Storjord nordre (Hamarøy gnr. 273)

Storjord nordre
Fylke:	Nordland (lulesamisk: Nordlánnda)
Kommune:	Hamarøy (lulesamisk: Hábmer)
Gnr.:	273

Storjord nordre er en matrikkelgård (gnr. 273) i Hamarøy kommune, på den nordlige siden av Bessfjorden. Her strekker grensene seg fra gnr. 72 Storjorden søndre i vest til Tysfjorden i øst. I nord går grensa mot gnr. 74 Leiknesbø østre.

Gårdsnavnet Storjorden går tilbake finner vi i eldre kilder i form av; Storiord 1661 og Stoerjord 1723. Navnet finner vi igjen flere steder i Nord-Norge. Det utledes trolig av at denne gården, i motsetning til det gjennomsnittlige rydningsbruket hadde store og slette landområder tilgjengelig til gårdsdrift.

Jorda på Storjord består av mineraljord fra isavleiring på tidligere havbunn, med sterke innslag med annen forvitringsjord og områder med organisk jord. Gården blir derfor regnet for å ha middels til høy bonitet.

Storjord i de eldste tider

Gårdene på Storjord, gnr. 72 Storjorden søndre og gnr. 73 Storjord nordre, må sees som ett gårdsbruk fram til siste del av 1600-tallet. Før denne tid var eiendommen ei stor finnerydning, hvor arkeologiske funn, som et gammelt jernsverd, flere bautasteiner og redskaper i skifer vitner om at folk har vært bosatt på Storjord i mer enn 1000 år.

Mulighetene som bød seg i Lofotfisket gjorde fiskerbondens drifts-måte lønnsom i våre nordligste områder fra senmiddelalderen av. Ikke bare sjøsamene, men også befolkningen i de sørlige delene av Norge søkte å kombinere det rike sesongfisket med tryggheten i husdyrhold-et. Fra 1600-tallet av startet nordmennenes bosettingsekspansjon innover i Tysfjorden. Områdene ytterst i fjorden ble først bebodd. Da de første nordmenn slo seg ned på Storjord ble jorda delt mellom innflytterne og lokalbefolkningen. Dette førte til et skille som i dag gjør seg utslag i at brukene er underlagt to ulike gårdsnummer, nr. 72 og 73 i matrikkelen.

De første innflyttere

Fra starten av 1600-tallet kan man se en tendens til at deler av finnerydninga på Storjord forble ubebodd. Dette dannet grunnlaget for at nordmenn kunne bosette seg her. Fra skattelistene i 1645 finner vi for første gang en norsk oppsitter. Dette året betalte Isach [Sach] Nielsen Storjord 2 pund fisk i leidangskatt. Fram mot 1659 figurerer han i kildene som eneste skatte-betaler på gården. Vi har ingen detaljer om Isachs familieliv, men ved innbetaling av koppskatten i 1646 ble det nedtegnet at han var bosatt på Storjord med ”hans quinde, ehn fostersøn [og] ett quindfolch”. Fra 1660 ser det ut til at Christohper Pedersen tok over skjøtet på Storjord nordre, først ½ våg [1 ½ pund] i 1660, dernest 2 ½ pund i 1661 og 1 våg [3 pund i 1667].

I 1661 ble det gjennomført en omfattende nedtegnelse av kongens eiendommer i Tysfjord. Landkommisjonen hadde følgende å berette: ”Stoerjord 2 ½ pund. Kongen eier och bygger. Christopher Persen 2 ½ pund. Kand ingen videre forhøjelse taale“. Ved matrikuleringa av gården i 1667 var, som tidligere nevnt, jordskylda likevel høynet med ½ pund. I protokollen kan en for øvrig lese at Christopher kunne så 1 ½ tønne korn, og at han av husdyr hadde 1 hest, 5 kyr, 2 kalver, 9 sauer og 6 geiter. Av skattelistene forstår vi at gården produserte reale mengder med korn og ost, for her ble betalt både kornskatt [3 fjerdinger] og osteskatt [10 skilling] i tillegg til den vanlige leidangskatten [1 pund]. Christopher Pedersen ble i 1894 gift med Inger Olsdatter, men allerede i 1697 måtte presten tilkalles for å besøke en svært syk Christopher hvis ”læber var borttæret”.

