Steinringer
Steinringer er bautasteiner satt opp i en sirkel. Slike antas å tilhøre bondesteinalder (neolittisk tid) eller bronsealder på De Britiske øyer, mens man i norsk sammenheng særlig regner folkevandringstid og jernalder som hovedperioder for denne type fenomener. Steinsirkel er et annet begrep som blir brukt disse steinformasjonene.
Steinskip eller skipssettinger, det vil si steiner satt i skipsformasjon, er et liknende fenomen. Disse ses oftest i sammenheng med gravsteder som dateres til jernalder. Steinskip er generelt et mer utbredt og omtalt fenomen for steinformasjoner i skandinavisk arkeologi.
På Riksantikvarens Kulturminnesøk benyttes begrepene steinsirkel, steinring, bautasteinslokalitet og steinsetting om varianter av dette arkeologiske fenomenet. Et raskt søk på uttrykket steinsirkler på kulturminnesøk.no gir 150 spredt fra lengst nord til sør, med trykk på Sørøstlandet. Steinsettinger gir hele 969 treff, også dominans på Sørøstlandet, med noen ansamlinger ved Lofotarmen. Steinringer gir 99 treff, med 23 på Sørøstlandet og 22 på Varangerhalvøya i Finnmark. Steinskip eller skipsformasjon gir ingen søketreff på kulturminnseøk, mens skipssetting gir 4 treff, og omtales mest under kategorien graver, fra folkevandringstid eller jernalder.
Steinsirkler i Norge er ikke omtalt, utbredt eller synlig i landskapet i samme grad som eksempelvis britiske Stonehenge, til tross for at det finnes imponerende størrelser. Øverst på Sunnmørske fjellplatåer, rett sør for Molde, ligger Blåskjerdingen, der det på 1300 moh. er reist flere steinsirkler. Utgangspunktet til tross, steinene ligger strødd på toppen, men en forhistorisk kultur har organisert flere formasjoner som ikke har direkte nytteverdi etter det vi i vår samtid kan se. Slik står de til forundring i dag.
I Norge finnes flere restaurerte og ganske godt kjente områder med skipssettinger, som for eksempel, Istrehågan, som ligger på grensen mellom Larvik og Sandefjord kommune. Istrehågan omtales gjerne som "Norges Stonehenge" i turistinformasjon.
Stonehenge
Stonehenge kan nok regnes som en av de mest kjente steinringer. Sirkelen, bestående av opptil 7 meter høye og 40 tonn solide bautaer, har i 4500 år dominert sletten i Amesbury, Wiltshire. Med sine 127 km fra London, tiltrekkes gjennomsnittlig 1,2 millioner mennesker årlig til Stonehenge.
Kort oppsummert, regnes slike sirkler, i britisk sammenheng, som tidstypiske som kulturfenomen i neolittisk tid. I Norge populært kalt bondesteinalder, fasen der bosetning blir mer fast, dyrking og husdyrhold overtar for jeger- og samlerkulturen. Selv om sirkelen er bygget i flere faser og har vært i kontinuerlig bruk over flere hundre år i byggetid, tilhører den monumentale konstruksjonen, det som kalles megalittkultur. Det pågår kontinuerlig forskning på og rundt fenomenet Stonehenge og jevnlig publiseres oppsiktsvekkende funn, som sommeren 2024 da det nå er stadfestet at de store bautaene er fraktet langt lengre enn man har antatt tidligere.
Steinsirkler i britisk minnekultur
Bruken av Stonehenge fortsetter inn i bronsealderen og avsluttes i år 43, ved Romernes inntog på øygruppen. I britisk sammenheng har steinsirkler hatt godt feste som historiekultur, levninger som inspirerer minnekulturer, følger utvikling og endringer i samfunnet - fra stein til metall og har mer enn tre tusen års kontinuerlig bruk før vår tid.
Tidligste interesse fra senere kultur ser man allerede i bronsealder, der affeksjon for Stonehenge inngraveres som bergkunst på steinene av periodens ypperste teknologiske symbol, bronseøksene. Nyere, 2018s ravearrangement med DJ.
Steinsirkler medfører interesse fra ulike fagfelt, historisk, i skrivende stund og fremover, vil dette gi teorier og søkelys på monumentets ulike aspekter. Det har gitt grunnlag for ideer, myter, romaner og tv-serier og historiebrukskontekstuelt som underbyggende for myter om forhistoriske kulturer, som druider.
Kilder
- Bøe, Jan Bjarne, Heimen Bind 43, s. 203-204
- Furseth, Astor. (2012) De gåtefulle steinene i fjellet. SPOR nr. 2, 27. årgang, hefte nr. 54. NTNU Vitenskapsmuseet. Seksjon for arkeologi og kulturhistorie. Hentet 16.10.2023 fra https://www.ntnu.no/documents/10476/62052/2012-2+SPOR_lav.pdf/e3c453d2-181f-41b2-808e-adf66650f537
- Hagen, Anders, Solberg, Bergljot: Megalittiske monumenter i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. oktober 2023 fra https://snl.no/megalittiske_monumenter
- Kristiansen, Inge S.: Stonehenge i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. oktober 2023 fra https://snl.no/Stonehenge
- Pearson, Michael Parker. (2023). Stonehenge hentet 16.10.2023 fra https://www.britannica.com/topic/Stonehenge
- Store norske leksikon (2005 - 2007): megalittkultur i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 1. november 2023 fra https://snl.no/megalittkultur
- Stugu, O. S. (2016). Historie i bruk (2. Utg.). Oslo: Det Norske Samlaget