Storgata 93b (Tromsø)
.jpg)
Storgata 93 i Tromsø var en stor eiendom med et stort hus mot Storgata. Den hadde opprinnelig matrikkelnummer 92, men ble etter hvert slått sammen med matrikkelnummer 190, 224 og 383. I 1915 ble tomta delt i Storgata 93a og Storgata 93b.
Eldre bygning
En tidligere bygning på eiendommen ble i 1830-åra kjøpt av Georg Andreas Ludwig Mack, som startet bakeri der. Sønnen Ludwig Mack tok over, men er mer kjent som grunnleggeren av L. Macks Bryggeri.
Verdensteatret kino
Bakgrunn og oppstart
Opprinnelig hadde kinematografforestillinger vært styrt av Lov om offentlige forestillinger av 1875.[1] Denne ga politiet på stedet myndighet til å utstede tillatelser for offentlige forestillinger og fremføringer (som med tidens teknologiske utvikling også omfattet kinematografvisninger). Loven ga også politiet myndighet til å stanse forestillingen og trekke tilbake tillatelsen dersom «(…) Sædeligheden krænkes eller den offentlige Orden forstyrres (…)»[2]
Norske kinoer hadde vært privateide frem til første verdenskrig,[3] men i årene frem mot første verdenskrig ble det stadig oftere argumentert for offentlig kontroll og eierskap over kinematografene. Dette ble begrunnet med to hovedargumenter: 1) det moralske og 2) det økonomiske. Konkurransen om publikum hadde nærmest ført til at kinosjefene forsøkte å overgå hverandre i å vise filmer med spekulativt innhold. Da barn utgjorde en viktig del at kinopublikumet, ble det særlig viktig for både kommunale myndigheter og sedelighetsforeninger å kontrollere hva publikum ble eksponert for. Dette fordi «[kinobesøkene] førte til at skolearbeidet ble forsømt, at barn kom på avveie, og at hyppige kinobesøk sløvet åndsevnen. Lærerlaget [i Stavanger] viste også til fysisk forfall, nerver som kom i ulage og øyne som ble skadet.»[4]
Parallelt med denne oppfatning av filmen som moralsk skadelig, var det også en erkjennelse av at kinovirksomhet kunne være svært innbringende. Dette argumentet ser også ut til å ha spilt en viktig rolle når det gjaldt opprettelsen av en kommunal kinematograf i Tromsø. I februar 1913 vedtok Tromsø formannskap å nedlegge en komite som skulle utrede eventuell kommunal kinodrift. I oktober samme år la komiteen fram sin utredning: «[I]ndehaverne av kinematografrettigheterne kun har været ledet av et hensyn: At tjene mest mulig. En kommunal kinematograf bør ikke ledes av det hensyn alene (…)» Men samtidig: «Hvad den økonomiske side av saken angaar, er det utenfor enhver tvil, at en kommunal kinematograf i Tromsø vil gi byen indtægt.» Videre dreier dette konkluderende dokumentet seg i stor grad om potensiell kommunal inntekt ved en kommunal kinematograf.[5]
I juli 1914 ble det vedtatt i Tromsø bystyre at det skulle opprettes en kommunal kino. Det ble også vedtatt å kjøpe Storgata 93b tilbudt av Olaf Boholm, for dette formål. Stadskonduktør Peter Arnet Amundsen tegnet kinobygget, og en byggekomite av 1915 fikk ansvar for å innhente priser på materiale og arbeidskostnader.[6] Spesielt kjent er kanskje de senere veggmaleriene med motiver fra norske folkeeventyr og sagn, malt av Sverre Mack i 1921.[7] Kinoen sto ferdig i løpet av 1916 og første visning var Skjæbnens søn (orig. Madame de Thèbes) 5. juni. Karl J. Hall var ansatt som kinobestyrer.
Det var ikke bare kinodrift som foregikk i bygget. Arthur Storstad drev byens største og mest elegante barbersalong her fra 1916, med filial i Sjøfartsbygningen, (1932). Samme år fikk kemnerkontoret lokaler i 2. etasje. De kom fra «Sør-skolen» i Vestregata 29, (1932, 1957). Det ble også arrangert konserter og tilstelninger i lokalene (blant annet en feiring i april 1926 i anledning Roald Amundsens planlagte ekspedisjon til Nordpolen.[8] Det var likevel ikke alle som fikk disponere Verdensteatrets lokaler på denne måten: Formannskapet avviste (etter tilråding fra kinostyret) en forespørsel fra Idrettsforeningen "Skarp" om å få leie lokalet for å arrangere Nordnorsk Mesterskap i Boksing i 1927.[9]
Karl J. Hall døde i 1929.
29. des 1930 vedtok bystyret å anskaffe lydfilmapparat. I den anledning ble kinosalen ominnredet. Premieredag for lydfilmen ble 7. mars 1931 med «Prinsgemalen».
