Solhaug (Nordbygdens Forsamlingshus)

Solhaug. Bildet er blant annet brukt i heftet Nes og Helgøya mot år 2000, side 173.

Foto: Ukjent/Stiftelsen Domkirkeodden.

Solhaug (Nordbygdens Forsamlingshus AS) (gnr. 660/41) ligger i Nordbygda på Nes på Hedmarken, i Ringsaker kommune. Huset har adresse Kisevegen 3, og ligger på vestsida av vegen, rett overfor den nå nedlagte Dæhli skole.

Bygging og utseende

Et trettitals bønder i Nordfjerdingen, som Nordbygda het den gang, mente at bygda trengte et eget forsamlingshus. Aksjeselskapet Nordbygden forsamlingshus As ble opprettet og byggingen påbegynt. Solhaug sto ferdig i 1907. Det var et staselig tømmerhus med flotte laftehjørner og flislagt tak. Senere ble taket trolig belagt med teglstein før de ble skiftet ut med bølgeeternitt i 1950-årene. I dag har huset stålplater på taket. Huset sto på festet tomt fra Nedre Lie, årlig festeavgift var 17 kroner og 26 øre. Det første festeskjøtet viser en mye større tomt enn i dag. En del lå på vestre side av Kisevegen, en annen på østre side.

De flotte laftehjørnene ble kappet av med motorsag da Heimevernet styrte huset. Ytterveggene ble da kledd med tømmermannspanel. De fleste vinduene ble kledd inn i veggen. De resterende ble skiftet ut med husmorvinduer. Inngangspartiet ble fjernet. Hovedinngangsdøra ble erstattet med ei dobbeltdør, innvendig ei kraftig ståldør, og utvendig noe som likner mest på ei fjøsdør.

Huset har nå fått tilbake vinduer i opprinnelig form, og er utvendig kledd med tidsriktig passende panel. Nytt inngangsparti er kommet til.

Eiere

Nordbygdens Forsamlingshus AS

Nordbygdens Forsamlingshus AS hadde 30 aksjeeiere fra starten. Helt fra huset ble bygd i 1907 var Anne Maria Thomasdatter Korslund (f.22.10.1859 – 1958) økonom, eller pedell, som det het den gang på Solhaug. I tillegg arbeidet hun som dagarbeiderske på gardene i nærområdet. Anne Maria ble født på garden Korslund, og var datter av selveier og rosmand (båtfører) Tomas Johansen (f.1829) og hans hustru Maria Aanesdatter (f.1824). Anne Maria ble 99 år gamme, og bodde på Solhaug til sin død sammen med dattera Maria Solhaug (f. Arntsdatter).

Maria ble født som uækte på nasjonaldagen 17.mai 1883 og døpt Maria Arntsdatter (Korslund) i Nes kirke. Faren var dagarbeider Arnt Andersen som bodde på Gjestvange-eie. Da Maria ble konfirmert i Nes kirke 10.oktober 1897 bodde hun på garden Kongsrud. Hun dreiv med søm, og etter å ha vært bosatt på Gjøvik en periode overtok hun jobben som økonom på Solhaug etter mora. Sine siste år bodde hun på Gaarum aldershjem og døde der i 1969. Det ble holdt et minnesamvær på Solhaug etter hennes begravelse der det møtte fram rundt 60 personer. Da var aktiviteten i det gamle forsamlingshuset på hell, og bruken av det opphørte like etter. Det sies at gravølet etter Maria var den siste offisielle tilstellingen på Solhaug.

Offentlige eiere og brukere

Stavsjø menighetsråd fikk Solhaug vederlagsfritt i 1957 og var ansvarlig for drift og vedlikehold sammen med et valgt styre. Huset ble restaurert 1958 – 60, men økonomien var dårlig og huset forfalt ytterligere.

I 1957-58 kjøpte Nes kommune eiendommen Myrom 660-4-1 av Nes pinsemenighet. Eiendommen lå like inntil Dæhli skole og tilhørte Pinsemenigheten. De fikk tillatelse til å holde møtene sine på Solhaug mot å legge salgsummen (trolig 2.000,- kr) i det lokalet. Det var trolig i forbindelse med dette huset fikk tak av bølgeeternitt.

Tomta Busslommen 660-34: Busslommen for elevtransport ble anlagt ca 1969-70 på tomt fra Solhaug. Det ble makeskiftet jord med Ringsaker kommune i den forbindelse. Før sto uthuset som tilhørte Solhaug på østsida av Kisevegen. Uthuset inneholdt doer, stallrom og vedskåle, og utenfor var det spilltau.

I årene som forsamlingslokale ble Solhaug brukt til alt fra husmorkurs og religiøse møter til bygdekino og ungdomslokale. Det ble holdt mange basarer på Solhaug, men ingen bygdefester. Dans, kortspill og sterke drikker var forbudt. Etter hvert løsnet husstyret litt på snippen og tillot lek i forbindelse med ungdomsmøtene. Dans derimot var fortsatt forbudt.

Nes Heimeverndistrikt leide Solhaug fra 1972 for å bruke det som lager og HV-kontor. I 1975 kjøpte de huset, huset sto da på festetomt, og taksten var på 5.000,- kroner. I 1990 ble huset utskilt og egen matrikkel ble utstedt. Året etter ble målebrevet utferdiget.

Forsvarsbygg kjøpte tomta av Mikael Lie i 1999. Forsvaret eide huset med tomt fram til 2004, Heimevernets virksomhet i bygget tok slutt noe før det. I en periode ble de gamle HV-rommene brukt til sløydrom av elevene ved Dæhli skole.

Private eiere

Oddvar Avranden, Nes kjøpte huset i 2004. Han påbegynte arbeidet med å gjøre det om til bolighus. Det ble bare utført en del rivingsarbeider innvendig og laget tegninger til bolig. Tegningene ble laget av arkitekt Ole Halvorsen – Bygg og Arealplanlegging fra Nes. Nabovarsler ble sendt ut, men verken omregulering eller byggearbeider ble iverksatt. Ingen naboer protesterte på ombyggingsplanene.

Tor Anton Vik og Ellen Fuglerud kjøpte eiendommen i november 2005. De første årene de hadde eiendommen ble lokalene ryddet og blant annet brukt til oppussing av en båt. I 2007 ble bølgeeternitten på taket fjernet, og nytt tak lagt. Dette arbeidet gjorde huseierne selv. De sto også selv for tegning, omregulering, planlegging og hadde prosjekteringsansvar for å gjøre Solhaug om til bolighus. De store rivningsarbeidene tok til i 2011 og fortsatte i 2012. Høsten 2012 startet gjenoppbyggingen for fullt. Rett før jul 2014 sto huset ferdig som enebolig. Året etter ble det oppført en frittstående garasje. De gamle vinduene fra huset ble restaurert og sitter nå i lysthuset som ble ferdigstilt i 2020.

Det står mer om forvandlingen av Solhaug i Ringsaker Blad den 4. oktober 2014 og den 1. august 2020.

Kilder og litteratur

• Boka: Solhaug anno 1907 og 2020 og dagens eieres egne dokumenter.
• Kolstad, Gunhild: Nes bygdebok, andre bind, del 4, Nes 2004, s. 387-388. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Nes og Helgøya mot år 2000 : Minnebok i tekst og bilder : del 1 1900 - 1945. Nes og Helgøya : lokalhistorisk skrift. 1999. Nes på Hedmark. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.