Solør-Odal Distriktslag av Arbeidernes Lytterforbund

Solør-Odal Distriktslag av Arbeidernes Lytterforbund (etablert 1937, opphørt 1940/1941) var en lokalorganisasjon knyttet til Arbeidernes Lytterforbund (AFL). Arbeidernes Lytterforbund, som eksisterte fra 1935 til 1940, var en sentral organisasjon i det en kan kalle arbeiderradiobevegelsen i mellomkrigstiden. I mellomkrigstiden var det ofte slik at arbeiderne dannet egne organisasjoner i stedet for å slutte seg til eksisterende borgerlige organisasjonstilbud. Rolf W. Hansen beskriver det slik i en artikkel i Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie i 1979: «Flere og flere aktiviteter ble politisert, og Arbeidernes Lytterforbund føyde seg inn i rekken av særorganisasjoner som Arbeidernes Idrettsforbund, Folketeaterforeningen, Arbeidernes Avholdslag og Arbeidernes Opplysningsforbund». Solør-Odal Distriktslag var altså en lokalavdeling i den større arbeiderradiobevegelsen som Arbeiderpartiet (DNA) og Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) stod i bresjen for.

Oppstarten

På landsmøtet i Arbeidernes Lytterforbund (ALF) 16. mai 1937 foreslo forbundets avdeling i Kongsvinger at: «Arbeidernes Lytterforeninger rundt om i de forskjellige distrikter landet over, sluttes sammen til distriktsorganisasjoner under Arbeidernes Lytterforbund. Til ekspl.:Solør-Odal distriktsorganisasjon av Arbeidernes Lytterforbund.» Kongsvingers forslag ble enstemmig vedtatt.

I tråd med denne beslutningen på ALFs landsmøte ble Solør-Odal Distriktslag av Arbeidernes Lytterforbund stiftet i Vinger kino 12. desember 1937. Distriktslaget var en sammenslutning av disse lytterforeningene: Kongsvinger og Vinger, Austmarka, Sør-Odal, Skarnes, Eidskog, Grue og Åsnes.

De lokale lytterforeningene var grunnstammen i distriktslaget. Kongsvinger Arbeiderblad skrev 24. november 1937 at det var stiftet slike lytterforeninger på Skarnes (Sør-Odal) og Flisa (Åsnes) i oktober og november 1937 etter initiativ fra Kongsvinger og Vinger Lytterforening.  

Fra distriktsforeningens lover kan en lese at foreningen blant annet skulle arbeide for øke interessen for radio blant arbeiderne, ta initiativ til at det ble sendt særskilte program fra Solør-Odal som "bygger på de særegne forhold som er til stede og gir billede av folkelivet". Videre skulle distriktslaget gjennom lytterforeningene "virke for best mulig teknisk veiledning og bruk av radio, samt oprettelse av nødvendig service." Dessuten var det viktig for foreningen at "særlig vanskeligstilte (gamle, syke og blinde) gis lettelser i anskaffelse av radio." Den rimelige radioen, "folkemottakeren", kunne blant annet kjøpes på de lokale samvirkelagene. Gjennom medlemskap i Arbeidernes Lytterforbund fikk radiolytterne 10 prosent rabatt på radioapparater og radiodeler gjennom firmaet Arbeider-Radio tilsluttet Arbeidernes Omsetningslag i Oslo, og altså videreformidlet gjennom de lokale samvirkelagene. I en annonse fra distriktslaget i 1940 underbygges samvirkelagenes sentrale rolle for å spre radioen ut til folket: «Kjøp din radio fra de firmaer som støtter oss med annonser. I de autoriserte samvirkelagene i Solør, Austmarka, Eidskog og Kongsvinger får De kjøpt alle ledende merker i radio. Gamle apparater byttes inn. Medlemmer av Arbeidernes Lytterforbund får 10 pct. i bonus . Kjøp i Samvirkelagene og De blir tilfreds.»

Et annet sentralt spørsmål som lytterforbundet sentralt og de lokale foreningene arbeidet med var krav til Telegrafverket og NRK om å bekjempe støykilder, bedre mottakerforholdene for radiosignaler.

Videre viser annonseplakaten som Solør-Odal Distriktslag av Arbeidernes Lytterforbund laget i 1940 at foreningen arbeidet for: å skaffe arbeiderlytteren bedre programmer, redusere prisen på radioapparater og deler ved blant annet å kreve stempelavgiften avviklet eller betydelig redusert, og for nedsettelse av lisensavgiften til kr. 15,

Bakgrunnen til lytterforeningene - arbeiderradiobevegelsen

I Norge startet de første radiosendingene i 1925 gjennom det private selskapet Kringkastingsselskapet A/S.  I arbeiderbevegelsen var det flere som hevdet at radiosendingene spredte borgerlig ideologi. Det var derfor nødvendig å organisere en motvekt, en påvirkning, slik at kringkastingsselskapet også sendte stoff om arbeiderbevegelsen, programmer som arbeiderklassen kunne kjenne seg igjen i. Det var et ønske at radioen laget programmer som tok opp «sosiale og økonomiske problemer som arbeidsfolk møtte i sin hverdag.» For å få til en slik endring var etablering av lytterorganisasjoner en mulighet, altså en arbeiderlytterbevegelse som kunne drive radioen i en mer «arbeidervennlig» retning. En slik vilje til endring kom blant annet til utrykk i 1930 da kommunistene dannet Arbeidernes Radioforbund og Arbeiderpartiet (DNA) stiftet Arbeidernes Radioklubb i Oslo. (Hansen, 1979, s. 148, 149.)