Krigsårene
Alf S. Hansen var kinobestyrer i årene 1928-1943, og kunne fortelle om at kinoen stort sett fikk holde på i fred frem til 1943. Det var noen mindre konflikter både med fylkesføreren og Gestapo, men med unntak av noe innblanding i filmvalg og ukerevyene fikk kinoen i stor grad holde på som før.[10] Men i januar 1943 ble en ukerevy avsluttet med en visning av kulturminister og NS-mann Gulbrand Lundes begravelse. Denne ukerevyen ble deretter fulgt av en barnefilm. «Barna applauderte – som vanlig – da den, for dem, kjedelige ukerevy var ferdig – og hovedfilmen – som de var kommet for å se – begynte.»[11] Dette ble derimot tolket av en hirdmann i publikum som et demonstrativt gledesutbrudd over Lundes død. Flere hirdmenn ble tilkalt, og filmvisningen ble avlyst. I avisen Tromsø kunngjorde ordfører Peder Larsen at Verdensteatret skulle være stengt 23.-30. januar for alle unntatt medlemmer av NS.[12] Besøkstallene for lokale kinogjengere sank også i løpet av krigsårene, som følge av stadige krav om flere seter reservert for medlemmer av Gestapo, tyske soldater og andre representanter for den tyske okkupasjonsmakten. Andre logistiske utfordringer, slik som unummererte seter og mangel på muligheter for bestilling av kinobilletter over telefon kunne også bidra til dette.[13]
Etter krigen
Nordnorsk Musikkonservatorium hadde kontorer her etter brannen i Latinskolen, (1982).
Nordlysfestivalen, daglig leder Else Sundquist, (1993/96), Tromsø internasjonale Filmfestival, (1996/99).
Kilder
- Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
- Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
- Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
- Hage, Ingebjørg og Petter A. Bakke. 2004. "Verdensteatret (The Theatre of the World)". Hentet 27.5.2025. https://arkitekturguide.uit.no/items/show/825
- Knudsen, Roy-Arne. "Nasjonal Samling og partiets ordførere i Tromsø 1940 til 1945". Masteroppgave, NTNU, 2017
- Nistad, Einar. Det magiske rommet. En reise gjennom den norske film- og kinohistorien. Oslo: Norske kinosjefers forbund, 2002
- Panteregister for Tromsø kommune.
- Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99
- Tromsø byarkiv. Brev fra Idrettsforeningen "Skarp" til Tromsø formandskap, datert 4.2.1927. Arkiv etter Tromsø bykommune 1794-1964, Tromsø kommunale kinematografer/Kinostyret, arkivboks 1973, "Korrespondanse og saksdokument" 1922-39
- Tromsø byarkiv. Brev fra Tromsø kinostyre til Idretsforeningen "Skarp" datert 17.2.1927. Arkiv etter Tromsø bykommune 1794-1964, Tromsø kommunale kinematografer/Kinostyret, arkivboks 1973, "Korrespondanse og saksdokument" 1922-39
- Tromsø kommunale kinematograf. Tromsø kommunale kinematograf gjennom 35 år. Tromsø, 1951
- Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
- Ytreberg, Nils A. Tromsø bys historie, bind 3. Tromsø: Peder Norbye, 1971
|
Storgata 93b (Tromsø) inngår i prosjektet Historisk bykart for Tromsø og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |
Koordinater: 69.652168° N 18.958925° Ø
- ↑ Lov angaaende Adgang til at give dramatiske og andre offentlige Forestillinger med Videre - Lovdata, hentet 9.5.2025
- ↑ Lov angaaende Adgang til at give dramatiske og andre offentlige Forestillinger med Videre - Lovdata, hentet 9.5.2025
- ↑ Se Nistad, s. 31-51 for en beskrivelse av denne perioden.
- ↑ Nistad, s. 55
- ↑ Sitert i Tromsø kommunale kinematograf gjennom 35 år, s. 10-11
- ↑ Tromsø kommunale kinematograf gjennom 35 år, s. 13-16
- ↑ Hage og Bakke, "Verdensteatret (The Theatre of the World)"
- ↑ Ytreberg 1971, s. 249
- ↑ se brev fra Idrettsforeningen "Skarp" til Tromsø formandskap datert 4.2.1927 og brev fra Tromsø kinostyre til Idretsforeningen "Skarp" datert 17.2.1927
- ↑ Tromsø kommunale kinematograf gjennom 35 år, s. 59-62
- ↑ Tromsø kommunale kinematograf gjennom 35 år, s. 62
- ↑ Knudsen, 65-66. Notis i Tromsø lørdag 23.1.1943, s. 3
- ↑ Tromsø kommunale kinematograf gjennom 35 år, s. 63-64