Stalingrad lyttepost på Modum
Stalingrad var kallenavnet på en tysk lytte- og observasjonspost under andre verdenskrig. Den lå på Skretteberg i Modum kommune i Buskerud. Huset til familien Tajet (gnr. 72/33) ble okkupert. 50 meter vest for huset, oppe på en høyde ble det bygd et tårn som var 12 meter høyt. Tårnet var lytteposten.[1]
Barrikadering
Huset ble barrikadert med steinmur og stokker og utenfor var det piggtrådsperringer. Fra huset gikk det en skyttergrav til tårnet. [1]
Veien til Skretteberg gikk igjennom sperringen. Det var vakter der, så lokalbefolkningen begynte å gå syd for sperringen for å slippe å måtte hilse på soldatene i vaktpoststillingen. [2]
Tilhørte Luftwaffe
Lytteposten tilhørte Jagdtfliegerführer Norwegen (Jafü Norw.) som var en del av tyske Luftwaffe. Posten ble betegnet «Oso 19» som betød at de tilhørte «Flugmeldeabschnitt Oslo». (Som stedsangivelse ble det brukt Snarum.)
Posten hadde ikke noe lytteutstyr. Alle observasjoner var manuelle. Man lytta etter flydur og så brukte man kikkert. Observasjonene ble meldt over linje (telefon eller radio) til "Stellung Sauerampfer" i Sandsvær. [3]
Halvor Harts skriver i si bok: [4]
| Lytteposten ble bemannet av 8 uniformerte tyske soldater, sju menige og en underoffiser. Disse var noe eldre enn en de vanlige tyske soldatene. Foruten sine personlige våpen, disponerte styrken en luftvernmitraljøse. Siden styrken ikke i særlig grad plaget sine omgivelser, gikk tilstedeværelsen av tyskerne på Sysle uten de helt store kontroverser. | ||
Andre lytteposter i nærheten var i Hokksund, Skotselv, Tyristrand og Sokna. [4]
Organisering av Jagdtfliegerführer Norwegen i områderer.
6 lytteposter som rapporterte til "Stellung Sauerampfer" i Sandsvær inklusive Oso 19 på Snarum.
Del i et større system
Lyttepostene på Østlandet var del i et større system der det også var radaranlegg på Tonsåsen i Valdres og på Kongsberg. Tyskerne kalte også sine radarer for lyttestasjoner for å unngå å røpe at de var avanserte. De største radarene var av typen «Würstburg Riese» som var på 15 tonn.
Radarene kunne styre antiluftskyts, men det var ikke slike våpen på stedene. I tillegg gav de data til jagerfly som skulle angripe flyene. Det var nok sjelden de fikk flystøtte fordi flyene var i oppdrag andre steder. Av den grunn var lytteposter og radarer bare en liten trussel for allierte fly. Slike fly kom oftest inn over Egersund området - noen ganger helt borte ved Arendal. [3]
Dette var jo data som kunne indikere hvor det var slipplasser. Kanskje noe sånt ga mistanke om slipplasser i Finnemarka og aksjonen 10. mars 1945 som førte til trefningen ved Nykjua.
Først etablert på Sysle
Lytteposten ble først etablert på Sysle, nord for husa på gården Røste. De som bemannet den, var eldre soldater og sivile og de var innkvartert på lokalet Røstvang noen hundre meter lenger syd.
Lytteposten ble opprettet for å oppdage nattlige overflyginger av allierte. Vi tror det bare er snakk om noen måneder før den ble flytta til Skretteberg. [1] Mange lytteposter ble bygget i 1943. Det er da sannsynlig at lytteposten på Sysle ble bygget det året. [3]
Kåre Hære forslår : Navnet Stalingrad har trolig oppstått fordi det hadde stor psykologisk betydning. Det var i Stalingrad at krigen fikk et vendepunkt. [1] Der tapte tyskerne mot russerne vinteren 1943. Kallenavnet kan også ha oppstått fordi russiske krigsfanger var med å bygge posten.
En annen mulig forklaring er at gjerdet og piggtråden som gikk rundt huset bidro til navnet. Det så ut som at huset var beleiret. [2]
Opprydding i 1945
Da krigen var slutt ble mange nazister og NS-medlemmer arrestert. Disse ble satt til å rydde opp, under bevoktning av mannskaper fra hjemmestyrkene..
I 2002 er alle rester av tårn, voll og skyttergraver fjernet, men huset står og er bebodd av Gudmund Tajet. [1]
Gunnbjørg og Godtfred Gubberud bygget et hus i 1978 der som tårnet stod. En som bor der i 2021 skriver:
|
Når det gjelder «skyttergravene»/gatene, så består deler av det fortsatt i dag. Det er murer stablet med sprengt stein som følger terrenget opp på høgda. Det er også sprengt ut et lite ammunisjonsdepot inn i fjellet fra øst, men dette ble sperret av da Godtfred Gubberud bygde huset som ble satt opp i 1978.[5] | ||
Bilder
Hjemmestyrkene vokter lytteposten på Skretteberg i mai 1945. Dette er utgangen av boligen som går til tårnet.
Regner med at dette er tatt kort tid etter 08.mai.45, siden skiltet med swastika fremdeles henger på veggen.
Oversiktsbilde. Veien til Skretteberg gikk igjennom piggtrådsperringen, det var vakter der, så lokalbefolkningen begynte å gå syd for sperringen får å slippe å måtte hilse på soldatene i vaktpoststillingen.
Per Bottegård foran en DKW som tilhørte Brødrene Løver - Den ble brukt til å frakte mat til forlegningene i fredsdagene - I bakgrunnen: Huset til Tajet på Skretteberg, som tyskerne brukte til lyttepost.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 Arnt Bergets håndskrevne registrering av Stalingrad som et kulturminne.
- ↑ 2,0 2,1 Olav Skretteberg 15. desember 2021
- ↑ 3,0 3,1 3,2 Jan Warberg, 11-14 desember 2021
- ↑ 4,0 4,1 "Modum og Sigdal under andre verdenskrig", Halvor A. Hartz, 2020, side 73.
- ↑ Jon Andre Thomsen 15. desember 2021
Videre lesing
- Base Elg er et museum under Bautahaugen Samlinger i Hedalen. Det er en del av Valdres Museum. https://base-elg.no/ er en nettside som hører til. Jan Warberg har her skrevet mye om tyskernes lytteposter og radaranlegg.
- Bjørn Geirr Harrson har i boka "De kom om natten" - skrevet litt om hva tyskerne visste/fant ut om Milorg.