1700-tallet

I manntallet over Lødingen fra 1701 står Olle Steffensen oppført som eneste mannlige beboer av gården. Olle, som blir bokført med en alder av om lag 20 år, ble ikke værende lenge på Storjord. I fute-regnskapet for Lødingen i 1720 var skjøtet på eiendommen overtatt av Hans Pedersen, som svarte skatt for 1 pund 1 skilling i gården. Hans var også kongens leilending i 1723, da Stoerjord ble matrikulert for andre gang. Gården hadde nå ei total land-skyld på 2 pund 12 skilling. Skatteøkinga skyldtes trolig at her var både skog til brensel, og at man kunne føre en utsæd på i alt 2 tønner 1 ½ skjeppe korn. Av de forventede 9 lass høy man kunne høste var det for øvrig mulig å fø 1 hest, 4 kyr, 3 kalver og 12 sauer.

Vi har ingen detaljerte beskrivelser av familielivet til Hans Pedersen, noe som kan ha sammenheng med at oppholdet på Storjord trolig var over før utgangen av 1720-tallet. Fra tinget på Myklebostad i Tjelsund den 22. oktober 1728 vet vi at Hans Pedersen Storjord ble oppført med ei skyld til kjøpmannen i Bergen på 62 riksdaler. For manglende innbetalinger ble han bøtelagt med 2 riksdaler 1 pund 12 skilling. Domsavsigelsen markerte slutt-streken for Hans Pedersens gårdsdrift på Storjord. Over de neste femten årene lå jorda på gården brakk. Dette hang trolig sammen med en tiltagende slitasje på den bestående husmassen.

En ny start

Da Ole Olsen i 1743 tok Storjord til gressleie hadde Niels Larsen drevet gårdsbruket i stor fattigdom i noen år. Plassen var nå forlatt, og Ole, som var bosatt på Ytre Skarberg, kunne ta jorda i bruk. En viktig årsak til at gressleie var eneste alternativ, var at husene ikke hadde blitt tatt vare på av Niels Larsen, og at det meste var nedråtnet. Å gjenreise gården ville bli kostbart, men 29. oktober 1745 valgte Ole Olsen likevel å endre bygselen til å gjelde full drift.

Ole Olsen f. 1708, giftet seg i 1734 med Ane Larsdatter. Paret bosatte seg på Ytre Skarberg, og ble her foreldre til; Elisabeth f. 1735, Aarsil f. 1737, Gunnille f. 1738, Laurits f. 1740, og Malena f. 1743. Etter ankomsten på Storjord kom også; Margrete f. 1745, Knut f. 1750, Ane f. 1751, Ole f. 1754, og Peder f. 1754 til verden. Gjennom familiens ti første år på Storjord ble gården sakte men sikkert gjenreist både hva gjaldt hus og mark. I 1759 rammet sykdom gården, noe som resulterte i Ole Olsens død. Ved mann-tallet over Lødingen for 1762 var enka Ane Larsdatter og barna Lars, Elisabeth og Margrethe Storjords eneste beboere. I manntallet blir det notert at: ”enchen [er] meget svag og fattig”.

Hvem som var bosatt på Storjord i de neste tiårene er usikkert. Dette henger i stor grad sammen med at det eksisterte to matrikkelgårder med samme navn [i dag gnr. 72 og 73].

Brennevinshandel

Fra 1782 kjenner vi til at Nils Olsen og Svend Andersen Storjord ble tiltalt for ulovlig handel med brennevin og tobakk. Som i våre dager var det også den gang opp til myndighetene å utstede bevilg-ninger til slik handel, noe de to ikke hadde mottatt. Da saken kom opp på tinget ble Anders Henriksen Storjord, Peder Johansen Storjord og Kristan Amundsen [fra Storjord] stevnet som vitner. Amundsen kunne berette at han: ”har verken kjøpt eller sett noen kjøpe disse varer av de innstevnede, heller ikke sett at de har fått noen kvantitet av disse varer fra Bergen. Thi vel fikk vitnet nestleden nytt-årsaften 2 pegler brennevin til låns hos Svend Andersen, men dette leverte han tilbake in natura”. Ettersom ingen av vitnene hadde noe å utsette på Nils Olsen og Svend Andersen Storjord ble tiltalen trukket. I stedet ble deres angiver trukket for retten. Hvem dette var vet vi ikke, men man kan anta at det har ligget en annen tvist i bunnen.

1800-tallet

Ved inngangen til 1800-tallet hadde det etablerte seg et bruksmønster på Storjord hvor to oppsittere delte drifta mellom seg. Ved folketellinga i 1801 finner vi at Anders Johansen og Anders Henrichsen var bønder og beboere av gården. Sammen med konene Sidsel Amundsdatter og Susanna Paulsdatter ble jorda drevet med husdyr og korndyrking. I denne perioden ble store deler av den statlig eide jorda i Tysfjord lagt ut for salg. 5. august 1801 ble Sivert Johnsen tildelt skjøtet på halvdelen av eiendommen for 60 riksdaler. Pret etter solgte Sivert Storjord videre til Pastor Jacob Schytte for 80 riksdaler. I de påfølgende årene ble dermed brukerne av gården leilendinger under pastoren.

