Slektskapsterminologi

Slektskapsterminologi er systemet for termer for slektninger, og dette varierer fra språk til språk. I denne artikkelen tar vi i første omgang for oss den norske terminologien, men det er ønskelig å få utvida den med også samisk slektskapsterminologi. Mange av termene er så grunnleggende i språket at de er selvforklarende, mens andre er noe vagere og kan trenge litt forklaring. Det er noe av hensikten med denne artikkelen; i tillegg kan det være bra å få fram mangfoldet i termer for å gjøre det lettere å forstå hva som er ment i forskjellige kilder.

Deskriptiv og klassifikatorisk terminologi

Antropologen Lewis Henry Morgan (1818–1881) la grunnen for den vitenskapelige forståelsen av slektskapsterminologi. Han delte inn i to grunnleggende terminologier. De deskriptive termene viser til en unik genealogisk posisjon, som 'far' eller 'mor'. De klassifikatoriske termene slår sammen ulike posisjoner, som 'søskenbarn' eller 'besteforeldre', som begge kan dekke fire genealogiske posisjoner. De fleste språk har en kombinasjon av de to, der nærmeste slekt har deskriptive termer, mens man samtidig har klassifikatoriske termer som kan brukes for å slå sammen posisjoner eller for å beskrive fjernere slektninger. Noen språk har bare én terminologi, f.eks. sudanenisk som kun har deskriptiv terminologi, og hawaiisk og flere nordamerikanske indianerspråk som kun har klassifikatoriske termer. Typisk for de sistnevnte er at de ikke skiller mellom søsken og søskenbarn, men de kan ha tilleggsord som beskriver om personen plasseres på fars- eller morssida.

Hvor langt den deskriptive terminologien strekker seg varierer. På engelsk har man et system der foreldres og besteforeldres søskenbarn, tremenning, firmenning osv. har deskriptivt navn. En second cousin once removed er en tremenning én generasjon unna, altså en av foreldrenes tremenning. På norsk må man omtale personen som 'fars tremenning' eller 'mors tremenning', altså ved hjelp av å sette sammen en deskriptiv og en klassifikatorisk term. På den annen side har engelsk ikke eget ord for mannlig og kvinnelig søskenbarn (fetter og kusine); cousin er felles for begge kjønn.

Tendensen i språket er at det blir flere klassifikatoriske termer, ved at deskriptive termer gis utvida betydning og dermed ikke referer til en unik posisjon. En årsak til dette er at familiestrukturer endres; det er i dag ikke uvanlig å ha mer enn to sett besteforeldre på grunn av skilsmisse og gjengifta, og begrepene onkel og tante utvides med hel-, halv- og stesøsken.

Kjønn, alder og annet

Mange språk, inkludert norsk, har både kjønnsspesifikke ord og kjønnsnøytrale ord, der det spesifikke kan være deskriptivt. Et eksempel er 'bror' og 'søster', som begge refererer til en unik posisjon (det kan være flere brødre og søstre, men posisjonen i slektstreet er gitt) og som angir kjønn; samtidig har vi ordet 'søsken' som også plasserer personen på rett sted, mens som ikke tar hensyn til kjønn. Det samme gjelder 'fetter' og 'kusine' i relasjon til 'søskenbarn'. På norsk strekker muligheten for kjønnsangivelse seg utover til søskenbarn. I oppadstigende rekke er det ikke noen begrensning, ettersom man kan legge til det nødvendige antall 'tipp-' foreldre 'oldefedre' eller 'oldemødre'. I nedadstigende rekke finnes det bare spesifikke termer i to generasjoner ('sønnesønn', 'dattersønn', 'sønnedatter', 'datterdatter').

Det er vanlig med termer som markerer relativ alder, spesielt mellom søsken, som 'storebror', 'lillebror', 'minstebror' og 'eldstebror'. I noen språk er det nokså rigide systemer for dette, som til og med kan varierer avhengig av om det er mor eller far som snakker om sine barn. På norsk er dette uformelle termer, som like fullt inngår i den deskriptive terminologien.

