Sulebru under Riggesum (Hobøl gnr. 51)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
2015 Sulebru 22. november. Foto: Gunnar A. Hjorthaug

Sulebru var en husmannsplass under Riggesum gård gnr. 51 i tidligere Hobøl, nå gnr. 851 Indre Østfold kommune.

Sulebru var en skysstasjon mellom Christiania, Kråkstad  og Stockhom. Stedet er nevnt på et kart av 1716, Karl den 12`s ferd mot Christiania og nevnt av Wilse i hans reisebeskrivelser på 1790-tallet. Sulebru er nå leid av Hobøl Historielag og er en del av Hobøl Museum som inneholder Kristian Haskilts samlinger.

Navn, beliggenhet og utvei

Sulebru er navnet på den gamle brua over Hobølelva. Her gikk den gamle veien som var en del av kongeveien mellom Christiania og Stockholm. Sulebru ligger tett opp til den nye Hobøl bro som er en del av E 18.

1804 Sulebru Jægerkorpskart. Statens Kartverk Historiske kart.

Plassen var allerede i 1723 nevnt som husmannsplass under Riggesum med navnet Sullebroe. Andre ulike skriveformer er Sulebrud 1737 kb, Sulebroe 1786 jb, Siuellebroe 1773 kb, Sullebrue 1777, Sulebrue 1779, Sulebry 1786, Soelibroe hpl 1808, Sulebru hpl 1817, Sulue Broe 1823, Sulebro 1865,1875. Navn drøftingen kan tyde på at forleddet kommer av súl en stolpe eller støtte som har en krave oventil. Ut fra denne betydningen av "støttestolpe" vil Sulebru rimelig kunne forklares ut fra en spesiell byggemåte for brua og et karakteristisk utseende med bærende og støttende suler som fundament eller støttepillarer. (Kåre Hoel)

Invar Hoff: Navnet på plassen:

«På bygdemål uttales det Sulebru eller Sulubru, begge med tykk L.

Den gamle Christiania-veien går like forbi Sulebru. Det var hvilestue der før den nye veien i Fosshellinga ble bygget litt før 1860.

De hadde også sjenkerett der. I uthuset var det et særskilt, tømret lite stallrom som het Prinsestallen. Det var beregnet til prinsens eller kongens hest når han for denne veien.

Veien ble også kalt Svenskeveien. Kristian Haskilt sa at hans tippoldefar opplevde svensker som drev gåseflokker der forbi, når de skulle til Christiania og selge dem på torvet. Da var det visst et svare leven på disse gjessene, så driften kunne høres lang lei.»

Drift, utsæd og dyr

1723 Sulebru. Sullebroe m/Hans Pedersen, sår 3 qv. havre,

1865 På Sulebru ble det dyrket 1/4 t hvete, 1/2 t rug, 1/2 t bygg, 5 t havre og 6 t poteter. De hadde en hest, fire kuer og fire sauer.[1]

1875 Dette året var det sådd: rug, bygg, havre og satt poteter. Plassen hadde en hest, et føll, tre kuer, to kalver og tre sauer.[2]

1900 Korn/potet, krøtter og høner. De hadde frukthage

Bygninger

Takst 1921[3]

Stuebygning oppført av laftet tømmer, er utvendig bordkledd og har tak tekket med flis og krummet teglstein. Bygningen er 9, meter lang, 7,8 meter bred og har 2,5 meter høyde til taket. Inneholder kjøkken, stue, og kammers samt gang. I bygningen er det pipe, komfyr og to ovner. Bygningen hviler på en gråstenmur. Innlagt elektrisk lys. Takst kr 8.000. Herav for undermur kr 600.- og ovner kr 500.-

Ladebygning. 20,5 m i nord for stuebygningen. Oppført av bindingsverk og utvendig bordkledt, tekket med flis og krum teglsten. 13 m lang og 11,5 m bred og 2,7 m  høy til gesimsen. Inneholder lade og to laderum, Inlagt elektrisk lys. Bygningen hvilder på gåstenspillarer. takst kr. 4.500