Fram mot 1820 ble det ene bruket lagt ned, og ved utarbeidelsen av forhandlingsprotokollen til matrikuleringa av gården i 1818 var Anders Johansen eneste oppsitter. Plassen hadde en utsæd på ½ rug og 2 tønner bygg, som ga 3 fold. Av husdyr finner vi i 1818 1 hest, 3 kyr, 2 kalver og 12 småfe på Storjord. Selv om husdyrholdet var mindre enn på de fleste nærliggende gårdene må dette sees i lys av at jordarten var regnet for dels sumpaktig og dels tørrlendt. Skogen og utmarksbeitet var i tillegg svært begrenset. Ettersom leilending Anders Johansen kunne skaffe fisk til daglig bordhold på fjorden, ble Storjord gitt proporsjonstallet 5. Dette var om lag det halve av sammenlignbare bruk. Anders drev trolig Storjord fram mot 1830-tallet. Med den nye leilending Benjamin Eriksen startet også den nyere epoken i gårdens historie.

STORJORD NORDRE

• Gnr. 73 Bnr. 1
• med 2,76 mark i skyld
• Matr.nr. 154 L.nr. 255
• med 3 ort 10 skilling i skyld

Gårdshistorie for Storjord nordre

Benjamin Eriksen giftet seg med Helvig Danielsdatter i 1833, og bosatte seg trolig på Storjord i samme periode. Her dannet paret grunnlaget for en framtid som selv-eiende bønder. Før den tid ble Helvig og Benjamin foreldre til barna; Mette Marie f. 1836, Daniel Elias f. 1838, Bergitha Gurina f. 1840, Anne Krobelin f. 1843, Jacob f. 1850, Malena Margretha f. 1847, og Jacob Bertheus Heggelund f. 1850.

Etter Jacob Schyttes bortgang hadde Rasmus Christensen på Sandtorgholmen vært eier av gnr. 73. I 1845 skiftet så eierskapet over til handels-mannens sønn Simon Kildahl Christensen, som 27. desember 1845 mottok skjøtet på ½ av lnr. 255 for 45 spesidaler. Ti år etter ble den privat- og statseide jorda formelt skylddelt, hvor lnr. 255b Storjorden nordre ble skilt ut med 1 ort 17 skilling i skyld. Etter skylddelinga valgte Simon Kildahl Christensen å selge lnr. 255a til lensmann Kjelsberg for 48 spesidaler. Lensmannen, som året før hadde mottatt kongeskjøte på den andre halvdelen av gården, satt dermed igjen som eneeier av Storjord nordre.

1860-tallet

Lnr. 255a var ved herredsbeskrivelsen i 1863 bosatt og drevet av leilending Benjamin Eriksen. Sammen med kona Helvig dyrket han i alt 26 dekar jord. Dette var nok til å så 1 ¼ tønne korn og sette 5 tønner med potet. Av åkrene kunne de også sanke nok høy til å fø 1 hest, 3 kyr og 8 sauer. Selv om gården hadde skog med en verdi av 5 spesidaler ble landskylda foreslått redusert med 5 prosent fordi utmarksbeitet var dårlig.

Ved folketellinga i 1865 var Benjamin Eriksen nylig blitt enkemann etter Helvig Danielsdatters bortgang. Sammen med sønnen Daniel og dattera Anne drev Benjamin gården med 1 hest, 4 kyr og 10 sauer. Familien dyrket også korn, og hadde en omfattende potetproduk-sjon. I tillegg til Daniel og Anne bodde sønnen Jacob fremdeles hos faren. I 1865 var også tjenestedrengene Peder Villumsen og Johan Torkildsen innlosjert på Storjord.

Etter Benjamin Eriksens bortgang i 1869 ble bygselen på gården overført til sønnen Daniel Benjaminsen. Daniel var nå gift med Anna Peroline Jonasdatter f. 1849. Etter overtakelsen av drifta ble paret foreldre til; Benedicte Helmine f. 1870, Peroline Marie f. 1872, Joachim Angell f. 1873, Jensine Andrea f. 1875, Bendict Høydal f. 1877, Johan Peter f. 1882, Jacob Olai f. 1884, Hans Johan Alf f. 1886, Anna Dorthea f. 1888, og Beret Sofie f. 1891. Fram til 1900-tallet var barnedødeligheten tidvis svært høy i Norge. Dette forklarer at familien bare talte fire personer ved folketellinga i 1875. Takket være tjenestehjelp fra Hans Pedersen og Pauline Pedersdatter klarte man likevel å holde oppe gårdsproduksjonen og holde 1 hest, 3 kyr og 11 sauer. Korndyrkinga og den ekstensive potetdyrkinga ble også videre-ført.