Mange termer brukes både nominativt og vokativt, altså både i omtale og ved tiltale, mens andre brukes kun nominativt. På norsk vil det være uvanlig å tiltale noen som 'nevø' eller 'niese', men helt vanlig om både omtale og tiltale en person som 'farfar' eller 'mormor'.

Termene

I beskrivelsene tar vi enkelte begreper for gitt og bruker den i en streng biologisk betydning: 'Far/mor/foreldre', 'sønn/datter/barn' og 'bror/søster/søsken' er de grunnleggende termene som brukes for å beskrive alle andre former for slektskap. Et barn kan i dag godt ha to fedre eller to mødre, og mange skiller ikke på felles barn og barn fra tidligere forhold ('stebarn', 'halvsøsken'); ordbruken her er på ingen måte noen underkjenning av slike slektskap, men for å kunne definere ulike termer er vi avhengig av å ha noen faste «byggeklosser» som er entydig definert. 'Far' betyr i det følgende altså alltid 'mannlig biologisk opphav'; 'bror' betyr 'sønn av samme foreldrepar' og så videre. Vi bruker også en kortform når vi sier «gift med»; i dag brukes de samme begreper gjerne ved samboerskap, men det blir unødig komplisert å alltid spesifisere det.

I beskrivelsen gjør vi som i slektsforskning, og forutsetter en hovedperson, en 'proband', som alle de ulike termene relateres til.

