Snefrid Guldberg
Snefrid Guldberg (leveår?) var blant gruppa på omkring 80 norske kolonister (og den eneste kvinnelige aksjonæren) som i 1926 dro med Harry Randalls ekspedisjon til Galápagos på skipet Albemarle[1]. Hun dro sammen med faren, enkemannen Thorleiv Guldberg, søsteren Karin og broren Frithjof - og de ankom San Cristobal 3. november 1926, på Snefrids attenårsdag[2].
Faren Thorleiv var selv født på Madagaskar, som sønn av misjonærlegen Carl Johan Guldberg. Fra 1889 bodde han i Gudbrandsdalen, og Thorleiv kjøpte Nordgard Hjelle på Domås. Da mor til Snefrid, Laura f. Hjerkin, døde i 1926 bestemte Thorleiv og tre av barna seg for å søke lykken vestover. På San Cristobal drev de kaffeplantasje, dyrket bananer og mais, og holdt høns.
Søster Karin gifta seg med Manuel Augusto Cobos i 1930 og fikk seks barn. Da ekteskapet tok slutt, flytta hun og Snefrid sammen og starta kvegfarmen Pampa Mia[3].
Snefrid og søsteren var bland de få blant de få norske utvandrerne som ble boende på øyene livet ut. Snefrid døde i 1991[4].
Referanser
Kilder
- Amble, Asbjørn J. 2017. Drømmen om Galapagos, i Dovrebygde. Dovre. 2017. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hoff, Stein. Drømmen om Galapagos. Utg. Grøndahl. Oslo. 1985. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Lillehammer Tilskuer, onsdag 15. mai 1985: Døler til Galapagos i 1926
- Nordisk Tidende, torsdag 8. november 1928: Norske kolonister på San Cristobal