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark) i Oslo forvalter arkivet etter Arbeidernes Lytterforening, Lilleaker og omegn (AAB/ARK-1692). I katalogen til arkivet beskrives opptakten til arbeiderradiobevegelse slik: "Ideen om arbeiderlytterforeninger som et organisert forsvar mot den borgerlige radioen, ble først lansert i Norge av lyrikeren Rudolf Nilsen våren 1927. Slike organisasjoner hadde et nokså stort omfang i enkelte land i Europa, og Nilsen mente noe slikt også burde startes i Norge. Hensikten skulle dels være oppøve arbeiderlytternes kritisk sans overfor de såkalte "upolitiske" programmene, dels å presse fram en mer balansert programpolitikk fra kringkastningens side."

Fra 1. juli 1933 var radioen statsdrevet gjennom etableringen av NRK (Norsk rikskringkasting AS). Det var, slik arbeiderbevegelsen så det, en forbedring, men ikke tilstrekkelig. Det var fortsatt nødvendig med en arbeiderlytterbevegelse for å påvirke radioen i «riktig» retning. I 1934 fikk Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF), stiftet i 1931, et oppdrag fra Arbeiderpartiet (DNA) om å organisere en arbeiderlytterbevegelse under ledelse av John Bergh (Hansen, 1979, s. 149) Det resulterte i dannelsen av Arbeidernes Lytterforbund i 1935.

Før AOF i 1934 fikk oppdraget med å etablere Arbeidernes Lytterforbund, hadde organisasjonen siden etableringen i 1931 arbeidet overfor kringkastingen med krav om et mer «arbeidervennlig» programinnhold.  AOF hadde blant annet lyktes med at kringkastingsselskapet satte opp en programserie for lyttergrupper av arbeidere.

Arbeiderbevegelsens så altså tidlig en mulighet til å bruke det nye mediet, radioen, til folkeopplysning. Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) fikk en sentral rolle i organisering av lyttergrupper, som skulle påvirke til at radiosendingene fikk et mer "arbeidervennlig" innhold. For å kunne drive folkeopplysning gjennom radioen, var det viktig at folk skaffet seg radiomottakere. Lytterforbundet arbeidet derfor for gjøre radioapparatene, "folkemottakerne", tilgjengelig for alle gjennom forbundets radioutslag "Arbeiderradio". Det var også nå, i siste halvdel av 1930-årene, litt bedre økonomiske utsikter for folk flest, slik at innkjøp av radio var mulig for alt flere i det norske samfunnet.  Solør-Odal Distrikstlag av Arbeidernes Lytterforbund var altså en lokal avlegger det sentral Arbeidernes Lytterforbund som bidro til at flere i distriktene kunne skaffe seg billige radioapparater og dermed ta del i de folkeopplysende radiosendinger fra NRK. En kan, om en ser litt stort på det, dermed hevde at Solør-Odal Distriktslag Av Arbeidernes Lytterforbund var med på å styrke det norske demokratiet.

Det er ikke stadfestet når virksomheten i Solør-Odal Distriktslag av Arbeidernes Radiolytterforbund opphørte, men det er grunn til å tro at den tyske okkupasjonen av Norge i april 1940 satte en stopper for all drift. Det var uansett slutt høsten 1941 da alle, unntatt tyske soldater og NS-medlemmer, måtte levere inn radioapparatene sine. Arbeidernes Lytterforbund ble ikke reorganisert etter andre verdenskrig.

Kilder

• Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark), AAB/ARK-1692 - Arbeidernes lytterforening, Lilleaker og omegn.
• Arbeiderbevegelsens arkiv i Hedmark (AAH), ARK-505: Solør-Odal Distriktslag av Arbeidernes Lytterforbund, møteprotokoll 12.12.1937-08.02.1940.
• Avisa "Follo", 18. mai 1937.
• Fordal, Jon Annar: "1940-tallet: Radio i en krigstid", 22. april 2009. Hentet fra: https://www.nrk.no/organisasjon/1940-tallet_-radio-i-en-krigstid-1.6512148
• Hansen, Rolf W.: "Arbeiderbevegelsen og kringkastingen 1925-1940. Fra konflikt til samarbeid.", Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, 1, 1979.
• Kongsvinger Arbeiderblad, onsdag 24. november 1937, 25. oktober 1937.
• Tøsse, Sigvart: "Frå folkeopplysning til vaksenopplæring", Dr.philos-avhandling, NTNU, 2004., s. 253-255.