Straumhella (Tromsø)
Straumhella i Tromsø kommune er et statlig sikra friluftsområde om lag 30 km utenfor Tromsø sentrum. Området kalles oftest bare «Hella» og er et populært utfartssted.
Historisk bakgrunn
På 1950-tallet kjøpte Tromsø Arbeiderforening opp arealer ved Straumhella, og senere ble flere rivningstruede bygninger fra "Gamle Tromsø" flyttet til stedet slik at de skulle bli tatt vare på for de kommende generasjoner.
Den 9. juni 1960 var det en artikkel med tittelen «Alle tiders utfartssted skapes ved Rystraumen” i avisa Nordlys. Erling Bangsund ble intervjuet og sa blant annet følgende til avisen den gang. – For noen år tilbake dro jeg utover hit i den hensikt å kjøpe meg ei hyttetomt. Mens jeg underhandlet med en av grunneierne kom det for meg at saka sikkert kunne ha interesse for vår forening. Det må kunne opparbeides et større utfartssted her med adgang for alle friluftsinteresserte. Styret ga meg fullmakt til å erverve 10 mål for foreningens regning. Vedtaket var imidlertid formet slik at jeg samtidig fikk en utvidet myndighet til å underhandle om kjøp av mer grunn. I dag disponerer vi over et areal på i alt 234 mål fordelt på eiendommen Hella og Skavberg " sa Bangsund i intervju til avisa Nordlys i 1960.
På 1960-tallet var det flere gamle hus i Tromsø som var rivningstruet, og Erling Bangsund mente at disse best kunne bli tatt vare på ved å flytte de ut av byen. Tromsø Arbeiderforening tok på seg ansvaret for å ivareta Tromsøs eldre bebyggelse, og det ble foreslått å flytte flere eldre hus utover til Straumhella. I en artikkel i avisa Tromsø datert den 18. mai 1964, står det følgende - Hittil har man konsentrert seg om å berge mest mulig over til Straumhella - og det later til at alle er enig om at det er uhyre kulturelt verdifullt oppgave når de ser hva som er utrettet allerede der ute. Og kan nikke gjenkjennende til de gamle bymerker og se på dem med nye kjærlighetens øyne når de står restaurert og gjenskapt ute på Kvaløya.
Gjennom Arbeiderforeningen fikk disse husene en ny mulighet, og i juli 1962 ble Hella offisielt åpnet. Husene ble plassert i ei gate som fikk navnet” Tromsøgata”, og ble leid ut som feriehus til turister og Tromsøfolk. På åpningsdagen hadde over 1500 mennesker tatt turen ut til Straumhella for å overvære denne begivenheten. Det var folkevandring til Straumhellas innvielse som friluftsområde sto det i Nordlys den 10. juli 1962.
I 1967 ble legatet Straumhella etablert for å ta vare på Hella som et friområde, og Arbeiderforeningen og Tromsø kommune var enige om vedtektene som innebar at eiendommene ved Rystraumen skulle overdras vederlagsfritt til legat Straumhella. Betingelsen var at området skulle brukes som friområde i framtida.
Samisk historie
Fram til 1922 foregikk reinflyttingen mellom vinterbeiter i innlandet på svensk side og vår- og sommerbeiter på øyene med svømming over Rávdnji / Rystraumen. Strømmen har gitt navn til hele det omkringliggende landskapet på både samisk og norsk: Rávdnjeluokta / Straumsbukta, Rávdnjevággi / Straumsdalen, Rávdnjemuotki / Straumseidet. Straumhella lå helt sentralt i forhold til flytteveien. Her svømte reinen i land. Herfra ble flokker drevet på beite på forskjellige steder på Sállir / Kvaløya av siidaene som holdt til der, og videre til de andre øyene av andre siidaer Reinen kom i land ved Hella etter å ha svømt over Rystraumen. Reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Sverige av 1919 førte til at de fleste reindriftssamene på øyene med vinterbeite på svensk side, mistet beiterett til sommerbeite på norsk side og ble på denne måten fratatt de gamle sommerbeiteområdene på øyene. De få familiene med tilknytning til øyene som ble værende på norsk side, måtte begynne med helårsdrift. Flyttingen over Rávdnji / Rystraumen opphørte.
Straumhella i dag
Hella er et populært utfartssted, og en viktig attraksjon, og stedet kan beskrives som et unikt friområde med fine svaberg ut mot Rystraumen. I straumen er det et rikt fiskeliv, og mengden av småsei, torsk og andre fiskearter gjør stedet til en attraktiv fiskeplass. Disse gode fiskemulighetene, og aktiviteter som er relatert til dette utgjør kjernen av det som gjør området populært, sammen med fin utsikt mot Bentsjordtinden, Ryøya, de gamle husene og andre kulturminner i området. Området eies av Tromsø kommune, og er et statlig sikra friluftsområde.
Kilder
- Forvaltningsplan for statlig sikra friluftsområde i Tromsø, Straumhella (Hella) 2020 – 2025, Tromsø kommune
- Sametinget, uttalelse til forvaltningsplan for Straumhella, statlig sikrede friluftsområde Sametinget Kulturminneundersøkelser Rávdnjevággi/ Finnheia, Sállir/ Kvaløya, Tromsø kommune Geassi/Sommeren 2018 Ved Stine Benedicte Sveen og Elin Anna Labba
- Et innblikk i Hella - og nærområdets historie, Gro Agnethe Stokke, Tromsø kommune
- Straumhella - Digitalt Museum, Gro Agnethe Stokke