Stall, vegg i vegg med låvens østre ende. Oppført av laftet tømmer, utvendig bordkledt, tekket med flis og sten. 4,8 m lang, 5,4 m bred og 2,4 m høyi til taket.  Inneholder gang og to spiltau.  Bygningen hviler på gråstensmur. Innlagt elektrisk lys. Takst kr. 1000.-

Fjøs, vegg i vegg med låvens vestre ende. Oppført av laftet tømmer, utvendig bordkledt, tekket med flis og sten. 8,4 m lang, 6,2 m bred og 2,4 m høy til taket. Innlagt elektrisk lys. Bygningen hviler på pillarer. Takst kr. 2.500.

Vogn og vedskurbygning. 5,30 m i syd for stallen. Oppført av bindingsverk og utvendigbordkledt. Tekket med flis og teglsten. 9 m lang og 5,8 m bred og 3 m høi til gesimsen. Inneholder to rum. Innlagt elektrisk lys. Bygningen hviler på stenpillarer. Takst kr 1.600

Kjelleroverbygning 5,2 m vest for stuebygningen Oppført av bindingsverk og utvendigbordkledt. Tekket med flis og teglsten. 3,6  m lang og 4,5 m bred og 2 m høi til taket. Inneholder et rum. takst kr 300.-

Folkene på plassen

1723 Sullebroe m/Hans Pedersen

1801 Husmannsfamilier under Riggesum[4]

1825 - 1862 Ole Bentsen f.1791 fra Tonnerud i Spydeberg ble i 1924 gift med Helene Christiansdatter fra Fosspl. Hobøl.

Ole og Helene sine barn:

  1. Christian Olsen f.1825 på Sulebroe
  2. Berthe Mathea f.1828
  3. Andreas Olsen f.1830 på Sulebroe
  4. Karen Olsdatter f.1833 på Sulebru. Ble gift med Christian Evensen
  5. Laurits Olsen f.1837 på Sulebru

1856 - 1862 Christian Evensen, husmand ble i 1853 gift med Karen Olsdatter.

Christian og Karen sine barn:

  1. Ole Edvard Christiansen f.1853
  2. Bernt Sigvard Christiansen f.1856
  3. Karen Helene f.1859
  • Jim Johnson fra Amerika besøkte Hobøl i september 1993. Hans oldefar, Bernt Sigvard Christiansen, var født på Sulebru i 1856

1865 Laurits Jensen f. 1835 i Hobøl - på Rydningsplads - Han er ugift husfar. "Husmand med Jord Snedker".

  • Magrethe Larsdatter f.1812 i Hobøl « Hans mor er enke og bestyrer husholdningen"
  • Siegvart Jensen f.1830 i Hobøl. husfarens bror. «er sin Broder behjelpelig»
  • Oline Jensdatter f.1839 i Hobøl, husfarens søster
  • Augusta Jensdatter 1846 i Hobøl, husfarens søster

1875 Sigvard Jensen f.1831 i Hobøl. Husfar. "Husmand med Jord". [5]

  • Margrete Larsdatter f.1803 i Tomter -Hobøl. Husfarens mor. "Forsørges av børnene"
  • Laurits Jensen f.1836 er snekker og hjulmaker. Husfarens bror
  • Oline Jensdatter f.1840 Husfarens søster
  • Augusta Olava Jensdatter f.1847. Husfarens søster


1900 Henrik Eriksen (1857-1941) i Hobøl "Husmand med Jord-jordbruksarbeide". Han var gift med Hanna Kristiansd. f.1857 i Hobøl.

De bodde tidligere under Rygge.

1910 Henrik Eriksen f. 1857 er nå forpagter, og jordbruksarbeider. Hanna Kristiansdatter f. 1857 er forpagterkone. Sulebro (plads) .[6]

I 1920 er Henrik og Hanna bosatt på Vestre Klingenberg. Henrik er da maskinist på dampsager.

Fotnoter