Selveiere på Storjord

Etter at barnedødeligheten gradvis ble redusert utover 1880-tallet økte barne-flokken hos Daniel og Anna. Som foreldre til seks barn innledet paret i 1887 forhandlinger med lensmann Kjelsberg og oppkjøp av gården. Skjøtet ble undertegnet 14. juli samme år med påtegnet kjøpesum 900,- kr. Ved folketellinga i 1900 ble dermed familien oppført som selveiende bønder med gårdsbruk og fiske som sine to hovednæringer. Sammen med de to eldste sønnene Bendikt og Johan drev Daniel fiske på heimsjøen og i Lofoten, mens Anna hadde ansvaret med å stelle huset.

27. mai 1908 overlot Daniel Benjamaminsen skjøtet på bnr. 1 Storjord nordre til sønnen Bendikt H. Danielsen for 1350,- kr og et årlig kår på 125,- kr. Ved folketellinga i 1910 var Bendikt fremdeles ungkar, og var bosatt på Storjord sammen med tjenestepika Georga Jensen, pleie-sønnen Arnoldus Karelsen, sin bror Johan og sine foreldre Daniel og Anna. Det ser ikke ut til å ha blitt foretatt noen vesentlige endringer i driftsmønsteret over de siste femti årene, for familien livnærte seg fremdeles av jordbruk og fiske.

Bendikt Danielsen var driver av bnr. 1 på Storjord fram til starten av 1940-tallet. Fra 29. oktober 1943 ble eien-dommen tilkjent datter Berit Danielsen for 10.000,- kr. Ved matrikuleringa av eiendommen i 1950 var Berit fremdeles eier.

Siden 1961 har Jann H. Skogvoll vært eier av det 2,76 mark store bnr. 1 under gnr. 73 Storjord nordre.

STORJORD NORDRE

• Gnr. 73 Bnr. 2
• med 1,28 mark i skyld
• Matr.nr. 154 L.nr. 255 b
• med 1 ort 7 skilling i skyld

Lnr. 255 b ble overført til privat eie som en av de siste eiendommene i Tysfjord. Først 6. september 1854 mottok lensmann Kjelsberg kongeskjøte på eiendommen for 25 spesidaler. Gården var på det tids-punktet en ikke-seksjonert del av lnr. 255, men 18. mai 1855 ble eiendommen skilt ut som eget bruk og lensmannen som eier. Som tidligere nevnt overtok Kjelsberg samtidig skjøtet på lnr. 255 a [bnr. 1], og ble dermed eneste jordeier på stedet. Første bruker av det utskilte bruket var Johan Danielsen. Johan f. 1828, ble gift med Beritte Marie Sørensdatter f. 1833, fra Botn i 1854. Fram til Berittes bortgang samme år, ble paret foreldre til; Jacob f. 1853, Jens Bendik Nikolai f. 1854 og Gurine Sofie f. 1854.

I 1859 giftet Johan seg på ny, nå med Karen Ane Andersdatter f. 1827, fra Leiknesbø i Tysfjord. Over de neste elleve årene fødte Karen barna; Birgithe Elisabeth f. 1858, Daniel Gerhard f. 1860, Magdalene Kathrine f. 1862, Anton Ingemand f. 1863, Eilert Kristian f. 1865, Nils Andreas f. 1866, Ingeborg Anna f. 1867, og Konrad Berg f. 1870.

1860-tallet

Herredsbeskrivelsen over Lødinge fra 1863 forteller oss at lnr. 255 b ble drevet av Johan Danielsen med 24 dekar dyrket åker og eng. Dette var tilstrekkelig til å så ½ tønne korn, 2 tønner poteter og høste for til 1 hest, 3 kyr og 6 sauer. Som for de andre gården på Storjord var havnegangen utilstrekkelig på lnr. 255 b, og skogen ble taksert til bare 5 spesidaler. Det ble derfor foreslått å redusere landskylda til 2 ort 3 skilling, men skatteletten ble aldri gjennomført.

I 1865 forteller folketellinga at Johan Danielsen var fisker og husmann med jord, og at han forpaktet eiendommen på ”Sjaanæs”. Her var han bosatt sammen med kona Karen og deres syv barn, og kombinerte et daglig liv på havet med et husdyrhold av 1 hest, 3 kyr og 12 sauer. Som en av svært få husstander dyrket ikke familien på Sjånes verken korn eller poteter.

