Statsministerens kontor

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Statsministerens kontor holdt til i toppetasjen i Høyblokka fra den sto ferdig i 1958 fram til terrorangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011. SMK flyttet i august/september 2011 til Forsvarets ledelsesbygg på Akershus festning.
Foto: Stig Rune Pedersen (2006)
SMK flyttet i august/september 2011 til den tidligere Verkstedsbygningen som inngår i Forsvarets ledelsesbygg i Glacisgata 1 på Akershus festning. Her baksiden mot øst.
Foto: Vidar Iversen (2014).

Statsministerens kontor (SMK) er et departementslignende organ som fungerer som sekretariat for statsministeren. Den politiske ledelsen er statsministeren den den politiske staben, mens øverste administrative leder er regjeringsråden (fra 2001). Denne funksjonen har tidligere blitt kalt departementsråd (fra 1955), «regjeringssekretær», «statssekretær» (til 1926) og «statsrådssekretær».

Begrepet Statsministerens kontor begynte først å komme i bruk i oktober 1939, men kontoret ble fast opprettet 6. januar 1956 og fikk da tre statssekretærer og tre ekspedisjonssjefer. Da hadde virksomheten vært drevet med midlertidige stillinger siden oktober 1939. Selve statsrådsekretærrollen ble overtatt fra 1969.

Hovedoppgaver

Kontoret har to sentrale hovedoppgaver:

  • bistå statsministeren i å samordne arbeidet i regjeringen, herunder ivareta sekretariatsoppgaver for statsministeren.
  • være sekretariat for statsrådet, og utfører slik sekretariatsarbeid i samband med statsråd på Slottet. En viktig del av samordningsoppgaven er forberedelse, gjennomføring og oppfølging av regjeringskonferansene.

Historie

Embetet som norsk statsminister ble opprettet 4. november 1814. Helt fram til 1939 var statsministeren også sjef for et (eller flere) departement, og dette ga statsministeren den nødvendige administrative bistand.

Som følge av utbruddet av andre verdenskrig i september 1939 ble statsministeren fritatt for å lede andre departement, og fikk administrativ og politisk bistand fra et midlertidig sekretariat, og dette ble videreført etter freden i 1945.

I 1950 ble dette midlertidige sekretariatet offisielt omtalt som «Statsministerens kontor», men dette ble ikke formalisert før 6. januar 1956.

I 1969 ble oppgavene utvidet ved at Statsrådssekretariatets oppgaver som regjeringens felleskontor lagt til Statsministerens kontor. I 2019 hadde kontoret, foruten statsministeren, sju statssekretærer, én politisk rådgiver og totalt 81 ansatte.

Dagens organisering

Kontoret har idag (2019) 81 ansatte, fordelt på tre avdelinger, hver ledet av en ekspedisjonssjef, og en kommunikasjonsseksjon, direkte underlagt regjeringsråden:

  • Administrativ og konstitusjonell avdeling med fire seksjoner og Regjeringens biltjeneste, totalt 62 ansatte. Avdelingen bistår statsministeren og regjeringsråden med forberedelse og oppfølging av Statsrådets saker. Den ​ivaretar arbeidsgiveransvaret for de administrativt ansatte ved SMK og de politisk ansatte i alle departement og Regjeringsadvokaten.
  • Innenriksavdelingen med seks ansatte. Avdelingen sørger for den løpende samordningen av Regjeringens arbeid, som regjeringskonferansene, interdepartementalt samarbeid
  • Internasjonal avdeling med seks ansatte. Avdelingen bistår statsministeren og regjeringsråden i alle saker av internasjonal karakter, herunder forpliktelser gjennom blant annet EØS, WTO og FN-samarbeidet, samt ansvaret for statsministerens internasjonale reiser og deltakelse ved møter og konferanser i utlandet, og tilsvarende for statsministerens besøk fra utlandet.
  • Kommunikasjonsseksjonen med sju ansatte, som sørger for statsministerens kontakt med medier og omverdenen.

Kilder


Koordinater: 59.90623° N 10.74258° Ø