Ståle Åsheim
Historien forteller at Ståle Åsheim (f.ca 1600) var i selskap og kom i klammeri med sin egen bror. Ståle, som både var full og hissig, stakk ned broren med kniv. For dette drapet ble Ståle lyst fredløs. Han rømte og gjemte seg i ei berghule i Skorve. Men vinterkulda og sulten drev ham ned til bygda. Der gjemte han seg i loftet hjemme på Åsheim. Ståle brukte buret som festning og lagde seg skyteskår i veggene. Knud Knudsen forteller fra sin reise til «Gul'næs kobberværk» i 1867 fikk bekreftete at «Åshejm. Stuen, eller loftet, som den fredløse bonde hålt sig i, står ænnu. En ser gluggene, som han skjøt ut fra. Jfr. Faye og Landstad» (Knudsen 1987:388). Ståle var kjent som skarpskytter, så ingen turte nærme seg gården.
Andreas Faye besøkte stedet under sin folkloristiske samlingsferd i 1824, og gjenga personalhistorien i Norske Sagn (Faye 1833:254-256, Edvardsen 2019:68). I 1976-77 samlet skolebarn i Telemark inn folkediktning, og fikk da også med et tillegg om hvorledes Ståle fikk sin frihet tilbake:
«På denne tida var det sju røvarar som lensmannen ikkje fek[k] tak i. Dei heldt til oppe ved Sundsbarm. Så vart Ståle lova fridommen om han kunne fange eller drepa desse illgjerningsmennene. Ståle la i veg. Og han trong ikkje leite lenge før han fann dei han var ute etter. Men så gav Ståle seg til å kleie og riste på seg og let som han var ille plaga av lus. Han spurde karane om det var råd å få koke kleda sine hjå dei. Jau, det skulle det bli ei råd med. Ståle fylte gryta med oske og vatn, og let det koke både lenge og vel. Om natti medan røvarane sov, tok Ståle den kokande gryta med lut og slo over dei sovande mennene. Dei tumla opp, men vart heilt blinda, og Ståle gjorde ende på alle saman. Så for han ned til bygda som ein fri mann.» (Tøfte 1981:82).
Litteratur
- Edvardsen, Erik Henning: Sagnsamleren og hans ambassadør - Andreas Faye og Peter Christen Asbjørnsen - folkloristikkens pionerer i Norge. Del 1. Oslo: Asbjørnsenselskapet.
- Faye, Andreas 1833: Norske Sagn. Arendal: Nils Christian Halds Bogtrykkerie.
- Knudsen, Knud 1987: Rejseminder 1864-1868. Hefte IV. Utgitt av Bymålslaget. Oslo: Det Norske Samlaget.
- Tøfte, Borgny (red.) 1981: Folkeminne frå Telemark. Oppteikna av skuleborn i 1970 åra. Seljord: Nemnda for Folkeminnegransking i grunnskolen (Sigurd Telnes).