Term	Definisjon	Kjønn	Varianter	Merknader
Foreldre	Fellesterm for biologisk opphav	Nøytral	Adoptiv- (juridiske foreldre).
Far	Mannlig opphav.	Mann	Ste- (gift med biologisk mor). Adoptiv- (juridisk far). Foster- (midlertidig juridisk far) Pleie- (juridisk far, eldre term) Med- (gift med biologisk far).	Muntlige former: Pappa, papa (eldre, særlig i borgerskapet), fatter/fatter'n, fader/fader'n (eldre form, men ofte brukt som kjæleform)
Mor	Kvinnelig opphav	Kvinne	Ste- (gift med biologisk far). Adoptiv- (juridisk mor). Foster- (midlertidig juridisk mor) Pleie- (juridisk mor, eldre term) Med- (gift med biologisk mor).	Muntlige former: Mamma, mama (eldre, særlig i borgerskapet), mutter/mutter'n, moder/moder'n (eldre form, men ofte brukt som kjæleform)
Barn	Fellesterm for biologisk avkom	Nøytral	Ste- (barn av ektefelle). Adoptiv- (juridiske barn). Foster- (midlertidige juridiske barn) Pleie- (juridiske barn, eldre term)
Sønn	Mannlig biologisk avkom	Mann	Ste- (sønn av ektefelle). Adoptiv (juridisk sønn). Foster- (midlertidig juridisk sønn). Pleie- (juridisk sønn, eldre term)
Datter	Kvinnelig biologisk avkom	Kvinne	Ste- (datter av ektefelle). Adoptiv (juridisk datter). Foster- (midlertidig juridisk datter). Pleie- (juridisk datter, eldre term)
Søsken	Person med felles far og mor	Nøytral	Halv- (én felles forelder) Ste- (barn av stemor eller stefar) Adoptiv- (foreldrenes juridiske barn) Foster- (foreldrenes midltertidige juridiske barn) Pleie- (foreldrenes juridiske barn, eldre term)
Bror	Mann med felles far og mor	Mann	Halv- (én felles forelder) Ste- (sønn av stemor eller stefar) Adoptiv- (foreldrenes juridiske sønn) Foster- (foreldrenes midltertidige juridiske sønn) Pleie- (foreldrenes juridiske sønn, eldre term)	Relativ alder kan presiseres, f.eks. storebror, lillebror, eldstebror, yngste-/minstebror. Eldste kan omtales som 'odelsgutten', enten faktisk eller som kjælenavn.
Søster	Kvinne med felles far og mor	Kvinne	Halv- (én felles forelder) Ste- (datter av stemor eller stefar) Adoptiv- (foreldrenes juridiske datter) Foster- (foreldrenes midltertidige juridiske datter) Pleie- (foreldrenes juridiske datter, eldre term)	Relativ alder kan presiseres, f.eks. storesøster, lillesøster, eldstesøster, yngste-/minstesøster. Eldste kan omtales som 'odelsjenta', enten faktisk eller som kjælenavn.
Besteforeldre	Fellesterm for fars og mors foreldre	Nøytral
Bestefar	Fellesterm for fars og mors fedre	Mann
Bestemor	Fellesterm for fars og mors mødre	Kvinne
Farfar	Fars far	Mann
Farmor	Fars mor	Kvinne
Morfar	Mors far	Mann
Mormor	Mors mor	Kvinne
Oldeforeldre	Felllesterm for fars og mors besteforeldre	Nøytral
Oldefedre	Fellesterm for fars og mors bestefedre	Mann
Oldemødre	Fellesterm for fars og mors bestemødre	Kvinne
Tipp-oldeforeldre	Fellesterm for besteforeldrenes besteforeldre.	Nøytral		Utvides videre ved å legge til en 'tipp' for hver generasjon. I genealogisk sammenheng skrives f.eks. tipp-tipp-tipp-oldefar ofte som tipp*3-oldefar. Kan også brukes med kjønnsangivelse som oldefedre og oldemødre.
Sønnesønn	Sønnens sønn	Mann		For videre generasjoner brukes gjentaking, f.eks. 'sønnesønns dattersønns sønn'.
Dattersønn	Datteras sønn	Mann		For videre generasjoner brukes gjentaking, f.eks. 'sønnesønns dattersønns sønn'.
Sønnedatter	Sønnens datter	Kvinne		For videre generasjoner brukes gjentaking, f.eks. 'sønnedattersdattersønns sønn'.
Datterdatter	Datteras datter	Kvinne		For videre generasjoner brukes gjentaking, f.eks. 'datterdatters dattersønns sønn'.
Onkel	Bror av far eller mor Ektefelle til fars eller mors søster	Mann
Tante	Søster av far eller mor Ektefelle til fars eller mors bror	Kvinne
Farbror	Fars bror	Mann		Brukes i liten grad i dag; presisering av onkel.
Morbror	Mors bror	Mann		Brukes i liten grad i dag; presisering av onkel.
Faster	Fars søster	Kvinne		Brukes i liten grad i dag; presisering av tante.
Moster	Mors søster	Kvinne		Brukes i liten grad i dag, presisering av tante.
Filleonkel	Flere betydninger, se filletante og -onkel.	Mann
Filletante	Flere betydninger, se filletante og -onkel.	Kvinne
Søskenbarn	Barn av foreldres søsken	Nøytral
Fetter	Sønn av foreldres søsken	Mann
Kusine	Datter av foreldres søsken	Kvinne
Tremenning	Barn av foreldres søskenbarn	Nøytral
Firmenning, femmenning osv.	Barn av foreldres besteforeldre, besteforeldres besteforeldre osv.	Nøytral		Kan teoretisk utvides så langt man vil. Se tremenning for mer informasjon.
Grandonkel	Onkel til en forelder	Mann		Brukes også mindre presist om eldre mannlig slektning.Kan utvides til grand-grandonkel (besteforelders onkel) osv.
Grandtante	Tante til en forelder	Kvinne		Brukes også mindre presist om eldre kvinnelig slektning.Kan utvides til grand-grandtante (besteforelders tante) osv.
Svigerfar	Ektefelles far	Mann
Svigermor	Ektefelles mor	Kvinne
Svoger	Søskens ektefelle Ektefelles søsken	Mann
Svigerinne	Søskens ektefelle Ektefelles søsken	Kvinne

Noen eldre slektstermer

• Frende: Mannlig, fjern slektning.
• Frenke: Kvinnelig, fjern slektning.
• Kynning: Slektning, ikke spesifisert.
• Langbestefar/-mor: Oldeforeldre.
• Måg: Svigersønn.
• Nestsøskenbarn: Søskenbarn med en generasjons forskyning (forelders eller barns søskenbarn, tilsvarer engelsk cousin once removed).
• Parentes: Foreldre.
• Søstring: Mosters barn.

Litteratur og kilder

• Slektskapsterminologi, Store norske leksikon.