1870-tallet

Johan og Karen drev Sjånes som husmenn fram til 2. oktober 1873, da Bendik Normanns Enke solgte dem skjøtet på gården for 90 spesidaler. Med oppkjøpet av lnr. 255b ble drifta ekstensivert. Ved folketelling kan vi observere dette gjennom en tiltagende dyrking av både bygg, havre og store mengder poteter. Selv om man ikke hadde en hest til å ta de tyngste lassene var storfebeholdningen den samme, og antallet sauer var økt til 16.

Etter Johans bortgang i 1881 ble skjøtet på eiendommen gitt til sønnen Jens Bendik Nikolai Johansen f. 1858, for 600,- kr og kår til hans stemor Karen av en årlig verdi av 120,- kr.

Jens Bendik giftet seg med Hanna Mathilde Olsdatter i 1884. Paret slo seg ned på Storjord, og ble foreldre til barna; Antonette Juliane Bertine f. 1885, Daniel f. 1886, Petra Lovise f. 1889, Martin Olai f. 1890, Olea Kristine f. 1892, og Herman Jentoft Berg f. 1898. I familiens tid på gården finner vi ingen større endringer av bruksmønsteret, men etter hvert som teknologien i fiskeriene utviklet seg spilte inntektene herifra en stadig viktigere rolle.

Ved folketellinga besto bnr. 2 av to husstander. Jens Bendik Johansen og Mathilde Olsdatter var plassens selveiende bønder sammen med tre av barna. I den andre husstanden finner vi Kristen Jakobsen og kona Anne. Anne hadde sitt fulle hyre som husmor, mens Kristen var fisker og snekkerarbeider. I 1915 og 1920 ble det skilt ut to parseller fra bnr. 2, som til sammen utgjorde det 0,16 mark store bnr. 3 Solberg. 20. mai 1920 fikk Kristen B. Jakobsen kjøpe eiendommen av Martin Jensen for 455,- kr. Tida som husmann på Storjord var dermed over.

Storjord i den nyeste tid

Fra mellomkrigstida gikk bnr. 2 Storjord nordre inn i en ny epoke. Fiskeriene hadde nå tatt over som viktigste inntektskilde for de fleste fiskebønder, og stadig større del av ungdommen kunne starte opp med fiske uten å være jordeiere. På Storjord fikk dette utslag i ei stadig kraftigere oppdeling av jorda. Mellom 1920 og 1929 ble bnr. 4 Solberg, bnr. 5 Nyrud og bnr. 6 Nyrud skilt ut med totalt 0,20 mark i skyld.

Jens Johansens sønn Martin Olay Jenssen, som hadde vært grunneier siden 1918, ble gift med Astrid Oline Danielsen f. 1897, i 1916. I de påfølgende årene kom barna Evelyn f. 1917, Asmund Andreas f. 1919, Emmy Josefine f. 1920, Aron f. 1924, Martin f. 1926, og Odd Martin f. 1929, til verden. Etter Astrids bortgang i 1930, giftet Martin seg på nytt i 1935, med Lovise Marie Jacobsen f. 1896 fra Storjord. Paret ble foreldre til døtrene Gerd f. 1936, og Edit Helene f. 1938.

Ved nedtegnelsen av prøvematrik-kelen i 1950 var Martin Jenssen fremdeles eier og bruker av det 0,85 mark store bruket. Siden 1989 har Gunnar Arnt Jenssen f. 1947, Martin Jenssens barnebarn, vært eier av gnr. 73, bnr. 2 Storjord nordre.

Andre bruksdelinger

Fram til 1970-tallet var jorda på gnr. 73 Storjord nordre relativt samlet på få bruk, med ”kun” 9 selvstendige eiendommer. Takket være en ekstensiv byggeaktivitet på 1970-tallet satt man igjen med 16 bruk ved inngangen til 1980-tallet. I løpet av det påfølgende tiåret fikk vi den bruks-strukturen som man finner ved inngangen til det 21. århundret. I 1989 ble det foreløpig siste bruket skilt ut, noe som pr. 2009 ga gnr. 73 Storjord nordre 21 selvstendige eiendommer og bruk.

Referanser

Storjord nordre (Hamarøy gnr. 273) er basert på en artikkel i Tysfjords gårds- og slektshistorie av Isak Kjerpeseth Hassel, og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Den digitale utgaven av boka er lagt ut av ansatte i Hamarøy kommune, i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen