oppgitt å ha bruksrett til det. Tisnes og Slåttnes kvinneforening og barneforeningen Tru og Arbeid ble begge tilskrevet og bedt om å gi til kjenne om de var interessert i huset. Noe bud framkom ikke verken fra kvinneforeningen eller barnelaget, men de ba om nærmere informasjon om prisforlangende og bruksbetingelser. Takst ble innhentet, og «Verdien av eiendommen med hus og tomt men eksklusive innventar og innbo taksereres til kr. 55.000,-» Tromsø 5/7-82 Ivar Tessem, takstmann.

Nye leiesatser

Etter at taksten var innhentet kan en se at det ble livlige diskusjoner, som også ser ut til å ha foregått i mer eksterne fora. Men en foreløpig konsekvens av taksten ble at leiesatsene ble fordoblet; fra 25 kroner til 50 kroner per møte/arrangement.

Seinere; da samvirket med IOGT ble innledet, ble man enige om å forlange inntil 2000 kroner per år for bruken av Slåttnes Forsamlinghus.

Vedtak om salg – og valg av ny ledelse

På møte i november 1982 vedtok medlemsmøte – mot lagets eldste medlem, å selge eiendommen til takstpris inklusive inventar og løsøre. Motforslaget lød på at huset kunne selges for 100 000 kroner med inventar og løsøre. Tisnes og Slåttnes kvinneforening meldte i brev av 15. mars 1983 at de ville overta huset med innbo og løsøre for 55.000 kroner.

Men prosessen ble stanset.

Først ble formannen som hadde sittet fra 1976 kasta på årsmøtet i 1983

I neste omgang ble den nylig kastede formannen pålagt å skrive et brev om salgsplanene til landsstyret og fylkesstyret i Det Norske Totalavholdsselskap, som før det ble sendt skulle sensureres av lagets nyvalgte formann.

Dette kulminerer i to for så vidt uavhengige saker:

  • 1: Fylkesstyret ba Ramfløy avholdslag utsette salget – og heller søke samarbeid med IOGT som da var i gang med å bygge sitt kurs og konferansesenter.
  • 2: Den avsatte formannen ble utsatt for press på årsmøtet 1984 og ga seinere laget beskjed om at han meldte seg ut av laget.

Renovering

På medlemsmøte i april 1984 ble det vedtatt å foreta en del nødvendig vedlikehold – blant annet forelå et pålegg fra branntilsynet om å få reparert «loddpipa». Etter at den gamle pipa var revet, og ny satt opp ble det gjort nye framsteg, først ved at det ble innhentet pristilbud på nye vindu. Seks vindu med 2-lags isolerglass til en samlet pris på 10.065 kroner eks. mva. ble levert i februar 1986 og i møte 9. april 1986 vedtok man når og hvordan de skulle monteres.

Et annet moment som også dukket opp var at utedassen måtte snues; noe som antagelig hadde sammenheng med nabohusets beliggenhet sett i sammenheng med at det også måtte lages ny avkjørsel til fylkesveien fra eiendommen.

I oktober behandlet man innkjøp av oldemorsstenger til de nylig ferdig monterte vinduene.

Ny takst

Det synes rimelig å anta at det nye styret ikke festet særlig lit til den taksten som ble tatt i 1982. Ny takst ble bestilt og forretningen som forelå fra Nordnorsk takstkontor 2. oktober 1985 viste da også en helt annen gjennomgang – og verdifastsettelse av eiendommen. Som nå var fastsatt til kr. 220 000,-. – Og som vi ser; taksten ble gjort før de nye vinduene var montert.

Det ble satset

I august 1988 fikk Ramfløy Avholdslag 80.000 kroner som skulle gå til renoveringen av Slåttnes forsamlingshus; det var Nelly Jenssen og Anna Mack som slik ville sikre at huset forble i lagets eie, - og kunne brukes i det samfunnsbyggende arbeid slik de så at DNT sitt lokale lag fungerte.

Men heller ikke denne organisasjonen slapp unna ødeleggende hærverk. I begynnelsen av desember 1988 ble det begått innbrudd og forsøkt satt fyr på huset. Dette satte nok en støkk i lagslemmene, men de lot seg ikke knekke – tok tak og fikk reparert og søkt dekning for skadene i Avholdsfolkets Forsikringsselskap, som ser ut til å ha blitt en stor skuffelse for laget – idet stadig nye bekreftede krav måtte dokumenteres, som igjen påførte laget enda flere utgifter – uten at det opprinnelige kravet ble innfridd.

Søknaden til Tromsø kommunes kulturavdeling om investeringsmidler til forsamlingslokaler ble en ny skuffelse – ved at den ble avslått.

Men pågangsmotet ble ikke svekket, heller ikke da innleggingen av vann til huset ble langt dyrere enn først antatt og budsjettert med. Det var som om alle var imot, og at Ramfløy Avholdslag sto alene.

Heldigvis gikk det i orden med å få Kvaløya Videregående skoles tømrerlinje til å påta seg det nødvendige tilbygget for å gi plass til garderober og toalettforhold. Prisen for selve arbeidet ble fastsatt til 5 000 kroner, samt at laget også måtte påregne å dekke skolens utgifter til bilskyss, etter en sats på 3 kroner per kilometer.

For om mulig å få litt ekstern hjelp ble det søkt til Det Norske Totalavholdsselskaps hovedkontor i Oslo. I søknaden ble det vist til at per 30. januar 1991 var kostnadene kommet opp i kr. 126.000 – og da var ikke el-installasjoner medtatt. Søknaden resulterte i et tilbud om å få låne 20.000 kroner over en periode på fem år til en rentefot på 10 % - regna fra 1993. Om laget ville ta dette lånet, sier verken protokoller eller dokumentene noe om. Derimot får vi vite at Nelly Jenssen bidro med 113.000 kroner i tillegg til de 40.000 hun ga i 1988.

Offisiell åpning

I følge brev til DNTs hovedkontor ville man invitere en – eller flere fra DNTs sentrale organ til gjenåpningen av Slåttnes Forsamlingshus – 13. september 1992.

Leietakere søkes

Straks etter gjenåpningen av huset ble det søkt etter leietakere. Blant annet gikk det brev til Kvaløy prestekontor om at huset nå var klart til å bli tatt i bruk igjen, etter at restaureringsarbeidene etter innbrudd og brann var ferdig. Leieprisen ble oppgitt til kr. 250,- per møte.

Avholdslaget i dvale

Hvordan det gikk med utleieframstøtene vet vi ikke, men i 4. september 1994 var siste gang det ble avholdt medlemsmøte i Ramfløy Avholdslag. Rekrutteringsforsøkene hadde strandet.

Exit Slåttnes Forsamlingshus

På ettersommeren 2006 ble Fredheim, påstående Slåttnes forsamlingshus solgt til næringsformål.

  • Salgssummen på Kr. 370.000 ble fordelt slik:
  • Megleromkostninger Kr. 14.435,-.
  • Metodistkirken i Tromsø: Kr. 193.000,- XY
  • DNT: Kr. 162.565,-
  • XY Anna Mack og Nelly Jenssens gaver var klausulert med at de lån og tilskudd som ble gitt til restaurering av huset etter brannen i 1988 skulle gå til metodistmenigheten ved salg av eiendommen.