Hebridene

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Sudrøyene)
Hopp til navigering Hopp til søk

Hebridene (norrønt Suðreyjar, Sudrøyene eller Suderøyene) er ei øygruppe utafor vestkysten av Skottland og inngår i de britiske øyer. De var i vikingtida og deler av middelalderen under norsk herredømme, og regnes som en det av Norgesveldet.

Den tidligste befolkningen man kjenner på øyene er piktern. Da irene erobret det vestlige Skottland tok de også Hebridene. Øyene ble kristnet av St. Columba, som grunnla klosteret Iona. Vikingraidene begynte på slutten av 700-tallet, og på 800-tallet begynte en etter forholdene stor innvandring av nordmenn. En betydelig andel av stedsnavnene på øyene, spesielt på de Ytre Hebridene, er av norrønt opphav.

Under Magnus Berrføtt ble norsk styre definitivt etablert, men den norske overhøyheten ble i praksis bare håndhevet gjennom innkreving av skatt i form av en lensavgift hver gang Norge fikk en ny konge. Under Håkon IV Håkonsson angrep skottene Hebridene, og Håkon sendte krigstog til Skottland. Ved freden i Perth 1266 avsto Magnus Lagabøte Hebridene mot en årlig avgift på 4000 mark sølv. I den kirkelige inndeling opphørte Hebridene å ligge under Nidaros erkebispedømme i 1348. Christian I oppga formelt Hebridene, som siden har vært en del av Skottland.

Kilder